Fra ord til liv mars 2010

Har du noen gang følt behov for hjelp og samtidig hatt følelsen av at ingen kan komme deg til unnsetning?

Så kan det hende at du vender deg mot En eller annen som kan muliggjøre det som virker umulig for deg. Denne "En eller annen" heter Jesus. Hør hva han sier:

"Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere" (Matt. 17,20).

Riktignok må uttrykket "flytte fjell" ikke tas bokstavelig. Jesus lover ikke disiplene at de skal få makt til å utrette spektakulære undere for å forbløffe menneskemengdene.

I løpet av Kirkens historie vil du faktisk ikke finne en eneste helgen som, gjennom sin tro, har flyttet fjell, så vidt jeg vet. Gianna Beretta Molla Pier Giorgio Frassati Chiara Luce

Om Jesus med vilje uttrykker seg i sterke ordelag, er det for å få disiplene til virkelig å forstå at ingen ting er umulig for den som har tro.

Hvert eneste mirakel Jesus utførte, direkte eller gjennom sine nærmeste, har alltid hatt for øye Guds rike, Evangeliet eller menneskets frelse. Å flytte et fjell vil ikke kunne tjene denne hensikten.

Sammenlikningen med "sennepsfrøet" antyder at den tro Jesus ber deg om, ikke er et spørsmål om kvantitet, men om ekthet: en tro som utelukkende baserer seg på Gud og ikke på dine egne ferdigheter.

Hvis du blir grepet av tvil, hvis du får en nølende tro, viser det at din tillit til Gud ennå ikke er fullstendig. Om troen er svak og lite fruktbar, støtter den seg fremdeles for mye på egen styrke og menneskelig logikk.

Den som, derimot, forlater seg totalt på Gud, lar ham få handle og... for Gud er ingen ting umulig. Det Jesus forlanger av sine disipler, det er nettopp en holdning fylt av tillit, som gjør det mulig for Gud selv å manifestere sin makt.

Og denne troen, som er i stand til å flytte fjell, er på ingen måte forbeholdt noen få ekstraordinære mennesker. Alle troende kan og bør oppnå den.

"Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere" (Matt 17,20).

Man tror at Jesus ga disse ordene til disiplene på den tiden de ble sendt ut for å misjonere.

Det er lett å miste motet og bli redd dersom man opplever seg som en liten og dårlig forberedt flokk uten spesielle formidlingsevner og skal bringe Evangeliets sannhet ut til utallige menneskemengder.

Det er lett å miste motet når man står overfor folk som interesserer seg for alt annet enn Guds rike. Oppgaven synes umulig.

Og det er her Jesus forsikrer sine egne om at de med tro kan "flytte fjellene" av likegyldighet og manglende interesse i denne verden. Dersom de har tro, vil ingen ting være umulig for dem.

Denne setningen kan også overføres til alle andre forhold i livet, forutsatt at de er i overensstemmelse med Evangeliets utbredelse og menneskenes frelse.

De uoverstigelige vanskene kan frembringe en fristelse i oss: Vi kan la være å vende oss mot Gud. Vår menneskelige logikk sier: La oss droppe alle illusjoner, det er fåfengt å håpe. Men Jesus anmoder oss om ikke å miste motet og vende oss mot Gud i tillit. På sin side vil han bønnhøre oss, på den eller den andre måten.

Dette fikk en ung utenlandsk pike, Lella, erfare etter at hun nettopp hadde begynt i nytt arbeid i Flandern.

På grunn av språkvanskene følte hun seg nå isolert og motløs blant folk som hun hadde ønsket bare å tjene i kjærlighet.

Hun hadde trodd hun gjorde rett, da hun lærte seg fransk for å kunne snakke med sine arbeidskamerater, men hun forstod fort at flamsktalende bare studerer fransk på skolen, men slett ikke gjerne vil snakke språket.

Mange ganger hadde hun prøvd å flytte dette fjellet av kommunikasjonsvansker som isolerte henne fra de andre. Hva kunne hun gjøre for sine arbeidskamerater?

En av dem, Godelieve, trakk seg en dag tilbake til rommet sitt i tårer, uten å delta i måltidet. Lella ville så gjerne ha banket på døren hennes, snakket med henne, prøvd å hjelpe henne. Men hun droppet det, atter en gang overmannet av tanken på språkbarrieren.

Om morgenen dagen etter bega hun seg til kirken. Der tok hun plass bakerst i kirken. Hun kunne ikke holde gråten tilbake. Kirken var det eneste stedet hvor det ikke var nødvendig å snakke et annet språk, ikke engang var det nødvendig å forklare seg. Jesus var der, han hørte henne hinsides ordene. Denne vissheten ga henne mot. Hun spurte Jesus bekymret: "Hvorfor kan jeg ikke dele med andre deres lidelser, si til dem det som du har latt meg forstå, at du har forvandelt hver lidelse til kjærlighet?"

Blikket hennes falt på dagens evangelium. Hun leste: "Vær frimodige! Jeg har seiret over verden" (Joh. 16,33). Disse ordene ga henne en stor fred.

Da hun kom hjem fra kirken, begynte hun å forberede frokost sammen med Annj, den unge piken som hadde ansvar for husarbeidet. Godelieve var førstemann til å komme ned fra rommet sitt for å ta med seg kaffen sin. I all hast for ikke å møte noen. Men plutselig stoppet hun. Freden fra Lella hadde også grepet henne dypt, på en sterkere måte enn noen ord.

Fra da av sluttet Godelieve seg til Lella og anstrengte seg for å snakke fransk. Hun sa: "Det er ikke nødvendig at du snakker til meg. I dag var det ditt liv som sa til meg: 'Elsk, du også!'" Fjellet hadde flyttet seg.

“Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen. Tekst: Chiara Lubich, Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’OminaAnna LolloPlacido D’Omina (Sicilia - Italia) Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over. På internet: Oversatt i forskjellige språk: "Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere" (Matt 17,20).