Systemstabilitet Spenningsstabilitet Høgskolen i Agder Grimstad ENE 202 – våren 2006
Tolkning Kurvene i P/V diagrammet viser spenningen over lasten som funksjon av overført aktiv ved ulike effektfaktorer Belastningen er en variabel impedans Linjereaktansen er konstant Grensen for spenningskollaps er lavere ved lave effektfaktorer på lasten I tillegg til dette vil en stiv last gjøre forholdene værre sammenlignet med en last som avtar med spenningen
Trinnkoblere Når belastningen er så stor at dV/dP begynner å vokse raskt vil transformatorenes trinnkoblere forsterke problemet Trinnkoblerne vil forsøke å heve spenningen ved å trinne ned Dermed øker belastningen og spenningsfallet i linja øker
Utfall av parallelle linjer La oss tenke oss at Z i kretsen er tre parallelle overføringslinjer og at en av de tre linjene faller ut: Impedansen i kretsen øker med 1/3 og kapasitansen i linjene minker med 1/3 Dermed øker I2X spenningsfallet i linjene og cosφ går ned Kretsen beveger seg dermed nærmere grensen for spenningsustabilitet
Belastningene virkning på spenningen Belastninger har ulik P/V karakteristikk Lys og panelovner som er i hovedsak resistive vil trekke mindre effekt når spenningen går ned Asynkronmotorer og utstyr som styres av kraftelektronikk kan fortsette å trekke den samme effekten selv om spenningen går ned – dermed øker strømmen og spenningsfallet
Asynkronmotorens karakteristikk Belastningen vil normalt bestå av en ganske stor andel av asynkronmotorer
Lokal kraftproduksjon Lokal kraftproduksjon nær belastningen vil kompensere med å produsere mer reaktiv effekt og holde spenningen oppe SVC eller parallellkondensatorbatterier vil også holde spenningen oppe ved å produsere reaktiv effekt
Konklusjon Spenningskollaps er et fenomen vil skal være oppmerksom på, men som det i de fleste tilfeller kan gjøres noe med uten store kostnader På svært høye spenningsnivåer er dette en komplisert problemstilling som det er knyttet store kostnader til