Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)

Presentasjon om: "Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Mekanisk (generator) lysstrøm (solcelle) Ri R E

2 Likestrøm forts. Så lenge strømmen ikke skifter retning, har vi en likestrøm, selv om den varierer. Skifter derimot strømmen retning, da har vi en vekselstrøm.

3 Kraftlinjer og elektrisk felt
Strømførende leder feltet avtar med avstanden fra lederen Kraftlinjene gir en magnetisk fluks Tettheten på feltet avgjør styrken, flukstetthet

4 Elektromagnet Det er tre måter å øke feltet på: Øke antall vindinger
Øke strømmen Føre inn en jernkjerne Dess større kondensator og høyere spenning, mer ladning blir det på kondensatoren.

5 Mekanisk – ems (s. 23) e=B·v·l·n e=ems B=flukstetthet v=hastigheten fluksen endrer seg med l=lengden av sløyfa i magnetfeltet n=antall tørn

6 Generering av vekselspenning

7 Enfasevekselstrøm - begreper
Periode T=1/f (s) Frekvens f=1/T (Hz, 1/s) Amplitudeverdi (peak) û Topp til topp (peak-peak) utt upp Effektivverdi Middelverdi Gjennomsnittsverdi Eksempel for å vise hvor stort areal og kort avstand som må til for å få en hvis størrelse på kondensatoren.

8 Enfasevekselstrøm

9 Viser (s.25)

10 Resistoren – resistiv belastning
Ohms og kirchoffs lover gjelder også for vekselstrøm. Når belastningen er resistiv, brukes de nøyaktig som ved likestrøm. Kopler vi inn en belastning som ikke er resistiv, må vi ta hensyn til faseforskyvning. (Strømmen settes som referanse)!

11 Aktiv effekt For likespenning har vi P=UR·I
Det samme gjelder for vekselstrøm, men det er effektivverdien av strømmen og spenningen vi snakker om! Den effekten som blir utviklet i en resestive belastning kaller vi aktiv effekt

12 Kondensatoren - kapasitiv belastning
Spenningen kommer 90° etter strømmen

13 Kondensatoren – reaktiv effekt
Effekt er et produkt av strøm og spenning. For en kondensator er spenningen maks når strømmen er null og omvendt. Kondensatoren virker kun som en lagringsstasjon for ladninger. Vi sier at effekten i kondensatoren er reaktiv. Reaktiv er motsatte av aktiv og vi kan ikke få reaktiv effekt til å utføre arbeid. QC=UC·IC(VAr)

14 Kondensatoren – reaktans
Den type motstand kondensatoren utgjør i vekselstrømkretser, kaller vi kapasitiv reaktans. I formler brukes betegnelsen XC. Ohms lov for kondensator blir da: UC=IC·XC Videre har vi: XC=1/(·C) eller, XC=1/(2··f·C) (= 2··f)

15 Spolen – induktiv belastning
Spenningen ligger 90° foran strømmen

16 Spolen – reaktiv effekt
Det samme gjelder for spole som for kondensatoren, men her er det et felt i stedet for ladninger. Vi har: QL=UL·IL(VAr)

17 Spolen – reaktans Den type motstand spolen utgjør i vekselstrømkretser, kaller vi induktiv reaktans. I formler brukes betegnelsen XL. Ohms lov for spolen blir da: UL=IL·XL Videre har vi: XL=·L eller, XL=2··f·L (= 2··f)