Fosfor - en framtidig knapphetsressurs

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Biogass – hvordan bør biogass- satsningen i fylket styrkes? Henrik Lystad Biogasskonferanse for Østfold Sarpsborg, 23. mai 2013.
Advertisements

Norges Bondelag - vi lager maten din
Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor
Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
Utfordringer knyttet til utnyttelse av verdens fosforreserver
Hva skjer med BA-avfallet etter at det har forlatt byggeplassen?
Biogass i Østfold – Ved Martha Mjølnerød Leder i Østfold Bondelag Østfoldlandbruket er med!!
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken?
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Optimalisert næringsinnhold i fôret
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
Avløpsslam som fosforressurs
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Matvaresikkerhet og jordvern
Hvordan bør vi bruke fosforreservene?
Økologisk landbruk - miljøeffekter
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Tormod Briseid, Bioforsk
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Biogasskonferanse Mulighetsanalyse for biogassutbygging Indre Østfold, Rakkekstad og Halden 23. mai 2013 Re Bioconsult – Ivar Sørby.
SIB5002 BM2 - Miljøteknikk: ”Håndtering og behandling av avfall” v/ Aage Heie, Inst. for vassbygging, NTNU, og InterConsult Group ASALysark 1 Avfallshåndtering.
Fremtidens matproduksjon
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør.
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Vil avløpsslam redusere verdien på produktet?
Kornproduksjon – landbrukspolitisk og markedsmessig balansering
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Varmepumpe.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Korn- og kraftforpolitikken; hvordan fungerer kornordningen
Nitrat i salat og spinat Anne Lene Malmer, Lier og omegn forsøksring.
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Steinmel - gjødsel, jordforbedringsmiddel eller vekstmedium?
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Bærekraftig utvikling - miljø
Ressursoptimalisering eller problemløsning
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Fremtidens matproduksjon
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Bruk av lett forurenset betong
Tillegg til plansjer Midt-Norge. Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Litt biff – mye.
TBT – kilder og tiltak. Christian Dons, foredrag Miljøringen
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
Avlingsnivå i grovfôrdyrkinga – hvorfor er det viktig å vite? 1.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arctic Food – Best i verden! Er det en myte, eller kan det dokumenteres? Nordområdekonferansen 2007 Bodø 8.-9.november Espen Haugland Bioforsk Nord.
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering. Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Regionalt miljøprogram
Et bærekraftig renseanlegg?
MOVARs arbeid med avløpslam – NV Bransjenorm for avløpsslam
Utskrift av presentasjonen:

Fosfor - en framtidig knapphetsressurs Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Plantemøtet Østlandet, 8. februar 2006

Fosfor – et livsnødvendig næringsstoff Konsentrasjoner i ulike medier Biomasse 1 % Jordskorpa 0,1 % Havvann 0,07 mg/kg Ferskvann 0,02 mg/kg

Fosforets kretsløp Konsumert av dyr og mennesker Opptak i planter Ekskrementer tilbake til jord Frigjøring fra jord

Fra lukket kretsløp til ensidig gjennomstrømming Rense-anlegg Planter Forbrenning av slam Bergverk Gjødsel og dyrefôr Grunn eller bygningsmaterialer Slakteriavfall Deponier Husdyr Stofftap fra intensivt landbruk Overflate-vann

Uttapping av fosforressursene

Verdens reserver av forforholdig malm. Megatonn Varighet dagens forbruk Produksjon 2002 Reserver totalt* Økonomisk drivverdig USA 36 4 000 1 000 28 Australia 2,0 1 200 77 39 Brasil 4,9 260 53 Kina 23 13 000 6 600 287 Israel 3,5 800 180 51 Jordan 7,2 1 700 900 125 Marokko/Vest-Sahara 21 000 5 700 248 Russland 11 200 18 Sør-Afrika 2,9 2 500 1 500 517 Andre land 22 3 600 1 583 12 Verden totalt 138 50 000 18 000 130 *Omfatter også marginale, ulønnsomme og forurensede forekomster

Forbruket av P ventes å øke Forbruket av mat vil øke: Befolkningsøkning Omlegging av kosthold i ”nyrike regioner” Sterk binding av fosfor i tropisk jordsmonn Fe- og Al-oksider Med 1-2 % årlig økning: Økonomisk drivverdige ressurser vil være oppbrukt om 70-90 år

Geopolitisk rolle Om 20 år: Kina og Marokko/Vest-Sahara kan kontrollere 75 % fosforressursene Kraftig prisstigning kan ventes: Monopolistisk marked, redusert tilbud og økende etterspørsel Høyere kostnader til utvinning av marginale forekomster Viktigste nøkkelfaktoren i verdensøkonomien i 2020? Ingen alternativer til fosfor som livsnødvendig næringsstoff

Miljøproblem i vassdrag Algevekst Eutrofiering Dårlig vannkvalitet Landbruket er en av hovedkildene Erosjon Overflateavrenning fra gjødsel og planter Utvasking Gjødselkjellere

Indikatorer for fosfortilstanden Gjødselforbruk Innholdet i jord Næringsbalanseregnskap: Fosfor tilført som gjødsel - Fosfor opptatt og fjernet i avling

Forbruk av P i kunstgjødsel i Norge

Fosforinnholdet i jord Prosentvis fordeling av jordprøver etter P-innhold P-AL Klasse 1987 2002-2003 <2 Lavt 8 5 2-6 Middels 24 22 6-15 Høyt 35 48 >15 Meget høyt 32 25

Næringsbalanse for fosfor. Kilde: OECD Kg/dekar dyrket jord 1990-1992 2000-2002 Norge 1,3 1,4 Sverige 0,5 0,2 Finland 1,9 0,7 Danmark 1,7 1,1 Storbritannia 0,9 0,4 Nederland 3,8 2,3 Belgia 4 2,4 EU-15

Hvorfor så høyt P-forbruk i Norge? Lavt prioritert – fokus på binde fosfor i landskapet, i mindre grad på tilførsel og gjødsling Prisforholdet mellom fosfor og avling Billig gjødsel (verdensmarkedspris) Høy pris på avling Mer lønnsomt å gjødsle med fosfor i Norge Liberale krav til spredeareal for husdyrgjødsel P-overskudd ved maks husdyrtetthet Hele spredearealet blir ikke brukt hvert år Gjødselplan ingen garanti for balansert P-gjødsling Korreksjonsfaktor for jordanalyser dårlig fundert Gjødslingsforsøk på vanlig dyrket jord gir ingen utslag for fosforgjødsel

Et framtidsscenarium WTO-avtalen kan fører til økt import og redusert eksport av matvarer Vi opprettholder jordbruksarealet av hensynet til kulturlandskap og turisme Vi må redusere intensiteten og akseptere lavere avling per arealenhet Vi kan ikke fortsette med det høye forbruket av fosforgjødsel

Hvordan unngå en ressurskrise? Øke gjenbruken av fosfor i organisk avfall - unngå deponering av fosforholdig avfall Utnytte fosfor i jord bedre - redusere tap av fosfor til vann Tilnærme oss et lukket kretsløp for fosfor

Utnytte organisk avfall Avløp Matavfall Slakteriavfall

Avløp Nye avløps- og sanitærsystemer Mindre bruk av vann Mer effektiv gjenbruk av fosfor Avløpsslam fra tradisjonelle systemer Stort potensial som fosforkilde Fosforet lite plantetilgjengelig på grunn av fellingskjemikalier i renseanleggene Hovedfokus på rensing av fosfor i avløpsvann Mindre fokus på gjenbruk av fosfor

Matavfall Mengde (kilde: SSB) Bruksområder: 500 000 tonn i 1995 800 000 tonn i 2002 (60% økning) 500 000 tonn fra husholdninger (ca 600 tonn P) 140 000 tonn kildesorteres og komposteres (25-30 %) Bruksområder: Kompost Biorest fra anaerob behandling og produksjon av biogass Bedre utnyttelse av energi Bedre utnyttelse av nitrogen Forhold mellom nyttbart N og P som tilsvarer gjødselbehovet

Slakteriavfall - kjøttbeinmel Tidligere brukt i kraftfôrblandinger Resirkulert til jord Transport fra korn- til husdyrdistrikter, høyt innhold i husdyrgjødsel Kugalskap førte til forbud som fôr Avfallsproblem – behov for alternativ anvendelse

Kjøttbeinmel som gjødsel 4 % P (samme nivå som i Fullgjødsel) – ca 1600 tonn P totalt Mulighet til tilbakeføring til korndistrikter Velegnet i økologisk landbruk Kan trygt brukes som gjødsel i Norge Godkjent av Mattilsynet - liten smitterisiko Bare veterinærgodkjent slakt SRM sorteres bort Oppvarmes til ca. 130 grader C Når kjøttet kan brukes til mat, må beina kunne brukes om gjødsel Utfordring: aske etter forbrenning av SRM

Bedre utnytting av fosfor i jord Lav utnyttelsesgrad (ca 50% av tilført P tas opp i avling) Bedre jordkultur Jordstruktur som bidrar til god rotutvikling Riktig pH som gir lettere tilgjengelig fosfor Balansert gjødsling Nye planteslag som kan gi god avling med lavere fosforkonsentrasjon i jord

Næringsbalanseregnskap på gårdsnivå Supplement til kravet om husdyrtetthet og spredeareal Kan kobles til rutiner for gårdsregnskap (P-koeffisient for viktigste produkter og innsatsfaktorer) Vil synliggjøre fosforstrømmen og stimulere til: bedre ressursutnyttelse lavere utskillelse av fosfor i husdyrgjødsel mindre overskudd av fosfor i jorda mindre risiko for forurensning av vann

Konklusjon Verdens fosforreserver er ferd med å brukes opp Norge er blant de landene som sløser mest med fosfor Tiltak må settes i verk for å redusere forbruket: Resirkulering Bedre utnyttelse av fosfor i jord Hvorfor blir ikke situasjonen tatt alvorlig? Skyldes det kunnskapsmangel? Blir det betraktet som et internt problem for landbruket uten relevans for samfunnet for øvrig? En ressurskrise for fosfor vil få dramatiske konsekvenser for matvareforsyningen i verden