Fosfor - en framtidig knapphetsressurs Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Plantemøtet Østlandet, 8. februar 2006
Fosfor – et livsnødvendig næringsstoff Konsentrasjoner i ulike medier Biomasse 1 % Jordskorpa 0,1 % Havvann 0,07 mg/kg Ferskvann 0,02 mg/kg
Fosforets kretsløp Konsumert av dyr og mennesker Opptak i planter Ekskrementer tilbake til jord Frigjøring fra jord
Fra lukket kretsløp til ensidig gjennomstrømming Rense-anlegg Planter Forbrenning av slam Bergverk Gjødsel og dyrefôr Grunn eller bygningsmaterialer Slakteriavfall Deponier Husdyr Stofftap fra intensivt landbruk Overflate-vann
Uttapping av fosforressursene
Verdens reserver av forforholdig malm. Megatonn Varighet dagens forbruk Produksjon 2002 Reserver totalt* Økonomisk drivverdig USA 36 4 000 1 000 28 Australia 2,0 1 200 77 39 Brasil 4,9 260 53 Kina 23 13 000 6 600 287 Israel 3,5 800 180 51 Jordan 7,2 1 700 900 125 Marokko/Vest-Sahara 21 000 5 700 248 Russland 11 200 18 Sør-Afrika 2,9 2 500 1 500 517 Andre land 22 3 600 1 583 12 Verden totalt 138 50 000 18 000 130 *Omfatter også marginale, ulønnsomme og forurensede forekomster
Forbruket av P ventes å øke Forbruket av mat vil øke: Befolkningsøkning Omlegging av kosthold i ”nyrike regioner” Sterk binding av fosfor i tropisk jordsmonn Fe- og Al-oksider Med 1-2 % årlig økning: Økonomisk drivverdige ressurser vil være oppbrukt om 70-90 år
Geopolitisk rolle Om 20 år: Kina og Marokko/Vest-Sahara kan kontrollere 75 % fosforressursene Kraftig prisstigning kan ventes: Monopolistisk marked, redusert tilbud og økende etterspørsel Høyere kostnader til utvinning av marginale forekomster Viktigste nøkkelfaktoren i verdensøkonomien i 2020? Ingen alternativer til fosfor som livsnødvendig næringsstoff
Miljøproblem i vassdrag Algevekst Eutrofiering Dårlig vannkvalitet Landbruket er en av hovedkildene Erosjon Overflateavrenning fra gjødsel og planter Utvasking Gjødselkjellere
Indikatorer for fosfortilstanden Gjødselforbruk Innholdet i jord Næringsbalanseregnskap: Fosfor tilført som gjødsel - Fosfor opptatt og fjernet i avling
Forbruk av P i kunstgjødsel i Norge
Fosforinnholdet i jord Prosentvis fordeling av jordprøver etter P-innhold P-AL Klasse 1987 2002-2003 <2 Lavt 8 5 2-6 Middels 24 22 6-15 Høyt 35 48 >15 Meget høyt 32 25
Næringsbalanse for fosfor. Kilde: OECD Kg/dekar dyrket jord 1990-1992 2000-2002 Norge 1,3 1,4 Sverige 0,5 0,2 Finland 1,9 0,7 Danmark 1,7 1,1 Storbritannia 0,9 0,4 Nederland 3,8 2,3 Belgia 4 2,4 EU-15
Hvorfor så høyt P-forbruk i Norge? Lavt prioritert – fokus på binde fosfor i landskapet, i mindre grad på tilførsel og gjødsling Prisforholdet mellom fosfor og avling Billig gjødsel (verdensmarkedspris) Høy pris på avling Mer lønnsomt å gjødsle med fosfor i Norge Liberale krav til spredeareal for husdyrgjødsel P-overskudd ved maks husdyrtetthet Hele spredearealet blir ikke brukt hvert år Gjødselplan ingen garanti for balansert P-gjødsling Korreksjonsfaktor for jordanalyser dårlig fundert Gjødslingsforsøk på vanlig dyrket jord gir ingen utslag for fosforgjødsel
Et framtidsscenarium WTO-avtalen kan fører til økt import og redusert eksport av matvarer Vi opprettholder jordbruksarealet av hensynet til kulturlandskap og turisme Vi må redusere intensiteten og akseptere lavere avling per arealenhet Vi kan ikke fortsette med det høye forbruket av fosforgjødsel
Hvordan unngå en ressurskrise? Øke gjenbruken av fosfor i organisk avfall - unngå deponering av fosforholdig avfall Utnytte fosfor i jord bedre - redusere tap av fosfor til vann Tilnærme oss et lukket kretsløp for fosfor
Utnytte organisk avfall Avløp Matavfall Slakteriavfall
Avløp Nye avløps- og sanitærsystemer Mindre bruk av vann Mer effektiv gjenbruk av fosfor Avløpsslam fra tradisjonelle systemer Stort potensial som fosforkilde Fosforet lite plantetilgjengelig på grunn av fellingskjemikalier i renseanleggene Hovedfokus på rensing av fosfor i avløpsvann Mindre fokus på gjenbruk av fosfor
Matavfall Mengde (kilde: SSB) Bruksområder: 500 000 tonn i 1995 800 000 tonn i 2002 (60% økning) 500 000 tonn fra husholdninger (ca 600 tonn P) 140 000 tonn kildesorteres og komposteres (25-30 %) Bruksområder: Kompost Biorest fra anaerob behandling og produksjon av biogass Bedre utnyttelse av energi Bedre utnyttelse av nitrogen Forhold mellom nyttbart N og P som tilsvarer gjødselbehovet
Slakteriavfall - kjøttbeinmel Tidligere brukt i kraftfôrblandinger Resirkulert til jord Transport fra korn- til husdyrdistrikter, høyt innhold i husdyrgjødsel Kugalskap førte til forbud som fôr Avfallsproblem – behov for alternativ anvendelse
Kjøttbeinmel som gjødsel 4 % P (samme nivå som i Fullgjødsel) – ca 1600 tonn P totalt Mulighet til tilbakeføring til korndistrikter Velegnet i økologisk landbruk Kan trygt brukes som gjødsel i Norge Godkjent av Mattilsynet - liten smitterisiko Bare veterinærgodkjent slakt SRM sorteres bort Oppvarmes til ca. 130 grader C Når kjøttet kan brukes til mat, må beina kunne brukes om gjødsel Utfordring: aske etter forbrenning av SRM
Bedre utnytting av fosfor i jord Lav utnyttelsesgrad (ca 50% av tilført P tas opp i avling) Bedre jordkultur Jordstruktur som bidrar til god rotutvikling Riktig pH som gir lettere tilgjengelig fosfor Balansert gjødsling Nye planteslag som kan gi god avling med lavere fosforkonsentrasjon i jord
Næringsbalanseregnskap på gårdsnivå Supplement til kravet om husdyrtetthet og spredeareal Kan kobles til rutiner for gårdsregnskap (P-koeffisient for viktigste produkter og innsatsfaktorer) Vil synliggjøre fosforstrømmen og stimulere til: bedre ressursutnyttelse lavere utskillelse av fosfor i husdyrgjødsel mindre overskudd av fosfor i jorda mindre risiko for forurensning av vann
Konklusjon Verdens fosforreserver er ferd med å brukes opp Norge er blant de landene som sløser mest med fosfor Tiltak må settes i verk for å redusere forbruket: Resirkulering Bedre utnyttelse av fosfor i jord Hvorfor blir ikke situasjonen tatt alvorlig? Skyldes det kunnskapsmangel? Blir det betraktet som et internt problem for landbruket uten relevans for samfunnet for øvrig? En ressurskrise for fosfor vil få dramatiske konsekvenser for matvareforsyningen i verden