Forebyggende innsatser i skolen Professor Thomas Nordahl Oslo 12.10.06

Bakgrunn Sosial og helsedirektoratet ønsket å utarbeide en kunnskapsstatus om skolen som forebyggende arena og vurdering av ulike rusforebyggende program Utdanningsdirektoratet ville revidere ”Rapport 2000” og lage en kunnskapsstatus om læreren som leder i forbindelse med Kunnskapsløftet Begge direktoratene ville utarbeide prinsipper og strategier for implementering Direktoratene bestemte at disse ulike arbeidene skulle sees i sammenheng og legges under en felles paraply.

De ulike vurderingsområdene Vurdering av program for reduksjons av problematferd og utvikling av sosial kompetanse Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig vekt på rusmidler og tobakk Vurdering av ulike program for rusforebyggende arbeid i skolen Kunnskapsstatus om læreren som leder Prinsipper og strategier for implementering

Kriterier for vurdering Kriteriene skal sikre at programmene blir vurdert ut fra de samme kravene og standardene. Kriteriene er bygd opp etter inndelinger som er brukt i internasjonale sammenhenger tidligere. De mest vektlagte områdene i utviklingen og bruken av kriteriene er: Det kunnskapsmessige grunnlaget (teoretisk og empirisk) Implementeringsstrategiene Evalueringsresultatene Det er videre lagt stor vekt på at programmene skal ha en pedagogisk forankring.

Program med lav sannsynlighet for resultater (kategori 1) Programmene bygger i liten grad på teori og empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater innenfor innsatsområdet. Programmene bærer preg av at ideologi og subjektive erfaringer har hatt prioritet før forskningsbasert kunnskap Programmene har sjelden klare implementeringsstrategier Programmene er: ofte ikke evaluert evalueringen gir ingen mulighet for å dokumentere resultater evalueringen dokumenterer ikke resultater

Program med god sannsynlighet for resultater (kategori 2) Programmene bygger på teoretisk/empirisk kunnskap som sannsynliggjør ønskede resultater. Den kunnskapsmessige forankringen er påpekt og dokumentert i programbeskrivelser, veiledninger og manualer. Det er gjennom evalueringer ikke dokumentert effekt på resultatområdene Programmene har implementeringsstrategier som forankrer tiltak over tid i skolene.

Program med dokumenterte resultater (kategori 3) Programmene bygger på forskningsbasert kunnskaps som gir støtte til antagelser om resultater Programmene har gjennom minst en evaluering dokumentert positive resultater ut fra følgende kriterier til evalueringsdesignet: Det er før- og ettermåling i evalueringen Evalueringen har et sammenligningsgrunnlag Resultatene skal dokumenteres på ønskede målvariabler Programmet skal primært være evaluert i Norge. Programmet har klart definerte implementerings-strategier som forankrer tiltaket over tid

Habilitet Det er vanskelig å finne fagpersoner som selv ikke har arbeidet med enten utvikling, implementering eller evaluering av program og tiltak. Habilitetsproblemene er løst ved at: Ingen fagpersoner har vurdert program de selv eller egen institusjon har hatt en rolle i forhold til Det er ikke gitt vurderinger av eller opplysninger om program der flere forskergrupper har vært til stede Vurderingskriteriene er utviklet gjennom møter der alle forskergruppene har deltatt

Anbefalinger av program 11 program er vurdert til å ha dokumenterte resultater 7 program er vurdert til å ha god sannsynlighet for resultater 11 program er vurdert til å ha lav sannsynlighet for resultater

Generelle anbefalinger Behov for en kunnskapsbasert praksis I dag brukes en stor andel av ressursene i det forebyggende arbeidet på program og innsatser som har lite potensial for å kunne forebygge og redusere atferdsproblemer og rusmisbruk Det er viktig å kunne dreie innsatsen for barn og unge i retning av en mer kunnskapsbasert praksis. Videre forsknings- og utviklingsbehov Det må eksistere økonomiske rammer som gjør det mulig å gjennomføre evalueringer som kan dokumentere resultater Departement og direktorater må sikre seg kompetanse så de kan vurdere kvaliteten på ulike program og evalueringsopplegg Det er viktig å opprettholde styrke evalueringskompetansen i forskningsmiljøene