Europa i Middelalderen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Åpenbaringen om Jesus Hvem er Jesus Kristus?.
Advertisements

Norges historie Middelalderen Stavkirker
Profetene i Det gamle testamente
Demokratiet slår rot i Norge
Livet i Høymiddelalderen
Kapittel 5: Sivilisasjoner
Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Antikken.
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Det nye Europa tar form (Del 3) Marius Vøllestad Bø gvs.
SAMMEN FOR DE FORFULGTE
Religionskritikk Forbanna religion!!!!!.
ELDRE NORRØN TID: (VIKINGTIDA) YNGRE NORRØN TID:
Marius Vøllestad Bø vgs.
FRA TALLET: Hvorfor blir europeerne de ledende i verden? Hvordan klarer de å dominere andre folkeslag?
Det nye Europa tar form (Del 1) Marius Vøllestad Bø vgs.
Wien-kongressen og nye revolusjoner
Kapittel 17. Imperier og kolonier
Det førindustrielle Norge
Martin Luther Martin Luther ble født i Tyskland i 1483.
Romerrepublikken.
Konflikter som preget verden
Den første industrielle revolusjonen (Del 1)
Tidlig middelalder i Europa
10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen
Tro - å komme til tro. Tro - å komme til tro Sakkeus og morbærtreet.
Norske Runer Språk i perioden
Egyptisk kunst og arkitektur
Tidlig middelalder i Europa
Høy- og seinmiddelalder i Europa (Del 1)
Enevelde og opplysningstid
Polen Polen ligger i Øst-Europa og strekker seg fra Østersjøen i
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 11: Pest og tap av norsk selvstendighet
Kapittel 7. Norge i middelalderen
Kapittel 5. Middelalderen i Europa
Kapittel 19. Nasjonalisme
Marius Vøllestad Bø vgs
Marius Vøllestad Bø vgs
Det nye Europa tar form (Del 2) Marius Vøllestad Bø vgs.
”Fra utsiden og inn, og innenfra og ut”
Matteus 2,1-12.
”Fra utsiden og inn, og innenfra og ut”. Forandring fryder Ap.gj. 9,1-20 Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten.
Europas gjenfødelse ca
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
Middelalderen 3påk
NAPOLEON
Napoleonskrigene og Norge
Kjenne til hvorfor Japan angrep USA. Kjenne til hva invasjonen av Normandie betydde for krigens slutt. Vite hvem de viktigste av krigens ledere var.
Napoleon Bonaparte.
Andre verdenskrig.
Den franske revolusjon
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Robin og Tomtom. Hans Nielsen Hauge Reiste rundt som vekkelsespredikant, fra Forandret livet til tusenvis av mennesker på sine vandring. Myndighetene.
Viktige ord vi skal jobbe med. Disse må dere forstå og lære: En revolusjon Et monarki Eneveldig konge Et klasse-samfunn En stand – flere stender En adel,
Matrix s Et av 1800-tallets største og viktigste byggeprosjekter Knyttet sammen Middelhavet og Rødehavet Ble mulig å seile fra Europa til India.
Middelalder i Norge. Mål Jeg kan fortelle om kirkens makt og betydning Jeg kan navn på noen viktige konger Jeg vet hva «svartedauen» var og hvilken betydning.
Hvem var Paulus Uke Klasse.
-en stor familie av nasjonale kirker
Bilde inn Middelalderen Ca
Norges utvikling fra 700 til 1349
Gjennomgang av periodeplanen for uke 42-46:
REFORMASJONEN.
Kirken før reformasjonen
Romerrikets nedgang og fall …
Prøve i tema «Den Franske revolusjon»
Utskrift av presentasjonen:

Europa i Middelalderen Verdenshistorie

Middelalderen Perioden fra Vestromerrikets fall kort før år 500 e. kr og frem til de store oppdagelsene på slutten av 1400-tallet kalles middelalderen i europeisk historie. Det er på denne tiden det moderne Europa ble grunnlagt. Vi deler denne peioden i tre; Tidlig middelalder, år 500-1000 Høymiddelalder, år 1000-1300 Seinmiddelalder, år 1300-1500

Det kristne Europa Da Romerriket gikk i oppløsning i vest endret forholdene seg. De øverste lokale kirkeledere, biskoper fikk oppgaver som å skaffe mat, ta seg av fattige, løse konflikter og organisere forsvaret Dette gjorde at biskopen i Roma kom i en særstilling. To grunner: Biskopen i den gamle keiserbyen hadde størst prestisje Apostlene Peter og Paulus lidde martyrdøden, og Peter var byens første biskop. Roma biskopen begynte å kalle seg pave, som betyr far, og henviste til at han var Peters etterfølger

Pave Gregor 1. Den første som for alvor bydge ut pavedømets maktstilling Sørget for at inntekter fra pavens landeiendommer kom trygt frem til Roma, skapte felles regler for bispedømmene og skapte en felles ordning for gudstjenesten. Presten skulle stå frem som forbilder På slutten av 500-tallet sendte han misjonærer til England i det neste hundreåret ble skotter og angelsaksere omvendt til kristendommen

Frankerriket Et av de germanske folkeslagene som kom inn i Vestromerriket da det gikk i oppløsning på 400-tallet var frankere De bygget en stabil stat på begge sider av den nordlige Rhinen Frankerriket hadde sin storhetstid på 700-tallet og et hundreår fremover Karl den store (768-814) ledet utviklingen, og da han døde omfattet riket den meste av Vest-Europa, utenom Norden og De britiske øyer

Føydalsamfunnet Jobbet vi med sist. Se oppgave 4, side 58 i arbeidsboken om dere lurer på noe

Byer De første hundreårene etter Vestromerrikets fall var preget av krisetid for byene i Europa Det var folkevandringer, uro, kriger og invasjoner, pest, befolkningsnedgang og økonomiske nedgangstider pga dårlige vilkår for fjernhandel

Byvekst Det ble en ny blomstringsperiode mellom år 1000-1300, da tusenvis av nye byer ble grunnlagt Dette hadde sammenheng med ekspansjon i jordbruket og befolkningsøkning Den jordeiende overklassen fikk større inntekter pga jordleie, skatter og avgifter Disse pengene brukte de til å styrke sin makt og festninger, slott kirker og klostre ble bygd

Byvekst forts. Fjernhandelen begynte å blomstre siden overklassen viste sin makt og status med luksus fra fjerne strøk, eks Kina og India De nye byene vokste frem på gunstige steder, dvs der hvor forbindelsene var gode Føydalssamfunnet hadde sin storhetstid på denne tiden

Pave og keiser i strid I den østlige delen av Karl den stores rike døde den siste kongen av hans slekt. Dette ført til at kong Otto 1. ble kronet som keiser av Roma av paven Otto hersket over det som i dag er Tyskland, Østerrike og Nord-Italia Føydalherrer ønsket ingen sterk keisermakt, det ble derfor viktig for Otto å ha kontroll over kirken Keiseren bestemte biskoper i det tysk-romerske riket og hadde stor innflytelse over paven i Roma

Pave og keiser i strid forts Dette systemet fungerte lenge godt, men den dagen da kirkens menn ikke ville godta kirkens underordning under statsmakten var det duket for konflikt På 1000-tallet vokste det frem en reformbevegelse med sentrum i et kloster i Burgund i Frankrike Mange av munkene ble biskoper i Vest-Europa og forsøkte å reformere kirken her Reformbevegelsen manglet en sterk leder, det fikk de da paven selv tok ledelsen i andre halvdel av 1000 tallet

Pave og keiser i strid forts Pave Gregor 7. hevdet at kirken skulle stå over konger og fyrster. Mente at både keiser og pave var innsatt av Gud og hadde forskjellige oppgaver, men at paven var øverst Om man ikke bøyde seg for paven kunne man bannlyses I 1075 ble det et åpent brudd mellom Henrik 4. og pave Gregor. Det ble vedtatt et absolutt forbud mot at verdslige kunne innsette biskoper. Henrik så dette som en trussel mot sin makt

Pave og keiser i strid forts Henrik forsøkte å avsette paven, som svarte med bannlysning. Henrik måtte reise til Canossa. Henrik bad senere paven om syndsforlatelse, noe han fikk. I 1084 masjerte han så inn i Roma, erobret byen og innsatte en motpave som gjorde han til keiser. Gregor flyktet og døde senere dette året

Pave og keiser i strid forts Striden om innsetting av biskoper blir kalt investiturstriden og ble løst av forliket i Worms i 1122 Ble her bestemt at valg av og innsetting av biskoper skulle kirken stå for, mens keiseren beholdt retten som gjorde biskoper og abbeder til hans vasaller Resultat var at pavedømmet hadde trukket det lengste strået i konflikten

Religionen i hverdagen I middelalderen var religionen det sentrale i tilværelsen. De så på livet som en forberedelse til et evig liv enten i himmelen eller i helvete Kirken hadde preg av å være en offentlig oppdagerinstitusjon hvor livet etter døden fikk størst oppmerksomhet På midten av 1100-tallet kom skjærsilden inn i bildet. Her var man ille ute, men ikke helt fortapt. I helvete derimot var oppholdet permanent og her pintes man til evig tid

Religionen i hverdagen forts Forestillingen om skjærsilden fikk stor økonomisk betydning. Dette pga prestene kunne holde spesielle sjelemesser for å forkorte avdødes opphold i skjærsilden Disse seremoniene/messene var ikke gratis og dette er en viktig årsak til at kirken fikk så mange testamentariske gaver i middelalderen

Korstogene I 1095 gikk det ut en glødende appell til alle kristne fra paven om å gripe til våpen mot muslimene i Midtøsten. Denne oppfordringene vakte begeistring Tusenvis forlot hjemmene sine og la i vei til fots Offerviljen og begeistringen var stor, men det fantes også materielle motiver, for eksempel mangel på len De adelige korsridderene ledet og organiserte det hele, men de aller fleste var fattige bønder og byfolk som håpet å slippe unna gjeld, arbeidsplikt og fattigdom

Korstogene forts Allerede i 1099 var Jerusalem på kristne hender og etter hvert ble Palestina delt opp i føydalstater, men erobringene ble ikke varig og på slutten av 1200-tallet falt det siste kristne støttepunktet Kristne fortsatte imidlertid kampen mot muslimene i Europa Korstogene gav kirken økt prestisje og paven stod nå frem som den øverste lederen for den vestlige kristenheten og dette styrket hans maktposisjon i forhold til fyrstene Etter hvert begynte paven å kreve inn en korstogskatt på geistlige inntekter, som etter hvert ble bruk til krig mot fyrster og andre motstandere

Statsmakt i Vest-Europa 1100-1350 Fra tidlig middelalder var det vanlig at kongene rådførte seg med et eget kongsråd som bestod av mektige verdslige og geistlige vasaller, men på 1100- og 1200-tallet møtte føydaladelen stadig oftere konkurranse fra byborgerne i slike styresaker Utover på 1200-tallet utarbeidet flere europeiske konger nye lover som avløste de gamle Omleggingen i statsstyret i middelalderen hadde sammenheng med at kongen i økende grad fikk inntektene sine i penger

Statsmakt i Vest-Europa 1100-1350 forts Hertug Wilhem av Normandie erobret England i 1066 og ble konge her. Han innførte føydalismen og i høymiddelalderen skjedde en politisk utvikling som resulterte i fremveksten av Parlamentet På 1300-tallet forsøkte den engelske kongen å overta den franske tronen i allianse med opprørske grever og hertuger Dette ble en krig som varte gra midt på 1300-taller og varte til midten av neste århundre. Dette er hundreårskrigen

Krise i seinmiddelalderen På 1300-tallet oppstod det en ubalanse mellom folketall og tilgang på mat I tillegg oppstod det flere pestepidemier, som for eksempel svartedauden og frem til 1450 ble folketallet sterkt redusert Under svartedauden spredte det seg et farlig rykte, nemlig at jødene hadde forgiftet brønnene. Dette førte til at de ble en forhatt minoritet og jødeforfølgelser oppstod