Bilde inn Middelalderen Ca. 500-1500.

Presentasjon om: "Bilde inn Middelalderen Ca. 500-1500."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bilde inn Middelalderen Ca

2 Tidlig middelalder, ca. 500-1000
Kirken – bindeledd mellom antikken og middelalderen - godt utbygd organisasjon lokalt og regionalt - biskopen i Roma med en overordnet posisjon; pave og innehaver av Peters nøklemakt - egen kirkestat fra midten av 700-tallet Folkevandringer, ca - kjedereaksjon av folkegrupper på jakt etter nye steder å slå seg ned, utløst av hunernes invasjon fra øst - i Vest-Europa særlig germanske folkegrupper på vandring, om frankere, vestgotere, østgotere, langobarder, vandaler, anglere og saksere Tre store riker i tidlig middelalder - Frankerriket - Det østromerske riket - Det arabiske riket

3 Det østromerske riket Det arabiske riket
Representerte kontinuitet fra antikken. Bestod gjennom det meste av middelalderen. Keiseren med øverste makt både politisk og religiøst. Storhetstid under keiser Justinian på 500-tallet. Religiøs splittelse mellom vest og øst i 1054. Det østromerske riket ca Kart: WikimediaCommons. Se også læreboka s.66 Det arabiske riket Islam en ny religion på 600-tallet med utgangspunkt i profeten Muhammeds åpenbaringer. Det arabiske riket oppstod med erobringer under Muhammed og hans etterfølgere. Fra midten av 700-tallet et imperium med økonomisk og kulturell blomstring. På 900-tallet politisk splittelse, men språk og religion videreført i områdene som hadde utgjort imperiet. Kart: Wikimedia Commons. Se også læreboka s. 69.

4 Frankerriket Grunnlagt av kongeslekten merovingerne på slutten av 400-tallet. Merovingerne etterfulgt av karolingerne på 700-tallet. Riket kraftig utvidet under Karl den store. 1. juledag 800: Karl den store kronet til keiser av paven i Roma. Keisertittelen sett på som en videreføring av den gamle vestromerske keisermakten. Indre motsetninger og svekkelse av Frankerriket etter Karl den stores død. 843: Frankerriket delt i tre mellom Karl den store sønnesønner. Keisermakten videreført i den østlige delen; utgangspunktet for det senere tysk-romerske riket. Kart: Wikimedia Commons. Se også læreboka s. 71.

5 Høymiddelalderen, ca. 1000-ca. 1300
Roligere periode. Vekst i folketall. Vekst i handel og byliv. Klimatiske endringer; varmere. Økt avkastning av jordbruket, teknologiske forbedringer og endringer i driftsmåter. Keisermakten videreført i Det tysk-romerske riket. Normannisk erobring av England og strid mellom England og Frankrike om landområder. Styrket sentralmakt i England og Frankrike. Lite utbygd sentralmakt i Det tysk-romerske riket. Det tysk-romerske riket. Kart: Wikimedia Commons. Se også læreboka s. 79.

6 Føydalismen Middelaldergodset
Samfunnsorganiseringen utviklet i en tid med stort beskyttelsesbehov, mangel på et statsapparat og lite utviklet pengeøkonomi. Len (jordegods) ble overdratt fra keiser og konger til kronvasaller mot krigstjeneste. Kronvasallen hadde avlagt troskap til keiserens eller kongen, og sto under denne beskyttelse. Kronvasallene kunne igjen ha undervasaller. Samfunnsorganiseringen neppe så ensartet som den tradisjonelle forklaringen av føydalsystemet har kunnet gi inntrykk av. Middelaldergodset Bøndene tilknyttet gods der de sto under godseierens beskyttelse. Godseieren hadde domsmyndighet over bøndene. Bøndene leide jord som de betalte avgifter for. Bøndene hadde arbeidsplikt på godseierens egen jord, domenejorda. Bøndene utgjorde et landsbyfellesskap som samarbeidet om mange oppgaver. Der det ikke lå geografisk til rette for godsdrift, hadde bøndene ofte en friere stilling.

7 Statsutvikling Stender
Styrking av kongemakten gjennom et fastere styringsapparat - kansellier og finanskontorer - kongelige domstoler - kongelig utnevnte embetsmenn i lokalstyret Stenderforsamlinger - innflytelse når kongene skulle ta viktige avgjørelser, som å vedta skatter for å finansiere krigføring - England: Framveksten av Parlamentet Stender Samfunnsgrupper med særskilte rettigheter og plikter Førstestanden – de som ba (geistligheten) Andrestanden – de som kriget (adelen ) Tredjestanden – de som arbeidet (borger og bønder)

8 Investiturstriden Konflikt mellom pave og keiser om retten til å innsette biskoper. I realiteten en strid om hvem som skulle ha det avgjørende ordet når geistlige og verdslige interesser sto mot hverandre. Kirken i tidlig middelalder vevd inn i det verdslige samfunnet - privatkirkeordningen: den som bygde en kirke, fikk eiendomsretten til den og kunne innsette prester, biskoper ofte utnevnt av keisere og konger. Mange biskoper også vasaller innenfor Det tysk-romerske riket; det ottonske system. Investitur: Seremonien der en vasall ble overdratt len. Geistlige vasaller ble samtidig innsatt i sitt embete. Fra 900-tallet en reformbevegelse innenfor kirken, som endte opp i et politisk program om å frigjøre kirken fra verdslig innflytelse. Investiturstriden på sitt mest dramatiske under konflikten mellom pave Gregor 7 og den tyske kongen, senere tysk-romersk keiser, Henrik 4.

9 Investiturstriden Korstogene Konkordatet i Worms, 1122
Kirken fikk retten til selv å velge biskoper, men keiseren kunne være til stede ved valget i den tyske delen av riket Delt investitursseremoni: keiseren skulle overdra vasallen len, paven innsette vasallen i det geistlige embetet Korstogene 1095: Paven Urban 2 oppfordret til korstog for å befri det hellige land fra muslimsk kontroll Løfter om syndsforlatelse til korsfarere Jerusalem og omkringliggende områder erobret og organisert etter føydale prinsipper Den kurdiske hærføreren Saladin klarte å forene muslimene i kampen mot korsfarerne. - Jerusalem erobret tilbake i Senere forsøk fra korsfarere på å gjenerobre byen ga ingen varige resultat

10 Handel og byliv Økt handel grunnet mindre krigføring og annen uro.
Betydelig byvekst. Byene fikk egne lover, privilegier og styringsorganer. Byene som fristed; «byluft gjør fri». Egne organisasjoner for kjøpmenn og håndverkere; gilder og laug. Sosiale spenninger. Framvekst av rike og mektige byer i randsonen av større riker - egne bystater i Nord-Italia - den tyske Hansaen langs Østersjøen. Kart: Wikimedia Commons. Se også læreboka s. 91.

11 Senmiddelalderen, ca. 1300-ca. 1500
Ofte betraktet som en nedgangstid med pest, krigføring og annen uro. Kjøligere klima. Senmiddelalderen noe mer nyansert framstilt av historikere i dag; også en tid med omstilling og vekst. Svartedauden Et periodeskille mellom høy- og senmiddelalder. Pest som kom til Europa i 1347 og tok livet av nærmere halvparten av Europas befolkning. Kunne arte som bylle- eller lungepest. Spredt gjennom pestinfiserte lopper som holdt til i pelsen på rotter, trolig også gjennom pestinfiserte menneskelopper og gjennom dråpesmitte fra pestsyke mennesker. Mer plass og bedre betingelser for mange av menneskene som overlevde. Inntektstap for den jordeierne, men forskjeller mellom det vestlige og det østlige Europa.

12 Hundreårskrigen Habsburgerne
Langvarig strid mellom England og Frankrike fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet. Strid om hvem som skulle styre Frankrike; tronkrevere på både fransk og engelsk side. Endte i 1453, da engelskmennene ble drevet ut av Frankrike. Store tap og kostnader for begge parter. Habsburgerne Keisermakten i Det tysk-romerske riket svekket i løpet av høymiddelalderen; mange mer eller mindre selvstendige fyrster som styrte ulike deler av riket. Rudolf 1, fra fyrstehuset Habsburg, valgt til keiser i 1273. Habsburgerne lenge på keisertronen. Kraftig utvidelse av keiserrikets territorium. Habsburgernes innflytelse, 1556 Kart: Wikimedia Commons. Se også læreboka s. 97.

13 Konstantinopels fall 1453: Konstantinopel erobret av osmanene – et tyrkisktalende folk. Erobringen markerer slutten for Det østromerske riket. Osmanene omdøpte Konstantinopel til Istanbul og gjorde byen til hovedstad i et erobringsrike som omfattet Tyrkia, Balkan, Midtøsten og Nord-Afrika. Kart: Wikimedia Commons