Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland okt. 2012 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Psykologiens temaer Kognisjon Endring Det emosjonelle individ Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, … Endring Utvikling, læring, motivasjon, terapi, … Det emosjonelle individ Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, … Det sosiale individ Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, … Individuelle forskjeller Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, … 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Sansning og persepsjon stimulering av et sanseorgan Persepsjon = tolkning av sanse- inntrykk 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Sansning: Synssansen 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon er påvirket av vår erfaring konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen automatisert “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning) 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: Påvirket av erfaring 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: Påvirket av erfaring Lys Lys 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: Konstruktiv Kontekst avgjør hvordan noe oppfattes 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: Konstruktiv Gestaltpsykologene (Wertheimer, Köhler, Koffka) Prinsipper for persepsjon Nærhet Likhet Closure  04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: Konstruktiv hukommelse Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess Folk leste en historie/så på bilder  senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning I dag: Vitnepsykologi (Loftus) 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: Konstruktiv 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: ”Selvsagt” 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon: ”Selvsagt” 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon - illusjoner 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon - illusjoner 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Persepsjon kan være av objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, … Sosial persepsjon Persepsjon kan være av objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, … sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, … 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Inntrykksdannelse av en annen person Sosial persepsjon Inntrykksdannelse av en annen person Førsteinntrykk Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”) Sosial persepsjon/sosial kognisjon Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner? Attribusjon Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser? 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Attribusjon: Eksempel Sosial hendelse: Per strøk til eksamen i matte Hvordan forklarer vi slike hendelser? Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle årsaker Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum” 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Attribusjon: Betydning Betyr det noe hvordan vi attribuerer? Eksempel: 1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs. 2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret” 1 er disposisjonell, stabil  vanskelig å endre 2 er situasjonell, ustabil  lett å endre 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Attribusjon: Betydning Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori) Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør” Attribusjon ved suksess og fiasko (skole) Effekter av attribusjoner (B. Weiner) Attribusjon i tolkning av andres atferd En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Attribusjon: Betydning Eksperiment- gruppe: Oppmuntret til å forandre attribusjoner overfor de problemer, fra stabile til ustabile årsaker (a) færre sluttet studiene etter 2. studieår (b) bedre karakterer ett år etter undersøkelsen (c) presterte bedre på en standardisert akademisk test Kontroll- Ingen beskjed Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter Nye studenter  startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene. 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring Læring Erfaring Endring av atferd som følge av erfaring Egenerfaring Andres erfaring Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, … Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag”  senere forkjølelse 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Ulike læringsformer Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging Kognitive læringsformer 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Klassisk betinging Pavlov En etablert refleks knyttes til en ny stimulus 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Klassisk betinging 1. Mat  sikling 2. Ringing  mat 3. Ringing  sikling 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Klassisk betinging Ulike nøytrale stimuli kan knyttes til en stimulus … som utløser en ulært ubehags- reaksjon 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Klassisk betinging En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning” Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Klassisk betinging Effekt av morfin tidlig i behandlingen Effekt av morfin etter gjentatt administrasjon Forklaring: Kroppen “lærer” ved å etablere en mot- reaksjon som hemmer effekten av morfininjeksjon 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Klassisk betinging Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig: Læring av frykt, fobier Læring av aversjon mot smak, lukt …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Læring ved konsekvenser Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger Kjøper flakslodd, skraper  gevinst Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Læring ved konsekvenser Viktige forskere: Thorndike, Skinner Prinsipper: Belønning - forsterkning Straff - reduksjon Ekstinksjon – avlæring av lært respons 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Læring: Læring ved konsekvenser Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst Belønning av og til gir vanligvis sterk læring Eksempler Masing hos en 4-åring Spilleatferd Nevrotisk atferd … 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Bevissthet, ubevissthet Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud) Viktig tema i moderne psykologi Hva er bevissthet (og det motsatte)? Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Bevissthet, ubevissthet Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot” Sosiale ritualer (hilsing) Svar på anmodninger … Hvorfor? Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring) Viktig skille: Automatisert (lav grad av bevissthet) Kontrollert (høy grad av bevissthet) 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Hukommelse, glemsel Alt vi ”kan”, er lært  huskes Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting Vi ”kan” ting på ulike måter Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre” Episodisk: Erindring om noe som har hendt ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde” Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter ”Jeg kan lage vafler” Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker Eksplisitt (husker bevisst) Implisitt (husker indirekte) 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Hukommelse, glemsel Former for hukommelse Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang” Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at) “New York er en av verdens største byer” Prosedyriell: Vet hvordan “Jeg kan lage byens beste brød” 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Hukommelse, glemsel Konstruktiv hukommelse Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter Vitneutsagn False memory syndrome 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Tenkning, skjemaer Skjema: En forestilling om hvordan noe er “En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live “Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, … men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Emosjoner Emosjonelle uttrykk Fysiologiske reksjoner Selv-rapporterte følelser Humør (mood) Affektive lidelser Personlighets trekk Sekunder Minutter Timer Dager Uker Måneder År Hele livet 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Kognitive Fysiologiske Atferdsmessige Emosjoner Komponenter: 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Det som driver oss til handling Ulike faktorer Motivasjon Det som driver oss til handling Ulike faktorer biologiske (eks. mangeltilstand) kognitive (eks. balansetenkning) emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes) handling (eks. balansetenkning) incentiver (noe som lokker) … 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Og MYE MYE mer… 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Teori: Et eksempel 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Dissonansteori Leon Festinger (1957) Dissonans en ubehagelig emosjonell tilstand oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller mellom tenkning og handling Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”) motivert til å få denne redusert enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”). 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Dissonans anvendt Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende: “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING) Du spiser altså Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best? 04.04.2017 FRODE SVARTDAL

Dissonans anvendt II En parallell studie: To grupper barn: En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv? 04.04.2017 FRODE SVARTDAL