SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vittersø, IPS DISPOSISJON 1. time: Forelesing Om å skrive Om å skrive vitenskapelig Struktur Tittel Introduksjon Avsnitt 2. time: Øvelser

Ytringssituasjonen Avsender Mottaker Saksforhold Språksystem Etter Vinje, 1987

Struktur på besvarelsen Ulike deler Innledende del bestående av avgrensning og problemstillinger Hoveddel Problemstillingene drøftes Avslutning Oppsummering og konklusjon Mindre viktig dersom hoveddelen er god

Varier mellom abstrakt og konkret innhold Abstrakt-Konkret-Abstrakt Kan negative stereotypier påvirke vår atferd, og eventuelt på hvilke måter? (ABSTRAKT formulering) En rekke studier som belyste dette var … (KONKRET refering av studier for å belyse påstanden) Studiene viser dermed at automatiserte kognitive kunnskapsstrukturer, såfremt mennesker er dem ubevisste, kan påvirke fysisk atferd (ABSTRAKT – generalisering).

Akademisk skrivestil Akademisk skrivestil er konsis. En setning skal ikke inneholde unødvendige ord, et avnitt skal ikke ha unødvendige setninger. Dette betyr ikke at alle setninger er korte, eller at alle detaljer skal unngåes, men at alle ord og setninger må vurderes nøye i forhold til sitt formål. (46 ord)

Øvelse: Gjør disse setningene enklere: Flere personer innenfor det psykologiske fagfeltet Ut fra hennes funn kan det tyde på

Øvelse: Gjør enklere: IAT er altså et indirekte mål på holdninger gjennom styrken på assosiasjoner mellom konsepter, fordi når to konsepter som deler en respons er sterkt assosierte, vil assosiasjonsoppgavenen oppleves som enklere enn når de er svakt assosierte.

Råd om avsnitt Sørg for at avsnittet inneholder en nøkkelsetning så tidlig som mulig La avsnittet få en 1-2-3 struktur: begynnelse, midtdel og slutt Sjekk at avsnittet bare har ett hovedpoeng

Overganger mellom avsnitt Prøv å gjenta –ordrett eller ved et synonym – et nøkkelord fra det foregående avsnittet i begynnelsen av neste avsnitt Oppsummer to eller flere avsnitt ved hjelp av uttrykk som ”på denne bakgrunn” og liknende Bruk sammenbindere (logiske markører) til å skape sammenheng mellom avsnitt Sammenbindere: Dessuten, i tillegg, imidlertid, på tross av, med andre ord, dessverre, for eksempel endelig, til slutt Fra Aage Rognsaa: Kunsten å skrive godt

Øvelser - Avsnitt Du vil nå få presentert tre avsnitt fra en artikkel. For hvert avsnitt skal du finne ut: Hva er hovedpoenget i avsnittet? Hvor er det naturlig å dele opp avsnittet i en begynnelse (del 1), en midtdel (del 2) og en slutt (del 3) Hva er innholdet i Del 1 Del 2 Del 3 Hva er abstrakt og hva er konkret i avsnittet

Strukturen i et avsnitt I Nearly half a century ago, Prescott Lecky (1945) proposed that people strive to confirm their self-conceptions, even if those self-conceptions are negative. Over the years, his proposal has provoked considerable controversy. Initially, critics questioned the assumption that self-confirmation strivings were powerful enough to override a desire for positive, self-enhancing information. Their skepticism grew stronger when the first widely cited study to support Lecky's claim (Aronson & Carlsmith, 1962) proved difficult to replicate (for reviews, see Dipboye, 1977; Shrauger, 1975). By the mid-1970s, even those who sympathized with Lecky reluctantly concluded that his hypothesis referred to a relatively circumscribed phenomenon (e.g., Shrauger, 1975). Teksen er hentet fra: Swann, W.B. Jr., Stein-Seroussi, A., Giesler, R. B. (1992). Why People Self-Verify. Journal of Personality and Social Psychology 62, (3) 392-401. 1. avsnitt etter abstract

Strukturen i et avsnitt II The research literature has been kinder to Lecky's (1945) hypothesis of late. For example, recent evidence suggests that people with negative self-conceptions are more inclined to seek unfavorable evaluations than are people with positive self-conceptions (e.g., Robinson & Smith-Lovin, in press; Swann, Hixon, Stein-Seroussi, & Gilbert, 1990, Study 3; Swann, Pelham, & Krull, 1989, Studies 1, 2; Swann & Read, 1981, Studies 1, 2; Swann, Wenzlaff, Krull, & Pelham, in press, Studies 3, 4; Swann, Wenzlaff, & Tafarodi, in press, Study 2). Similarly, people with negative self-views favor interaction partners who appraise them unfavorably over partners who appraise them favorably (e.g., Swann et al., 1990, Study 2; Swann, Pelham, & Krull, 1989, Study 3; Swann, Wenzlaff, Krull, & Pelham, in press, Studies 1 & 2) and over being in a different experiment (Swann, Wenzlaff, & Tafarodi, in press, Study 1). Finally, when people with firmly held negative self-views find themselves with spouses who appraise them favorably, they tend to withdraw from the relationship (e.g., Swann, Hixon, & De La Ronde, in press). Hentet fra Swann et al., 1992 - 2. avsnitt

Strukturen i et avsnitt III Nevertheless, if researchers have established that people with negative self-views do indeed sometimes seek unfavorable evaluations and interaction partners who appraise them negatively, they have not shown why they do so. Whereas Lecky and his followers would argue that such activities are motivated by a desire for self-confirmation or self-verification, proponents of positivity strivings would argue that they are designed to make people feel good about themselves. In this article, we assessed the relative plausibility of these competing explanations. Hentet fra Swann et al., 1992 - 3. avsnitt

Don’t be creative, be clear! Skriveråd: Don’t be creative, be clear!

Artikkelens struktur Hoveddel (diskusjon) Konklusjon Tittel Innledning Empirisk artikkel Teoretisk artikkel Tittel Innledning Metode Resultater Diskusjon Referanser Hoveddel (diskusjon) Konklusjon

Strukturen i Oatleys artikkel Innledning Ingen stikktittel The epidemiology of human emotions Modern theories of emotions Current theories and directions Emotions of reading and watching Hoveddel Avslutning

Øvelser for Oatleys artikkel For hvert kapittel skal dere: Beskrive hva som er tema Gjøre rede for hvilke virkemidler som brukes for å kommunisere tema Identifisere nøkkelsetning og nøkkelord Beskrive overganger

Øvelser for Oatleys artikkel (forts.) For hvert avsnitt skal dere også gjøre rede for: Tema Virkemidler Nøkkelsetning og nøkkelord Overganger

Eksempel: Oatleys innledning Tema Virkemidler Nøkkelord Overgang Emosjoners rolle i vår menneske-lighet  - Narrativt: viser til en kjent film (The Terminator) Faghistorisk: viser til et klassisk tankeeksperiment i kognitiv psykologi (Turing testen) Idehistorisk: presenterer ”Menneske-som –maskin” metaforen Undring: spør om er maskinmetaforen det beste bilde på vår menneskelighet? Forslag: kanskje menneskets fremste kjennetegn er vår emosjonalitet -”The Terminator” -Kunstig intelligens -Menneskelighet Hvis emosjoner er menneskets kardinaltrekk, hvordan kan vi få vitenskapelig kunnskap om dem? Narativt, fortelle en historie. Veldig utbredt i f.eks journalistikken, f.eks The Narrative Journalism Movement, som bl.a. Jo Bech-Karlsen snakker om i forbindelse med Åsne Seierstads bok om bokhandleren i Kabul Jobbe med dette i grupper. Dele ut artikkelen nå. I deres egen skriveprosess, går dere andre veien, Begynner men noen tema dere vil belyse, så må dere velge virkemidler, nøkkelord, og gode overganger, hele tida med mottakerens perspektiv i tankene

Litteratur om skriving (denne litteraturlista er skrevet i APA standard Anderson, J., & Poole, M. (2001). Assignment and thesis writing. New York: John Wiley & Sons. APA. (1994). Publication Manual of the American Psychological Association (Fourth ed.). Washington, D.C: American Psychological Association. Gundersen, D. (Ed.). (2001). Språkvett. Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra a til å. Oslo: Kunnskapsforlaget. Nicol, A. A. M., & Pexman, P. M. (1999). Presenting your findings. A practical guide for creating tables. Washington, DC: American Psychological Association. Rognsaa, A. (2001). Kunsten skrive godt. Oslo: Universitetsforlaget. Thyer, B. A. (1994). Successful Publishing in Scholarly Journals. London: Sage. Zanna, M. P., & Darley, J. M. (1987). The complete academic. A practical guide for the beginning social scientist. New York: Random House. Aarønæs, L. (1999). Pressespråket. Oppslagsbok for journalister og andre skribenter. Norge: Forlaget Aneholmen.

Skrivehjelp på nettet APA: http://www.psywww.com/resource/apacrib.htm Vår egen hjemmeside: http://www.psyk.cc/psystuff.htm http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/piogii_iX.html