Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Oslo 30. og

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO To forskjellige undersøkelser PISA Matematikk, naturfag, lesing, problemløsing 15-åringer (10.kl.) ”Nyttige” kunnskaper i en realistisk kontekst Basert på hva som anses viktig framover Enkeltelever OECD-gjennomsnitt TIMSS Matematikk og naturfag 4. og 8. kl. Anvendelse av ”skolekunnskaper” Basert på hva som er vanlig i læreplaner Hele klasser Eget lærerspørreskjema Gjennomsnittet beregnet fra alle deltakerlandene

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO To internasjonale undersøkelser Måling av kunnskaper, holdninger, hjemmebakgrunn, pedagogiske prosesser etc. Svært høy og godt dokumentert teknisk kvalitet Gir et bilde av situasjonen i vårt land i et internasjonalt perspektiv Resultatene gir viktige premisser for utforming av vår skole Men definerer ikke i seg selv mål for norsk skole

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Kvalitet i alle ledd Strenge krav til representativitet ved uttrekking av skoler og elever Klare regler for og nøye kontroll med eksklusjoner og fravær Strenge krav til oversettelse Grunnlag: to uavhengige oversettelser I PISA fra engelsk og fransk Gjennomføring etter nøyaktig beskrivelse Tid på prøvene Hva som sies til elevene Nasjonal og internasjonal ”rensing” av alle data

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Deltakelse i PISA 2003

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO PISA hvert tredje år med ulike fokusfag PISA 2000: Lesing PISA 2003: Matematikk PISA 2006: Naturfag Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid I PISA 2003 er det også et område som kalles problemløsing

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO PISA Resultater i matematikk

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Resultater i lesing

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Resultatene i et nordisk perspektiv

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Variansen mellom og innen skolen

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endringer siden PISA 2000

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i matematikk: ”Rom og form”

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i naturfag

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i lesing

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Kjønnsforskjeller

Hvilken sau er Dolly identisk med? Oppgitt to mulige grunner til forbud mot kloning, er de basert på naturvitenskap? Hva menes med en ”bitte liten bit”?

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO

Leseprøvens design Ikke-sammenhengende tekster (kart, diagram, grafer, skjemaer, tabeller) Sammenhengende tekster (argumenterende, informerende og fortellende tekster)

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiOGrafitti Jeg koker av sinne når veggene på skolen for fjerde gang er rengjort og malt for å bli kvitt graffiti. Kreativitet er beundringsverdig, men folk burde finne måter å uttrykke seg på som ikke påfører samfunnet ekstra byrder. Hvorfor ødelegger du ungdommens rykte ved å male graffiti der det er forbudt? Profesjonelle kunstnere henger ikke opp bildene sine langs gata, gjør de vel? De søker om økonomisk støtte og gjør seg kjent gjennom lovlige utstillinger. Etter min mening er bygninger, gjerder og benker kunstverk i seg selv. Det er virkelig tåpelig å ødelegge denne arkitekturen med graffiti, og dessuten ødelegger det ozonlaget. Ærlig talt, jeg kan ikke forstå hvorfor disse kriminelle kunstnerne gidder, når ”de kunstneriske arbeidene” deres bare blir fjernet om og om igjen. Helga Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fullt av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, butikknavn. Store, påtrengende plakater langs gatene. Er de akseptable? Ja, for det meste. Er graffiti akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til slutt prisen for reklame? Riktig. Forbrukerne. Har de menneskene som setter opp kjempestore plakater, spurt om din tillatelse? Nei. Bør graffitikunstnerne gjøre det, da? Er ikke alt sammen bare et spørsmål om kommunikasjon – ditt eget navn, navnet på gjenger og store kunstverk langs gatene? Tenk på de stripete og rutete klærne som dukket opp i forretningene for noen få år siden. Og på skiutstyr. Mønstrene og fargene var stjålet rett fra de fargesprakende betongveggene. Det er ganske morsomt at disse mønstrene og fargene blir akseptert og beundret, samtidig som graffiti i samme stil blir sett på som forferdelig. Det er harde tider for kunsten. Sofie - Hensikt med hvert av brevene - Begrunne hvilket brev man er enig med - Gi begrunnelser for hvorfor det ene er bedre skrevet enn det andre

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Arbeidsmiljøet i klassen Elevenes syn

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Skolefaktorer: Elevenes syn

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Læringsstrategier Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier enn OECD- gjennomsnittet når de arbeider med matematikk Gjelder både ferdighetstrening, utdyping og spesielt kontrollstrategier Motivasjon Norske elever oppgir lavere interesse for matematikkfaget enn OECD-gjennomsnittet Gutter mer motivert enn jenter Selvoppfatning Norske gutter har betydelig bedre selvoppfatning i matematikk enn jenter på tross av at forskjeller faglig prestasjoner er små

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva kjennetegner ”gode skoler” som skårer høyt i matematikk? En ”god” skole er her definert som en skole som skårer høyere enn det man skulle forvente ut fra elevenes hjemmebakgrunn. ”Gode” skoler i Norge er kjennetegnet ved: positive lærer- elevrelasjoner, støttende lærere og relativt godt arbeidsmiljø i klassene elevene har høyere motivasjon for matematikk elevene legger større vekt på læringsstrategier som ferdighetstrening og kontrollstrategier når de arbeider med matematikk

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummering Norske elever skårer omtrent som eller under OECD- gjennomsnittet på alle de fire fagområdene Norske elever skårer svakere enn sist på alle de emnene der vi kan sammenlikne. Tilbakegangen har vært størst i naturfag Det er store kjønnsforskjeller i lesing, og de har økt. Det skyldes hovedsakelig at guttene er blitt enda svakere Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier når de arbeider med matematikk, enn gjennomsnittet i OECD Både elever og rektorer beskriver et mer problematisk arbeidsmiljø i vårt land enn i alle andre OECD-land.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummering forts. Norske elever markerer seg positivt når det gjelder følelse av tilhørighet på skolen. Dreier seg særlig om forholdet til medelever. Det er små forskjeller mellom skoler i vårt land i et internasjonalt perspektiv. Tendens til at norske elever har mer positive holdninger til leseaktiviteter og at de leser oftere. Andel gutter som leser skjønnlitteratur har økt siden Det er relativt små kjønnsforskjeller i realfagene.