Om den nye basisfinansieringsordningen for instituttsektoren Spesialrådgiver Johs. Kolltveit, Norges forskningsråd, leder for NTL avd

Veien mot nytt finansieringssystem  Mars 2005: St. melding nr 20 ( ) varsler ny finansieringsordning  Oktober 2006: Forskningsrådets forslag til nytt finansieringssystem  Oktober 2007: St.prp nr 1.( ) Regjeringens opplegg til nytt finansieringssystem. Avvek fra Forskningsrådets forslag på to sentrale punkter  Desember 2007: Forskningsministeren lover Stortinget å ”kvalitetssikre” de enkelte elementene i det nye finansieringssystemet.  2008: Embetsgruppe ledet av KD arbeider videre med kvalitetssikringen og detaljutformingen av systemet – innspill fra Forskningsrådet  Oktober 2008: St.prp. nr. 1 ( ). Endelig system presenteres

Regjeringens målsetting for den nye finansieringsordningen  Instituttene skal være en god leverandør av anvendt forskning til næringsliv, forvaltning og hele samfunnet  Basisbevilgningsordningen skal sikre dette ved å gi instituttene rom for langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging  Formålet er å fordele deler av grunnbevilgningen etter oppnådde resultat på en måte som premierer både kvalitet og relevans  Omfordeling skal ikke være et mål i seg selv, men et middel for å skape reelle incentiv i den nye ordningen.

Forskningsrådets målsetting for arbeidet med ny basisbevilgningsordning  Tydeliggjøre oppdragsrollen  Fremme forskningskvalitet  Mer likverdige konkurranseforhold  Tydelige og kjente fordelingskriterier  Etablere kriterier for hvem som bør gis offentlig basisbevilgning  Tydeliggjøre og styrke Forskningsrådets strategiske ansvar

Omfanget av ordningen  Utgangspunkt: Alle institutter som var omfattet av de tidligere Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter  Institutter som ikke passer inn i ordningen er utelatt, men kan innlemmes senere (FFI, IFS, SIFO, SIRUS, STAMI, HI og NIFES)  Evt. innlemmelse av nye institutter skal bygge på en helhetsvurdering, av dept. og NFR  Vilkåret for å innlemme nye, kvalifiserte institutter er at det blir stilt en passende basisbevilgning til disposisjon

Nytt finansieringssystem for instituttsektoren

Krav for å bli med i ordningen  Instituttet skal drive forskning på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv  Instituttet må ha en faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennomvitenskapelige publikasjoner, samarbeid med UoH-sektoren og deltagelse i internasjonalt forskingssamarbeid.  Instituttet må delta i en åpen konkurranse om forskningsmidler  Instituttet skal inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet  Instituttet skal ikke betale utbytte eller gi andre direkte eller indirekte fordeler til eier eller nærstående

Resultatbasert grunnbevilgning  En fast del  En resultatbasert del som fordeles til instituttene på arenaen ut fra resultater/skår på utvalgte indikatorer (antydet 10 % i begynnelsen)  Det er ved utformingen av systemet lagt vekt på å balansere akademiske resultater med relevanshensyn  ”balansert” vektingen av indikatorene

Grunnbevilgningsmodellen (1) Den resultatbaserte delen av grunnbevilgningen skal fordeles etter resultater på følgende indikatorer: Indikatorer Vekter 1) Vitenskapelig publisering 0,30 2) Samarbeid med UoH (avlagte dr. grader og bistillinger) 0,10 3) Internasjonale inntekter 0,15 4) Inntekter fra NFR 0,10 5) Nasjonale oppdragsinntekter (nytt) 0,35 Samtlige indikatorer vektes med instituttets relevansandel; konkurranseutsatte inntekter (3,4 og 5) som andel av instituttets totale FoU-inntekter. Vektingen av indikatorene fastsettes av KD etter råd fra NFR i forbindelse med budsjettarbeidet. Vektingen kan variere mellom arenaene.

Resultatbasert grunnbevilgning (2)  Vektingen av indikatorene angir hvor stor del av omfordelingsrammen som fordeles ut fra hver indikator  Instituttets skår på samtlige indikatorer vektes med den andelen som konkurranseutsatte inntekter (indikator 3,4 og 5) utgjør av instituttets samlede FoU-inntekter  Instituttets relative andel av gruppens totale skår for hver indikator avgjør hvor stor uttelling instituttet får på indikatoren.  Den totale uttellingen for instituttet blir summen av instituttets uttelling på indikatorene 1-5.

Indikatoren vitenskapelig publisering  Samme opplegg (definisjoner, nivåinndeling m.m.) som brukes i UoH-sektoren  Samme vekting av publikasjoner som i UoH-sektoren, men her kan en om ønskelig velge ulik vekting i de 2 (3) sektorene  Publikasjonsformene inndeles i 2 nivåer. Nivå I gir normal uttelling og dekker kanaler som utgir 80 % av publikasjonene. Nivå II gir ekstra uttelling og skal omfatte de betydeligste kanalene som utgir 20 % av publikasjonene.  Publisering i lokale kanaler (mer enn 2/3 av publikasjonene er fra samme institusjon) gis ikke publiseringspoeng  Hvis flere forfattere deles publikasjonspoengene mellom institusjonene etter forfatterandeler  Publikasjoner i samarbeid med forfattere fra andre institusjoner i inn- eller utland gis ekstra uttelling med 50 % (beregnes kun en gang)

Indikatoren vitenskapelig publisering PublikasjonsformNivå INivå II Vitenskapelig artikkel i tidsskrift, årbok, serie eller nettsted med fagfellevurdering (ISSN- titler) 1 3 Vitenskapelig artikkel i antologi/ artikkel- samling utgitt på vitenskapelig forlag med rutiner for fagfellevurdering (ikke ISSN- nummer) 0,7 1 Vitenskapelig monografi (bok) med ISBN- nummer utgitt på vitenskapelig forlag 5 8

Noen sentrale prinsipper  Indikatorene bygger på nøkkeltall for de 3 siste årene, der siste året teller like mye som de to foregående til sammen  Konkurranseutsatte inntekter = inntekter fra NFR, fra utlandet samt nasjonale oppdragsinntekter  Instituttets utelling på en indikator er avhengig av egen skår på indikatoren, instituttets relevansandel, gruppens totale tellende skår samt beløp til omfordeling på indikatoren (jfr. vektingen)  Lik vekting av indikatorer kan gi ulik utelling pr. enhet

Strategiske instituttsatsinger  Ordningen etableres ved å holde en viss prosent av den totale basisrammen utenfor den resultatbaserte ordningen  Behovet for strategiske satsninger vil variere fra område til område:  Miljøinstitutt: Inntil 40 pst av basis  Primærnæringsinstitutt: Inntil 30 pst av basis  Samf.vit. institutt: Inntil 10 pst av basis  Teknisk-ind. institutt: Inntil 30 pst av basis.

Strategiske instituttsatsinger  Midler til strategiske satsinger skal som hovedregel kanaliseres gjennom Forskningsrådet  Tre alternative måter å konkurranseutsette midlene på: - Åpen utlysning med faglige føringer og tematiske prioriteringer innenfor hver av de fire fordelingsarenaene. - Begrenset utlysning til nærmere angitt gruppe institutter innenfor hver arena. - Utvidet utlysning på tvers av instituttgrupper/ arenaer.

Hvornår innføres den nye basisfinansierings- ordningen ?  2009 : Innføringsår der utgangsnivå og spilleregler defineres, men ingen omfordeling. Basis 2009 = Basis vekst som fordeles ut fra resultater  2010 : Første år med omfordeling. Det tas sikte på en omfordeling av 10 % av grunnbevilgningen. For primærnæringsinstituttene vil nivået bli fastsatt etter en vurdering av konsekvensen etter første året.  2011 : Ordning for strategiske instituttsatsinger kan etableres (eventuelt i 2010 for den samfunnsvitenskapelige arena)  Den nye basisfinansieringsordningen skal evalueres etter 3 (omfordelings-)år

Videre arbeid  Opplegg for nominering av publikasjoner fra nivå I til nivå II.  Felles opplegg for registrering av vitenskapelig publikasjoner (i dag 4 ulike system)  Forslag fra arbeidsgruppe (Sivertsen-gruppa) om å etablere en felles database for all vitenskapelig publisering i UoH-sektoren, institutt- og helsesektoren (Norsk vitenskapsindeks) innenfor rammen av et nytt felles informasjonssystem for norsk forskning  Etablering av basisbevilgningsutvalg