Instituttsektoren i dag - Vel 60 institutter med 7 Mrd.NOK i omsetning – om lag ¼ av samlet forskningsinnsats i Norge - Mangfold mht. rammebetingelser - Men mange institutter har en lav basisbevilgning og en betydelig andel av inntektene fra oppdragsmarkedet

Utgangspunktet - Vilkårene for instituttsektoren må endres på vesentlige områder - Alternativet er fortsatt under- utnyttelse av landets forsknings- ressurser, og en vesentlig, snarlig og ukontrollert omstilling og omstrukturering av deler av sektoren

To hovedtemaer 1. Instituttet som bedrift og arbeidsplass – NIBR som illustrerende eksempel 2. Effekter av dagens ”system” for måloppnåelse i forskningspolitikken og mht. utnyttelsen av Norges forskningsressurser

NIBR i dag Enkle fakta som ramme: - 56 forskerårsverk i Samlede inntekter: 65 MNOK - Grunnbevilgning under 10 prosent, pluss varierende omfang av SIPer - Timepriser: kr. - Inntjeningsnorm: 1250 timer pr.år

Politisk styrt konkurransevridning – prosjekter (1) - Betydelige forskjeller i basisfinansieringen mellom konkurrerende institutter gir ulike muligheter for kompetanseoppbygging, og stiller ulike krav til oppdragsfinansiering - U&H ”dumper” prisen ved å ikke inkludere mer enn lønn og sosiale kostnader i sine priser, og kan i tillegg subsidiere oppdrag vha. egen basisfinansiering

Politisk styrt konkurransevridning - prosjekter (2) - Manglende egenfinansieringsmuligheter gjør det vanskelig å utnytte EUs rammeprogrammer, og umulig å utnytte EØS-midler eller strukturfondsfinansierte programmer (f.eks. INTERREG IV) - Også andre internasjonale finansiører/ oppdragsgivere (f.eks. Verdensbanken) aksepterer ikke våre timepriser

Politisk styrt konkurransevridning - folk (3) - Vi konkurrerer med statlig virksomhet om medarbeidere (f.o.f.U&H, departementer og direktorater) - Lønnsnivået og belønningssystem for øvrig blir referansepunkt - Mange institutter har bl.a. av denne grunn beholdt pensjonsordning gjennom SPK – en ytelsesbasert ordning med liten forutsigbarhet for en markedsbasert bedrift

Offentlig eller privat sektor? (1) - Skal de fristilte instituttene være en forlenget del av offentlig sektor med et betydelig samfunnsansvar knyttet til kunnskapsproduksjon, utdanning og samfunnsutvikling/-forbedring? - Eller er instituttene private markedsbaserte foretak, som individuelt må sikre inntjening, lønnsevne, egenkapitalbase og overlevelse på de vilkår som til enhver tid gjelder? Her er forvirringen betydelig!

Offentlig eller privat sektor? (2) - Markedsbasert økonomi i instituttet krever fokus på inntjening – men lønnssystemet er basert på akademiske kriterier - Konkurranse om medarbeidere f.o.f. med offentlig forvaltning og utdanning - ”statlig” pensjonsordning i SPK

Offentlig eller privat sektor? (3) - Mest ryddig konkurranse om oppdrag i forhold til private konsulentfirmaer - NIBR organisert i Abelia – flest ansatte organisert i NTL – Instituttet er del av lønnsoppgjøret i privat sektor - ”Non-profit”-organisasjon når vi søker om EU- finansiering – mens FMin og SINTEF-dommen åpner for inntektsbeskatning av institutter som driver ”med erverv som formål”

God utnyttelse av forskningsressursene? - Fristilling av instituttene – høyere faglig integritet? - Anbudsregimets virkninger - Forventningene til høy relevans – fører systemet til at det forskes på de viktigste problemene? - Er det mulig å forfølge forskningspolitiske forventningen om internasjonal deltakelse og finansiering?

Marked for forskning? - Forskningsrådet: ”Arbeidsdelingen mellom instituttene klargjøres gjennom konkurranse”, men: - Hva skjer hvis konkurransen fungerer slik? Hva slags marked har vi der hver ”kunde” har monopol (departementer/ direktorater) og hver tilbyder har monopol (entydig og effektiv faglig basert arbeidsdeling mellom instituttene)?

Virkninger av anbudsregimet (1) - Kunde-leverandør-relasjonen dominerer, og begrenser mulighetene for uformell faglig utveksling og strategisk dialog om kunnskapsbehov mellom forvaltningen og forskningsmiljøene - Forskning er en ”tjeneste” der kjernen i leveransen (ny innsikt, ny erkjennelse) går tapt om tjenesten defineres for detaljert på forhånd - ”Kjøp” av forskning (og konsulenttjenester) bygger i betydelig grad på tillit til forsker og –miljø – men dette underkommuniseres kraftig i dagens forenklede, formelle regime.

Virkninger av anbudsregimet (2) - Den part som har behov for ny innsikt (og ofte har mest begrenset oversikt over fagfeltet), sitter på pengene og har definisjonsmakten - Oppgavene som legges ut på anbud etterspør i hovedsak svar på svært partielle spørsmål - Politisk ubehagelige svar kan sanksjoneres – dette skaper ofte selvsensur - Anbudsregimets asymmetriske maktforhold gjør forskeren til husmann, og reduserer over tid respekten for forskere og forskning som virksomhet

Virkninger av anbudsregimet (3) Rent praktisk/økonomisk kan vi dessuten legge til: - En betydelig andel av forskernes tid brukes til akkvisisjon - som ikke i seg selv er faglig utviklende - Suksess som akademisk forsker krever faglig spesialisering, mens oppdragsforskeren bør ha bred og fleksibel kompetanse - Oppdrag i ”markedet” har trange budsjettrammer, gir lite rom for publisering og formidling, mens forventningene fra oppdragsgiver mht.rapportering, foredrag og ”kundeservice” har økt.

Hvor godt ivaretas relevansen? - De viktigste problemstillingene i dagens samfunn er for store for ”markedet” og blir ikke ivaretatt - Det gjennomføres ingen undersøkelser for å kartlegge oppdragsgivernes/ kundenes faktiske bruk av forskning… - Tettere uformell kunnskapsutveksling forskning/forvaltning kunne bidratt til raffinering av forskbare problemstillinger

Internasjonalisering? - Under dagens regime må vi være fokusert på å oppnå ordinære timepriser - I rammeprogrammene finansieres 75 prosent av ordinær pris (inkl.nasjonal medfinansiering) - I ERDF-finansierte programmer faller finansieringen under 50 prosent - Det samme gjelder initiativ finansiert over ”EØS”-midler

Internasjonalisering? - Mange utenlandske institutter – som vi møter både som konkurrenter og samarbeidspartnere – kan legge betydelig egenfinansiering til prosjektbevilgningene - Vi framstår som uønskede samarbeids- partnere fordi vi ikke kan gjøre det samme – selv om vi faglig sett er på høyden - Det er vanskelig å ta på seg lead partner- rollen fordi administrativt arbeid i begrenset grad lar seg finansiere

Nytt finansieringssystem -Det er vanskelig å se hvordan forslagene til nytt finansieringssystem kan løse instituttsektorens problemer -Arbeidet med detaljene i nytt finansieringssystem har skygget for diskusjonen om nivået på basisfinansieringen -U&H-sektoren blir ikke premiert for samarbeid med instituttene – systemene er asymmetriske -Oppdelingen i konkurransearenaer vil være svært avgjørende for utfallet for det enkelte institutt

Er det slik det er tenkt? 1. Samlet ramme for konkurransearenaen fastsettes 2. Samlet ramme fordeles pr.indikator, for eksempel slik: a) Vitenskaplig publisering: 0,30*samlet ramme b) Samarbeid med U&H:0,20*samlet ramme c) Internasjonale inntekter:0,25*samlet ramme d) Inntekter fra Forskningsrådet:0,25*samlet ramme 3. Rammen tildeles pr.indikator til hvert institutt, etter skår på indikatoren som andel av samlet skår for alle instituttene i konkurransearenaen, og vektet for instituttets oppdragsandel 4. Samlet tildeling til hvert institutt er summen av tildeling pr.indikator

Hvis ja, blir formelen slik: Institutt I’s inntekter fra oppdrag som ikke gir muligheter for langsiktig kompetanseoppbygging Instituttet I’s samlede inntekter * Institutt I’s score på indikator A Samlet korrigert score på indikator A for alle instituttene i konkurransearena K * Samlet sum til fordeling etter indikator A på konkurransearena K Institutt X’s tildeling av grunnbevilgning etter indikator A, innenfor konkurransearena K