Marit Kise. E-post: msk@shdir.no Utvikling av indikatorer for å måle kvalitet på kommunale pleie- og omsorgstjenester Marit Kise. E-post: msk@shdir.no

Bakgrunnen for utvikling av kvalitetsindikatorer, PLO Utgangspunktet for arbeidet er i St. mld.nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene og Avtale om kvalitetsutvikling inngått mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund

Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer Prosessen i stor grad politisk initiert Informasjon om kvalitet i helsetjenesten er mangelfull (”lukket system”) Åpenhet og tilgjengelighet Ønsker økt fokus på kvalitet og kvalitetsforbedring Grunnlag for fritt valg av sykehus Kan stimulere til konkurranse mellom sykehus ”Trend i tiden”

Partene skal i fellesskap utvikle Gode kvalitetsindikatorer System for å måle kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

Viktige punkter i avtalen Det legges vekt på lokalt basert kvalitetsarbeid Individbaserte tjenester er et hovedmål Dette forutsetter aktiv medvirkning fra brukerne og de tilsatte sin side, og sterkere fokus på valgfrihet og opplevd kvalitet

Viktige punkter i avtalen, forts. De verktøy som utvikles skal kunne brukes av alle kommuner Resultatene som oppnås skal bli offentliggjorte og satt inn i et system for systematisk sammenligning feks gjennom en nasjonal IKT-portal

Utgangspunktet høsten 2003 VIKTIG: Se om data som allerede registreres kan brukes Vurdere om disse egner seg for å uttrykke kvalitet UTGANGSPUNKTET: Indikatorer og metodikk i Effektiviseringsnettverket Kommunenes registreringer i KOSTRA Mulighetene i IPLOS

Sammenheng med annet arbeid Ny nasjonal strategi for sosial- og helsetjenesten Nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten (somatikk og psykisk helsevern) pleie-og omsorgstjenestene i kommunene rusomsorgen Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Program for faglige retningslinjer Prosjekt pasientsikkerhet (nasjonal database) påbegynt i 2004 (SHDir oppdrag fra Helsedepartementet fra 2002)

...og bedre skal det bli! Tjenester av god kvalitet er trygge og sikre er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisa- sjon Styrke forbedrings- kunnskapens plass Følge med i og evaluere tjenestene Handlingplan Handlingplan Handlingplan Handlingplan Handlingplan

Parallelle satsinger i SHdir Shdir opprettet 2002 ..og bedre skal det bli! avsluttes 2014 S@mspill 2007 Si @ Rus Fattigdom Personellsatsingen Opptrappingsplanen Kubru Nasj. strat Arbeid med st.meld 45/KS-avtalen

Hva er en kvalitetsindikator? En målbar variabel som anvendes til å ”overvåke og evaluere” kvaliteten Indikatorer kan avspeile Opplevd kvalitet målt ved å spørre brukere ”Objektiv kvalitet”, gjennom å måle andre verdier som forventes å uttrykke kvalitet

De nasjonale kvalitetsindikatorene - målsetting Være pekepinne om kvalitet på mer overordnet nivå (Virksomhet/sykehus, HF) Sier noe særlig om struktur, prosess, koordinering og ledelse, og dette antas å ha betydning for faglige resultater (outcome) og øvrige tjenester

Hvilke hovedformål har indikatorene? Lokalt forbedringsarbeid Informasjon til ledere, eiere og politikere Informasjon til brukere og borgere

Hva gjør en indikator til nytte i lokalt kvalitetsarbeid? Det vi måler må oppleves som viktig Det må være mulig å gjøre noe med Være gode nok til å stimulere til endring Egne seg til å vise de endringer som oppstår (”svinge med”) som følge av tiltak

Kvalitet og forbedring lokalt Ressursoverforbruk skal unngås ”God praksis” Forbedringsarbeid Endring = forbedring Forsvarlig Uforsvarlig Endring, men ikke forbedring

Bruksverdien i lokalt arbeid Være en viktig brikke i en kvalitetsutviklingsprosess – Måling (informasjonshentingen) Refleksjon (den gode diskusjonen/deling av kunnskap) Handling (på grunnlag av ny kunnskap) Ny måling

Indikatorer kommunale pleie- og omsorgstjenester Tall fra KOSTRA for 2004: Antall/andel plasser satt av til korttidsopphold Andel enerom Andel enerom med eget bad/WC Andel personell med helse- eller sosialfaglig utdanning. (Deles i 1-årig og 3-årig utdanning?) Bakgrunnsinfo: System for brukerundersøkelser

Hva kan disse indikatorene si noe om? De kan gi en pekepinn på kvalitet av tjenestene ved å si noe om: struktur (organisering,personell, bygninger) prosess (pasientflyt, faglig praksis, samhandling og kommunikasjon)

Hva sier de ikke noe om? Brukertilfredshet Resultat av behandling eller tjenestetilbud

Hva skjer nå? Pilotprosjekt med fire kommuner for å: vurdere om de indikatorene som er valgt for 2004 er egnet til å si noe om kvalitet teste ut rutiner for registrering, kvalitetssikring og rapportering av indikatorene Arbeidet i pilotprosjektet vil ha betydning for endelig utforming av systemet for å måle kvalitet ved hjelp av indikatorer

Beskrivelse av en indikator Gå til word…

Status nasjonale kvalitetsindikatorer Spesialisthelsetjenesten (sykehus) Somatikk: 9 indikatorer innført i 2003 og ytterligere 6 i 2004 Psykiatri: 1 indikator innført i 2003, ytterligere 5 i 2004 Kommunal pleie- og omsorgs tjeneste: 5 indikatorer med tall fra KOSTRA for 2004, ytterligere 3 prøves ut med tall fra IPLOS Rusomsorgen: under arbeid

Hva skjer videre? Utvikling/bearbeiding av de indikatorer som er foreslått Utvikling av nødvendige rutiner og avtaler Opplæring og kommunikasjon Samarbeid Kommunene, KS/Effektiviseringsnettv Nasjonalt, fylkesmenn og andre Nordisk og internasjonalt

Idealet At vi finner indikatorer som egner seg til lokalt forbedringsarbeid – som understøtter kommunens egne mål for tjenesten At lokale mål peker mot de seks perspektivene ved kvalitet jf forslag til ny nasjonal strategi At vi ut fra lokale initiativ finner et sett med felles indikatorer som kan sammenlignes nasjonalt

Hensyn ved offentliggjøring Krav til kvaliteten på data er høyere Begrensninger ved tolkning og bruk av data må gjøres tydelig Data kan skape ”falsk positive” og ”falsk negative” bilder av tjenesten Form og innhold må tilpasses aktuelle målgrupper og formål Styrke brukeren; handler bl.a. om å gi brukeren en posisjon som muliggjør medvirkning, innflytelse og informasjon på en god måte. Det er bare brukeren som kan si noe om hvordan tjenestene virker og oppleves, jfr følge med i og evaluere utviklingen. Styrke utøveren; handler bl.a. om å legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling herunder tilgang på oppdatert forskningsbasert kunnskap, ferdighetstrening og holdningsbearbeiding. Forbedre ledelse og organisasjon; alt forbedringsarbeid må forankres i ledelse på alle nivåer og forutsetter god ledelse. Forbedring av organisasjon handler om tilrettelegging for sammenhengende tiltakskjeder såvel horisontalt som vertikalt i forvaltning og tjenesteapparat. Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene; Kvalitetsstrategien handler om innholdet i tjenestene og hvordan man kan forbedre dem. Kunnskap om hvordan man forbedrer og ikke bare endrer, er vesentlig og må innpasses i utdanningene på en integrert måte. Følge med i og evaluere utviklingen; Alt forbedringsarbeid forutsetter monitorering av tjenestene. For å kunne forbedre må vi vite hvordan tjenestene er/fungerer/oppleves, jf styrke brukeren.

Ønsker å drøfte nettopp dette… Hvilke primære målgrupper ser dere? Hvordan bør resultater best settes fram for de ulike gruppene? La oss tenke oss gjennom dette sammen:

? Statistikk KOSTRA banken Publiseringskanaler Primære målgrupper Kommunene sender inn data til SSB innen 15.02 SSB er i dialog med kommunene for å sikre kvalitet på data 15. 06: Reviderte tall er klare i SSB’s database Statistikk banken KOSTRA Publiseringskanaler Hjulet KOSTRA- faktaark Bedrekommune.no Andre? SHdir-portal Kommunale hjemmesider Bedreomsorg.no ? Primære målgrupper Rådmenn Kostraansvarlige politikere KS/effektivi- tetsnettverket Andre? Tjenesteytere Informasjons- tjeneste Brukere/pårørende