En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted Basert på erfaring fra Digitals skolehverdag og Bredbånd i klasserommet

Premiss: 8. klasse skal arbeide med prosessorientert skriving Lagres og innleveres i personlige mapper Skolen har god tilgang til datamaskiner

Teksten er en såkalt sammensatt tekst Dvs. sammensatt av Ord Lyd Bilde Denne 8. klassen har hatt noe data-opplæring før ungdomsskolen, men det er forskjeller etter hvilken skole de kommer fra.

Elevene blir da tatt på datarommet for opplæring av norsklæreren. Hva skjer: Elevene logger på nettverket med sine brukere. To av 16 elever husker ikke passordet sitt De har ”ikke fått noe” Skolens ikt-ansvarlige kan fikse dette. Tok 5 minutter – resten av elevene surrer rundt på maskinen før alt blir ordnet Så skal elevene starte MS Word To nye elever finner ikke word-ikonet. ”Jo da, sier læreren. Den er der og der.

Den var ikke der, ikonet til Word har ”forsvunnet” Den var ikke der, ikonet til Word har ”forsvunnet”. En erfaren lærer høyreklikker og lager ett nytt word-dokument. Slik kommer word opp. De andre venter tålmodig, men noen faller ut. Så skal elevene læres opp. Alt går bra i 10-15 minutter. De skal lære å lage hyperkoplinger i word:

Så skal det legges inn bilder. Da oppdager læreren at på skolens maskiner finns tre forskjellige versjoner av MS Word Office 2003 Office XP Office 97 Forskjellig framgangsmåte Læreren må fly mellom de forskjellige versjonene Ordner seg til slutt Så skal det legges inn bilder.

Også ved bildene er det versjonskonflikter Er dette vanlig? Office 2003 er annerledes enn 97. Er dette vanlig? Ja, det er mange kommuner i Norge hvor vi finner slike problemer: I de fire kommunene vi var i, var det flere eksempler. Flere ulike Wordversjoner Word bare forsvant fra enkelte elevbrukere Lagrede filer ble liggende lokalt pga nettverksproblemer Nettverket var nede: ”Jeg går ikke på datarommet fordi vi aldri får logget på!”

Ulike passord fra maskin til maskin. ”Et sted ba elevene om hjelp fra en elev da han/hun ikke husket det selv, men eleven husket passordet til maskinen.” Du vet aldri hvilket program som er på den maskinen du skal la elevene bruke. Det er ulikt oppsett av programvarepakken Stort sprik i hvilke programmer som skal brukes til cd-brenning, bildebehandling, video- eller lydredigering. Skolene har i liten grad standardisert programvaren – noen unntak Andre ganger tar det 10-15 minutter å starte et program

Et annet problem er at lærerne har liten tilgang til hjelp når de trenger det Kollegaveiledning er lite systematisert kollegaene har selv undervisning når du trenger hjelp – i ”fritimer” og i egen undervisningstid Ofte er IKT-ressursen på skolen liten I Bredbånd i klasserommet fant vi at IKT-veilederne i liten grad var veiledere, men heller vaktmestere for dataparken Dataparken er etter min mening kommunens IKT-avdelings ansvar.

”Jeg har en drøm – fritt etter M. L. King:” Om at når jeg skal bruke datamaskinene så skal de virke – alle som èn. At alle elev- og lærermaskiner skal ha noenlunde likt utseende og programvare At når bruken øker fordi lærerne føler at det virker når det skal virke, og at lærerne har blitt flinkere – så blir det flere maskiner pr. elev. At vi i skole-Norge får til en balansert skolehverdag mellom bruk av IKT og andre pedagogiske virkemidler. Det er ikke enten eller, men både og: Stikkordet er variasjon.