Naturressurser og infrastruktur: - Hva er det offentlige eierskapet verdt? Linn Herning, Rådgiver, For velferdsstaten Velferdskonferansen september

Offentlig eierskap = kontroll? - Bare omfang, eller også form som teller Fra etat til konsern (NSB, Telenor, Statkraft/Statnett) Endringen innen offentlig eierskap dreier seg i hovedsak om endring av form, ikke omfang. Ren privatisering av norsk infrastruktur er lite utbredt (unntak: delprivatiseringen av Telenor og Statoil under Stoltenberg I) Formen på det offentlige eierskapet er endret i en slik grad at dagens offentlige eierskap ikke kan sammenliknes med det offentlige eierskapet som ble opprettet for politisk styring. – Fra samfunnspolitisk redskap til næringsnøytralt og ikke-politisk

Offentlig eierskap anno Det er hvordan vi eier som er avgjørende! Selskaper med forretningsmessige mål: – Baneservice (tidligere en del av NSB, driver vedlikehold på jernbanen) Selskaper med forretningsmessige mål, og nasjonal forankring av hovedkontor – Statoil ASA – Telenor ASA Selskaper med forretningsmessige mål, og andre spesifikt definerte mål – Statkraft SF (eier Statkraft AS) – NSB AS – BaneTele AS Selskaper med sektorpolitiske mål – Statnett SF Infrastruktur utenfor eierskapspolitikken – Jernbaneverket

Hvordan havnet vi her? - New Public Management og uthullingen av det offentlige eierskapet Selskapsledelsen har alltid ønsket uavhengighet fra staten til å drive etter etterforretningsmessige mål. Ønsket eierskapsform: aksjeselskap Stor motstand mot privatisering, men vi fikk offentlig drift etter private standarder (New Public Management) – Var dette i stede for, eller som forberedelse til privatisering og utskilling? Situasjonen i dag er at de aller fleste delene av norsk infrastruktur drives som om det skulle vært privat, kommersielt. I tillegg er oppsplitting gjennomført, og deler av virksomhetene er solgt ut.

Hvordan havnet vi her? - de interne reformene og maktforskyving internt Interne, organisatoriske reformer i retning av private bedrifter (new public management) Trinnvise reformer. – Bare fra etat til statsforetak, ikke aksjeselskap – Bare omstilling, ikke utskilling – Bare aksjeselskap, ikke privatisering (Telenor…) ”effektivisering”, ”moderne bedrifter”, ”dette er bare en organisatorisk reform”. Gradvis maktforskyving internt i organisasjonene, førte til svakere motstand mot ”det endelige mål” – aksjeselskapet.

Hvem førte oss hit? - Aktørene. Internasjonal kontekst – deregulering og frislipp av kapitalen Selskapsledelsen og konkurrenter - drivkrefter Høyresiden – ideologene Konsulenter – legitimere (fra politikk til ”moderne bedriftsledelse”) Arbeiderpartiet – ett skritt av gangen, men total endring Fagbevegelsen – Vant de symbolske slagene, men tapte kampen – Mistet makt gjennom interne reformer som førte til splittelse og en ”bedriftsøkonomisk dynamikk.”

Veien videre: Ta eierskapet tilbake! Ny eierskapsmelding i denne stortingsperioden? Utvidet forståelse av offentlig eierskap som styring og politisk redskap, ikke kun som eierskap. Kampen mot privatisering må utvides til å gjelde ”private driftsformer”, der det kun er bunnlinja som teller og der infrastrukturens samfunnsoppgaver nedprioriteres til fordel for hver enkelt resultatenhets ”effektivitet”. Offentlig eierskap må være noe annet enn privat eierskap! Ta det offentlige eierskapet tilbake til reell demokratisk kontroll!