1 LÆRINGSARENAER Arena 1:IKT i læring. Arena 2:Læringsmål og vurderingsformer. Arena 3:Store fags pedagogikk. Arena 4:Vegledning av grupper og bruk av.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forslag til ny vurderingsforskrift
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Strategiarbeid i praksis
1 VRI Trøndelag Opplevelsesnæringer Et historisk og teknologisk midtpunkt, men samtidig en kreativ og nyskapende region! Hvordan kan vi formidle,
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
”Kvalitetsreformen” Eksamen •Eksamen er i stor grad styrende for studenters studieatferd. sluttevaluering •Den tradisjonelle prøveformen i mange.
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 1.
Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Hva kan læringsassistenter brukes til, og hva kan de ikke brukes til
Læringsarenaer og 2002-prosjekt. Fordelt av Læringskvalitetsutvalget.
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Sosial integrering av mennesker med psykiske problemer
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Det regionale helseforetaket sin kvalitetsstrategi - Helse Vest RHF
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Didaktiske analysekategorier
Sommerprosjektet 2003PBL-strengen Studieprogram for bygg- og miljøteknikk En helhet i helheten PBL-strengen Helhetlig vurdering av studentenes prestasjoner.
FOU prosjekt ved Sjøkrigsskolen
Bruk konserten! - en praktisk inspirasjonsbok om:
Hva kan innovasjon bety for HF- studenten? Johan Tunestam.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
EiT-modul 15. november 2006 Bruk av mappeinnleveringer som underlag for prosessrapport Lene Rønningen og Hanne Charlotte Helgesen.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
LMU Studiebarometeret. Ny nasjonal studentundersøkelse Første nasjonale undersøkelse som måler studentenes tilfredshet med studiekvaliteten.
Lokal arbeidstidsavtale
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Barnehagens samfunnsmandat
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Tiltak: Kontinuerlig underveisvurdering i alle fag (Aust-Lofoten vgs) Grønn Gul - Rød Kontinuerlig underveisvurdering i alle fag: Kontinuerlig underveisvurdering.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Examen philosophicum. Ordning -Organisert under IFIKK (Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske fag), -Rektor som formelt bestemmer.
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digitalisering for kvalitet: Hva må.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieprogramråd ved HiST Utdanningsutvalget Gunnar Bendheim.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Omstillingsprosjekt ved vernepleierutdanninga ved HiST
Overordnet strategi SV-fakultetet
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRINGSARENAER Arena 1:IKT i læring. Arena 2:Læringsmål og vurderingsformer. Arena 3:Store fags pedagogikk. Arena 4:Vegledning av grupper og bruk av læringsassistenter. Arena 5:PBL. Hovedformål:Erfaringspredning og kompetanseutvikling. Det er intensjonen i størst mulig grad å integrere arbeidet med kvalitetsreformen i det daglige undervisningsarbeidet ved å knytte aktiviteten til ulike tiltak i konkrete emner.

2 LÆRINGSARENAENE -Møteplasser mellom faglærere som har egne erfaringer fra ulike prosjekter og tiltak knyttet til nye og alternativ lærings- og/eller vurderingsformer og øvrige faglærere -Ledes av ”ildsjel” som tilbys frikjøp av (del-) for å lede arena-virksomheten -Medvirkning fra faglige tilsatte ved UniPed -Bør trekke studentene aktivt med -Kartlegging og vurdering av aktuelle prosjekter/tiltak og resultater -Fungere som referansegrupper for evt. nye (felles-)prosjekter som gir merverdi -Målrettede spredningsseminarer i mindre grupper -Anbefalinger -Realisme

3 IKT i læring Arenaleder: Undervisningsleder Arvid Staupe, Institutt for datateknikk og informasjonsteknologi, IME – -IKT i undervisningen, utvikling av digitale læringsmiljø -Undervisn. i IKT-bruk for læringsformål, internopplæring og støttefunksj. -Forskning og utvikling -Koordinering av arbeidet med IKT i læringssammenheng -Fremme forståelsen av forutsetningene for effektiv bruk av IKT som kvalitetsfremmende virkemiddel i læringssammenheng -Gi deltakerne hjelp og støtte i arbeidet med å målrette og styrke forskningsvirksomheten knyttet til IKT og læring.

4 Læringsmål og vurderingsformer Arenaleder: Førsteamanuensis Birger Bertheussen, Pedagogisk institutt, SVT – -Arbeide med felles løsninger som kan danne grunnlag for utvikling av nye metoder for generell bruk ved NTNU -Fokusere spesielt på hvordan studentene skal få mer og bedre kontinuerlige tilbakemeldinger i løpet av semestret -Nye og alternative lærings- og vurderingsformer og kombinasjoner av disse -Individuelle tilbakemeldninger mht i hvilken grad læringsmålene er nådd -Vurdere de ressursmessige sidene av de ulike lærings- og vurderingsformene -Fremme forslag til konkrete og realistiske opplegg og løsninger som kan gjennomføres både på kort og lang sikt

5 Store fags pedagogikk Arenaleder: -Professor Lisa Lorentzen, Instituttt for matematiske fag, IME – -Pedagogisk idésmie, erfarings- og idéspredningsforum -Hvordan bedre læringen og læringsmiljøet for den enkelte student ved emner som gis i enheter eller paralleller på studenter eller mer -Fokusere på tiltak som kan overføres til tilsvarende fag/emner -Fokusere på tiltak som kan gjennomføres innenfor forsvarlige ressursrammer -Vektlegge ulike temaer som styrker læringssituasjonen for enkeltstudenten -Vurdere ressursbehovet til de ulike tiltakene -Både kortsiktig og langsiktig perspektiv

6 Vegledning av grupper og bruk av lærings- assistenter Arenaleder: -Førsteamanuensis Lars Johan Materstvedt, Filosofisk institutt, HF - Institutt for klinisk og molekylær medisin, DMF / – -Aktiv bruk av vegledning i små grupper og/eller læringsassistenter som del av en bevisst strategi for å nå kvalitative målsettinger for læringsarbeidet i emnet -Tverrfaglig møteplass med fokus på felles problemstillinger og løsninger -Løsninger som kan gi bedre kvalitet på vegledning av læringsgrupper -Effektiv utnyttelse av læringsassistenter som ressurs for god vegledning og alternative lærings- og vurderingsformer -Overordnet siktemål: Forbedre studiekvaliteten for alle NTNU-studenter -Kortsiktig og langsiktig perspektiv

7 PBL-virksomhet Arenaleder: Professor Hans Petter Hildre, Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk, IVT – -Prøve ut, evaluere og spre kunnskap om PBL -P´en kan stå for problem, prosjekt, produkt, prosess og person -Studentsentrert læringsform hvor studentens eget arbeid står i fokus for læringsprosessen -Reelle problemstillinger i studiet slik at blir mer aktive, blir bedre kjent med faget og får bedre kjennskap til framtidige yrkesmuligheter -Studentene skal lære seg å skaffe den kunnskapen de ikke har -Mer selvstendighet og mer kontakt med arbeidslivet som kan ”gi” problem- stillinger til studentene -Tilknytning til praktiske situasjoner og aktuelle problemstillinger i yrkes- og samfunnslivet -Legge vekt på å integrere denne arbeidsmetoden også i (teori-)fag hvor anvendelsen ikke er så åpenbar: Prøves ut og utvikles over hele NTNU

8 Budsjett 2003 for LKU For 2003 har LKU gjennom Prosjektstyret for kvalitetsreformen søkt om totalt 4,3 Mkr (jfr. LKU-sak 54/02) i SO-midler i henhold til følgende fordelingsplan: Drift av Læringsarenaene inkl. frikjøp av arenaledere:2,7 Mkr LAOS-(Læringsassistent-)prosjektet (videreføring):1,3 Mkr Andre tiltak:0,3 Mkr Totalt4,3 Mkr