Hva kan læringsassistenter brukes til, og hva kan de ikke brukes til

Presentasjon om: "Hva kan læringsassistenter brukes til, og hva kan de ikke brukes til"— Utskrift av presentasjonen:

1 Telefon: 73596456 Email: lars.johan.materstvedt@medisin.ntnu.no
Hva kan læringsassistenter brukes til, og hva kan de ikke brukes til? Lars Johan Materstvedt Førsteamanuensis (undervisningsleder) Filosofisk institutt/Modul 1-senteret, HF Postdoc-stipendiat Den Norske Kreftforening/ Inst. for kreftforskning og molekylærmedisin, DMF Telefon:

2 Læringsarenaer ved NTNU http://www. ntnu
1. IKT i læring Undervisningsleder Arvid Staupe (data) 2. Læringsmål og vurderingsformer Førsteamanuensis Birger Bertheussen (pedagogikk) 3. Store fags pedagogikk Professor Lisa Lorentzen (matematikk) 4. Veiledning av grupper og bruk av læringsassistenter Førsteaman. Lars Johan Materstvedt (filosofi/medisin) 5. PBL-basert læring Professor Hans Petter Hildre (maskin)

3 Læringsarenaer ved NTNU
Formål: "Hovedformålet med læringsarenaene (LA) er erfaringsspredning og kompetanseutvikling. Det er intensjonen i størst mulig grad å integrere arbeidet med kvalitetsreformen i det daglige undervisningsarbeidet ved å knytte aktiviteten til ulike tiltak i konkrete emner."

4 Læringsarenaer ved NTNU
"Ved NTNU er det nå i gang mange prosjekter der ulike fagmiljøer prøver ut nye lærings- og vurderingsformer. Med læringsarenaene ønsker vi å etablere møteplasser for faglærere som arbeider med beslektede problemstillinger i prosjektene sine. Tanken er at faglærerne via en slik arena kan dra nytte av hverandres erfaringer, slik at det kan utvikles en felles kompetanse ”på tvers” av prosjekter og fagmiljøer ved NTNU. Målsettingen er at denne erfaringen deretter skal gjøres til felles eie for alle fagmiljøer ved NTNU i form av en ”kokebok” med tips om metodikk og gode råd om mulige fallgruber. Arenaene vil i første omgang bestå av fagfolk fra de prosjektene som naturlig sogner til hver enkelt arena. Men i utgangspunktet er alle interesserte velkomne til å delta uavhengig om de er i gang med et prosjekt eller ikke."

5 NTNUs ex.phil. (t.o.m. V 03) Består av Modul 1 (2,5 vt / 7,5 p) & Modul 2 (2,5 vt / 7,5 p) MODUL 1 - FILOSOFI OG VITENSKAPSTEORI ( Undervisningsformer: Forelesninger (4 timer pr. uke i 10 uker) Seminarer (2 timer pr. uke i 12 uker)

6 Forelesninger & seminar
Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir en grunnleggende innføring i begreper og tenkere/posisjoner Seminarene er undervisning i mindre grupper, og dreier seg bl.a. om løsing og skriving av obligatoriske øvingsoppgaver Formålet med seminarene er å trene studentene i kritisk refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema

7 Eksamen & eksamenskrav
Modul 1 avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen hvor kandidaten testes i både filosofi og vitenskapsteori Eksamenskrav: For å kunne gå opp til eksamen må kandidaten ha fått godkjent minimum 3 øvingsoppgaver

8 Øvingsoppgavene Det gis tilsammen 6 oppgaver fordelt med 2 oppgaver på hvert av de følgende 3 temaområder: 1. Antikken 2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi 3. Moderne vitenskapsteori

9 Øvingsoppgavene Hver enkelt oppgavebesvarelse skal være på 3 ­ 6 sider i skrifttype Times New Roman, 12 pkt., 1,5 i linjeavstand Dette tilsvarer ca 400 ord per side (altså totalt ord) Oppgavebesvarelsene kan skrives av grupper på inntil 5 studenter

10 Øvingsoppgavene "Plagiat, herunder ren avskift fra pensum eller fra andre studenters besvarelser, og annen form for fusk i forbindelse med oppgavebesvarelsene medfører at kandidaten ikke får gå opp til eksamen"

11 Læringsassistenter ved Modul 1
Læringsassistentene (studentassistentene): studerer hovedfag i filosofi, eller har tatt grunn- eller mellomfag i filosofi har ukentlige møter med faglærer (som leder seminarene) assisterer faglærer på seminarene (m.h.t. diskusjoner, skriving, veiledning, etc.)

12 Læringsassistentene:
Retter/kommenterer oppgavebesvarelsene - som deretter kan leveres på nytt i forbedret versjon ("student veileder student") En type mappeevaluering Øvingsoppgavene er ikke karakterbelagt (dvs. hverken A, B, osv., eller bestått/ikke bestått) Det gis "godkjent"/"ikke godkjent" Dersom man er i tvil om "godkjent", leveres oppgavebesvarelsen til faglærer Kun faglærer kan gi "ikke godkjent"

13 Læringsassistentene:
Skriver kommentarer i margen på oppgavebesvarelsene Gir sluttkommentarer/oppsummering NB! Bare på oppgavebesvarelser innlevert på seminar (studenter som ikke deltar på seminar og derfor leverer oppgave besvarelser i postkasse, får ikke kommentarer - kun "godkjent"/"ikke godkjent")

14 Universitetsloven http://www.lovdata.no/all/nl-19950512-022.html
§ 50. Eksamen og sensur 1. Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

15 Læringsassistentene:
Er de "upartiske" i forhold til sine medstudenter? Er deres vurderinger "faglig betryggende"? Bidrar de til å "sikre det faglige nivå"? Hvis "nei": bruken av læringsassistenter ved eksamen vil bryte med U-lovens § 50, 1. ledd Vår ordning ved Modul 1: læringsassistentene deltar ikke i eksamens- og sensurarbeid (jfr. "godkjent"/"ikke godkjent") ekstra "sikring": kan bare gi "godkjent"

16 Vitenskapelig ansatte:
Er presumptivt "upartiske" i forhold til sine studenter Deres vurderinger er "faglig betryggende" og bidrar til å "sikre det faglige nivå" MEN: "Hva skal vi egentlig med professorer og førsteamanuenser? Hvorfor ikke la studentene overta på alle nivå? Det går sikkert fint!"

17 Den gode foreleseren: har solid oversikt over fagområdet - og kan derav introdusere studentene til fagområdet (plukke ut det viktigste) har inngående kjennskap til fagområdets begreper, teorier og forskningsmetoder - og kan dermed foreta "dypdykk" i stoffet har spesialkompetanse på (ett eller flere) felt innen fagområdet har i kraft av sin utdannelse evnen til å trekke linjer/sammenhenger i stoffet som studenten ikke ser selv kan "løfte" stoffet fra detaljnivå til teorinivå er spesielt trenet i å problematisere kan skape orden i kaos - evt. skape "forvirring på et (stadig) høyere nivå" Jfr. også zoologiprofessor Harald Kryvi: "Noen kjetterske tanker om forelesning som undervisningsform". Uniped. 19: 42-44, 1997.

18 Den gode foreleseren vs. "studentforeleseren":
"Hva får noen til å tro at studenter kan makte alt dette? Hvis dét var tilfellet, kunne de jo like godt slutte å studere med en gang... (og staten ville spare store summer). Men det er faktisk gode grunner til at noen er studenter mens andre er vitenskapelig ansatte forelesere. Men "tidens melodi" er slik at det neste blir vel at noen foreslår at studenter skal vurdere og bedømme hverandres doktoravhandlinger også... Men jeg vet i alle fall én ting: den dagen noen foreslår at kunden selv kan ta servicen på bilen, da bytter jeg garantert verksted."

19 Universitetsloven § 50. Eksamen og sensur
2. Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad. Dvs.: økende krav til grad av faglig kompetanse med økt nivå

20 Ny gradsstruktur f.o.m. H 03 Fra 4 til 3 år  hvert år blir mer intensivt ("like mye pakkes inn på 3/4 av tiden") Lengre semestre; derav blir hvert år "tyngre" Større behov for å lære seg studieteknikk på et tidlig tidspunkt ("å bli godt skodd jo før jo heller") Skrivetrening blir viktigere enn før "Skriving er den beste form for tenkning"

21 Eksamensresultater, Modul 1
Øvingsoppgavene  siling av studenter før eksamen ( siling før fagstudiene) Eksamen i Modul 1 høsten 2001: Gløshaugen: 1184 oppmeldt, 950 møtt til eksamen (diff. 234), 898 bestått; dvs. 52 stryk = 5% Dragvoll: 1424 oppmeldt, 1137 møtt til eksamen (diff. 287), 981 bestått, dvs. 153 stryk og 3 avbrutt = 14%

22 Veiledning ved Modul 1 3400 oppmeldte studenter pr. år
Kvalitetsreformen: hver student skal ha ½ time veiledning i 18 uker per semester Timeverk til rådighet pr. år til undervisningsrelaterte oppgaver med dagens stab (8 vitenskapelig ansatte): 803 tv x 8 = 6424 tv Tid til veiledning 7,5 min. (1/8 time) pr. student i 18 uker, normtall 3400 studenter pr. år: 3400 x 18 x 1/8 tv = 7650 tv

23 Noen moment: Læringsassistentene er nødvendige for å "få hjulene til å gå rundt" Viktig bindeledd mellom vitenskapelig ansatte og "vanlige" studenter herunder (berikende) korrektiv til foreleseren (jfr. "kua som har glemt at hu' var kalv") Lærerikt å være læringsassistent Men NB!: læringsassistentene må også få tid til å studere!