Bente Moen Kjersti Steinsvåg 1. september 2004 Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsindustri Bente Moen Kjersti Steinsvåg 1. september 2004

Introduksjon Prosjektet: bakgrunn, mål, metoder "Ocean Traveler" ble slept til Nordsjøen av Esso sommeren 1966 for å bore de første letehull utenfor norskekysten. Kilde: http://www.norsk-teknisk.museum.no/ Introduksjon Prosjektet: bakgrunn, mål, metoder Eksempler karsinogener offshore Eksponeringsnivå Asbest Oljetåke/oljedamp i shakerrom Kvalitetssikring Andre studier

Bakgrunn Spørreundersøkelse i 1998 Innhold Demografiske opplysninger Stilling / Jobbhistorie Arbeidsmiljø Avspaseringsperioden Levevaner og kosthold Demografiske: fødeselsår, sivlistand, barn, utdanning Stilling, plattform, historie Levevaner: alkohol, røyking, solbrent, kosthold hjemme og på plattform Copyright Svein Henrik Paulsen NOPK Boredekksarbeidere på Ocean Traveler, 1966 (http://nopk.norge.cc/)

Antatt kreftutvikling1 Prospektiv studie, 28 000 personer Analyse etter 10-15 år Brysthinne / lungehinne: i følge folkehelseinstituttet (miljo-b8-5) er dette en svært sjelden kreftformMange komponenter i blanding kan iblant ha uventede totaleffekter på helse, slik at det kan være meget vanskelig å spore et helseproblem tilbake til en enkelt faktor. Eksemplet asbest er her et unntak: Asbest fører til lungehinnekreft (mesoteliom) som er en meget sjelden krefttype. Personer som får mesoteliom har så og si alltid vært utsatt for asbest. Håndtering av asbestholdig avfall skal derfor utføres i følge egne forskrifter 1 Strand LAA, Andersen AA.Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet. Innsamilng av bakgrunnsdata og etablering av kohort. www.kreftregisteret.no/om_kreftregisteret/publikasjoner/fulltekst/offshorerapporten.doc. Oslo. Kreftregisteret. 2001

Hovedmål og hensikt Hovedmål Hensikt Karakterisere eksponering for kreftfremkallende faktorer for ulike jobbkategorier offshore, 1966-2004 Hensikt Bakgrunnsdata til jobb-eksponerings-matrise Boredekksarbeidere på boredekket (Foto: Statoil ASA)

Finansiering og tidsplan Finansiert av OLF 2002-2005 West Venture (www.smedvig.com)

Delmål - rapporter Prosjektrapport til OLF Publikasjoner (PhD): Generell beskrivelse av eksponering til kreftfremkallende faktorer offshore Kvantifisere nivå av oljetåke og oljedamp i shale shaker rom Eksponerings-rating: ekspertgrupper (Biologisk) måling offshore

Materialer og metoder Organisering Arbeidsgruppe ved seksjonen Referansegruppe Arbeidsgruppe for første artikkel Internasjonale kontakter Litteratur-database (242 referanser) Arbeidsgruppe ved seksjonen: Hovedveileder: Magne Bråtveit, 1.amanuensis, yrkeshygiene Biveileder: Bente Moen, Prof. yrkesmedisiner Biveileder: Trond Rise, prof. epidemiologi, statistikk Sekretærer: Berit Larsen praktiske ting, Lena Bartz: litteratursøk Kristin Bondevik: bedriftssykepleier Referansegruppe: Oljeindustriens Landsforening: Carsten Bowitz Yrkeshygienikere: Trond Schei (conocoPhillips), Jakob Nærheim (Shell), Steinar Ulvøen (Statoil), Liv-Torill Austgulen (Esso) Petroleumstilsynet: Sigvart Zachariassen, Sølvi Sveen Kreftregisteret: Aage Andersen og Leif-Åge Strand Arbeidsgruppe 1. artikkel: Forskere: Bjørg Eli Hollund (yrkeshygiene, X-lab) og Jorunn Kirkeleit (Direktoratet for arbeidstilsynet og STAMI) Kokstad BHT, yrkeshygienikere: Esther Sætvedt og Knut Grove Internasjonale kontakter: HSE, England: Ron Gardner og Damian Stear Univ. Utrecht, Nederland, Institutt for risikovurdering vitenskap, Eksponeringsvurdering og yrkeshygiene: Hans Kromhaut og yrke og helse (occupation and health)Dick Heederik

Materialer og metoder Retrospektive data: Lover og forskrifter Intervjuer Rapporter etc.; database (282 referanser) Myndigheter: Ptil, Strålevernet, SFT Arkivsøk Lover og forskrifter Plattformbesøk 83 personer, 8 oljeselskap, 13 kontraktører Risikovurderingsrapporter, yrkeshygieniske målerapporter, datablader etc. Petroleumstilsynet, Statens Strålevern, SFT

Oljeselskap Kontraktører BP ConocoPhillips Esso Hydro Shell Statoil, Bergen Statoil, Stavanger Total Kontraktører ABB AkerKværner OP Baker Hughes Inteq DF Group ESS Halliburton Maersk MI/Swaco Odfjell Drilling Prosafe Smedvig Transocean

IARC - kreftfremkallende faktorer Gruppe 1(kjente karsinogener) Asbest, benzen, krom[VI]forbindelser, nikkelforbindelser, krystallinsk kvarts, passiv og aktiv røyking, stråling (X og g), maleryrket Gruppe 2A (sannsynligvis) Akrylamid, PAH-komponenter, dieseleksos, formaldehyd, PCB, trikloretylen, ultrafiolett stråling Gruppe 2B (kanskje) Koboltforbindelser, diesel, diklormetan, hydrasin, bly, attapulgitt, sveiseyrket, sveiserøyk The International agency for research on cancer verdens helseorganisasjon (who) Lister av helsefarlige stoffer: Gruppe 1: kjente karsinogener Gruppe 2A: Probably sannsynligvis Gruppe 2B: possibly kanskje / muligens Gruppe 3: ikke klassifiserbar Gruppe 4: sannsynligvis ikke kreftfremkallende Jeg har laget min egen liste krystallinsk kvarts: barytt pcb? trikloretylen: vaskemiddel diklormetan: passiv brannbeskyttelse

Eksponeringsnivå Jobbtitler Substitusjon av kjemikalier områder / arbeidsoppgaver / faktorer Substitusjon av kjemikalier Tekniske og organisatoriske endringer Bestemme eksponeringsnivå Gradering: ja/nei, null/lav/høy Kvantifisere Kjemikalier, faktorer: International Agency of research on cancers inndeling av kreftfremkallende stoffer Gradering: asbest Kvantifisere: oljetåke/oljedamp

Gradere: Asbest-eksponering Helseeffekt: mesoteliom (brysthinnekreft) Latenstid: minst 15-20 år, opptil 48 år Dose/respons: ukjent Eksponering offshore Brannhemmende bygningsmateriale Isolasjonsmateriale Bremsebånd Tilsettingsstoff til borevæsker Eksponering: ja/nei (Fortid handelsflåten og tungindustri, fritid) Leif Åge Strand Nåleformede fibre Helseeffekt: lungekreft, strupehodet Brannhemmende bygn.materiale: bygningsplater i boligkvarter og passiv brannbeskyttelse (chartek)

Kvantifisere: Oljetåke/oljedamp Oljebasert mud fører til oljetåke og oljedamp i shakerrom: varm mud vibrerende sikter Basevæske Oljebasert, flere typer: kokepunkt varierer Aromatiske hydrokarboner i baseoljer: Diesel < 20 %, 1980-1984 Mineral < 5%, 1983-1988 LABO < 1%, 1986-1997 NABO < 0,1%, 1994-2004 Additiver Krystallinsk silika (barytt, bentonitt) Asbest (“Flosal”) Gilsonite (asfaltprodukt (PAH): redusere væsketap) Biocider (formaldehyde, glutaraldehyde) (Poly)acrylamid Lunger og hud

Antall rapporter oljetåke/damp Totalt 97 (+) rapporter Ca. antall målepunkter: 2000

Kilder - oljetåke/damp-rapporter Rapporter: 97 Rigger: 39 (Faste: 23, Flytere: 16) Andre kilder: Kokstad BHT, X-LAB, Oljedirektoratet

Kvantifisere oljetåke/oljedamp Database ca 2000 målepunkter Statistiske analyser: Konsentrasjon og tidstrender Modeller for ulike scenarier Intervensjoner Flytende/faste rigger Målemetoden

Andre yrkeshygieniske rapporter 1,1,1 Trikloretan 1 Asbest 2 Benzen/hydrokarboner 9 Diesel 1 Dieseleksos 1 Formaldehyd 1 Glutaraldehyd 1 Hydrokinon 1 Løsemidler 2 Råolje 1 Støv i sekkelager 4 Sveiserøyk og slipestøv 5 VOC 1

Kvalitetssikring / Validering Generell eksponering: Eksperter innen yrkeshygiene Kreftregisterets spørreskjema: selvrapportert eksponering fra arbeidsmiljøet Oljetåke/oljedamp: sammenligne resultater med andre land

Andre studier IARC-prosjekt: asfaltarbeidere og kreftfare Måledata, spørreskjema, eksperter, stat. modeller Identifisert faktorer av betydning Statistiske modeller: beregne langtidseksponering Eksponerings-matrise: analysere hvilke faktorer har betydning for kreftutvikling for asfaltarbeidere HSE - eksponering for mud Oljebasert mud før og etter bruk Finne beste målemetode Sette ny administrativ norm Kanadisk masteroppgave Respirasjons- og dermatologiske symptomer som følge av eksponering til borevæsker Når det gjelder rapporten til OLF, kommer vi til å se på andre studier. IARC har blant annet gjennomført et internasjonalt prosjekt om asfaltarbeidere og kreftfare som er godt beskrevet via internasjonale tidskrifter. De nederlandske forskerne som vi har kontakt med har vært involvert i disse studiene. Mål om å få gode estimater på eksponeringen. De har identifisert faktorer som har betydning for eksponeringsgrad, de har laget statistiske modeller som kan bli brukt til å beregne gjennomsnitt av langtidseksponering i fortiden for en gruppe veiarbeidere. De har laget en eksponeringsmatrise med kjente og antatte karsinogener i forbindelse med en internasjonal kohortstudie av kreftrisiko blant asfaltarbeidere. For noen karsinogener fantes måledata, og disse er blitt estimert kvantitativt ved å bruke regresjonsmodeller basert på måledata og eksponeringssenarier identifisert ved spørreskjema. Andre har blitt bestemt semikvantitativt ved hjelp av spørreskjema, ekspertuttalelser og statistiske modeller.

Oppsummering Generell beskrivelse av eksponering for kreftfremkallende stoffer offshore Grundig beskrivelse av oljetåke/oljedamp-eksponeringen i shakerrommet