St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Når kunnskap blir handling
78 (18,2 %)* kommuner har egen demensplan
Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Læring på arbeidsplassen
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Regionale sentra for omsorgsforskning Kunnskapsutvikling, kunnskapsforvaltning og kunnskapsformidling med kommunenes pleie- og omsorgstjeneste som målgruppe.
10. oktober Fylkeskontakter 2008 Livet går opp og ned - snakk om det! 2009 I takt med deg selv. - Mestring i livets overgangsfaser 2010 Arbeid.
Forebyggende arbeid satt i system
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Oppdraget • I juli 2011 fikk Senter for omsorgsforskning Sør i oppdrag fra Helsedirektoratet å foreta kartlegging av hva som finnes av tiltak, fagutvikling.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Songdalen kommune Gjennomgang av kompetansesentre
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
St.meld.nr 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Bibliotekreform 2014 INNHOLD OG TJENESTER.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Elin Veimo Helsefagarbeideren – vår nye medarbeider en ny ressurs!
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Omsorgsplan 2015 nettverk Ingrid Mydland
Livsgledesykehjem- En revolusjon i eldreomsorgen
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Verdal kommune Undervisningssykehjem Verdal bo og helsetun, Verdal kommune – Åre – Tone Haugan, virksomhetsleder Undervisningssykehjem Verdal.
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling
Folkehelse, idrett og friluftsliv Handlingsplan for Troms 2008 – 2013
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
1 Selvorganisert selvhjelp våre helse – ansvar og muligheter.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Geriatrisk ressurssenter – en del av Samhandlingsarena Aker –
Hvordan kan skolene og DKS samarbeide for å løfte fram kunstfagene v/ Kirsti Saxi.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
3 år igjen, - Når vi målene i Demensplan 2015?. Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”Framtidens omsorgsutfordringer står på dagsorden i kommuneplan.
Eldresenterforum Vigdis Brit Skulberg
Eldresenterforum 4 Undersøkelse om ikke-brukere av eldresenter 2007 Rapport Undersøkelse om ikke-brukere av eldresenter 2007.
Inn på tunet – aktuelt tilbud for hjemmeboende demente?
Inn på tunet – noe for Hemne kommune? Kari Frøseth, rådgiver
Psykologer i kommunene
Demensomsorgens ABC.
FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer.
Bjørnar og Kjerstin.  Jobbet med helsesøstersaken i 15 år!  Hatt ulike innspill - stykkprisfinansiering  Ulike kartlegginger - hvor mange minutter.
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
Eldreomsorgens ABC Demensomsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for primærhelsetjenesten.
En bedriftsintern opplæringsmodell for primærhelsetjenesten
Ringsaker kommune.
Frivilligsentralene og framtiden
Hei mitt navn er HH og velkommen
Kompetanse for kvalitet Videreutdanning mill kr 37 nye tilbud høsten 2010, samlet 91 videreutdanningstilbud med omfang 30 studiepoeng Fire nye.
informasjon fra Haugesund kommune1 Bjørgene omsorg- og utviklingssenter.
Aktiv omsorg - logoen Gro Lorentzen Førstelektor, Høgskolen i Telemark.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Videreutvikling og systematisering av aktiv omsorg for eldre i sykehjem/omsorgsbolig Saken ble første gang beh i kom. 26/10 da Ut ble valgt som saksordfører.
Ny ordning for Utviklingssentrene
Kultur og helse Stiklestad 3. november 2004 Prosjektleder Folk 2
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Utskrift av presentasjonen:

St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper, slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil.»

Aktiv omsorg i offentlige dokumenter FNs menneskerettserklæring St. meld. 25(2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening Rundskriv I-5/2007 – Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud St. meld. 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid Meld. St. 10 (2011 – 2012) Kultur, inkludering og deltaking Meld. St. 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar NOU: Kulturutredningen 2014 Kultur og helse i nordisk samarbeid

Oppdraget I juli 2011 fikk Senter for omsorgsforskning Sør i oppdrag fra Helsedirektoratet å foreta kartlegging av hva som finnes av tiltak, fagutvikling og opplæring innen satsningsområdet Aktiv omsorg, og vurdere disse. Data fra kartlegginga skal anvendes som forberedelse til utvikling av en ide- og kunnskapsbank for Aktiv omsorg. I tillegg skal det vurderes etablering av et nasjonalt kompetansehevingsprogram innen Aktiv omsorg

Resultat av undersøkelsene Kommunene Aktiv omsorg prioriteres ikke høyt, men er allikevel positiv til praksisnær opplæring Videregående skoler Lite i læreplaner, men mange eksempler på Aktiv omsorg i utdanningene, eksempelvis i samarbeid med Livsglede for eldre Høgere utdanning Aktiv omsorg ikke begrep i relevante utdanninger Utvalgte kompetansesenter Driver i noen grad FoU-aktiviteter i temaet USHT Ulike prosjekter i Aktiv omsorg, ønsker kompetansebygging VIRKE institusjonene En rekke institusjoner driver kompetansebygging og tiltak Frivillige organisasjoner Har mange gode tiltak, og en del opplæringsprogram

Resultatet - høgskoleutdanninger Bachelorutdanninger: Sykepleier Sosionom Fysioterapi Ergoterapi Vernepleier Barnevernspedagog Videreutdanninger: Psykisk helse Aldring og eldreomsorg Annet: Valgmoduler i master Fag utenfor helse- og sosialområdet

Opplæringsprogram Aktiv omsorg

Opplæringsprogram - målgruppe Ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren Sekundært; samarbeidspartnere som er viktige for å styrke tilbudet om aktiv omsorg Mulighet for å få 15 studiepoeng Opplæringsprogram til bruk i videregående og høgskole

Innholdet i opplæringsprogrammet Aktiv omsorg; hva, hvorfor og hvordan Ressurskartlegging av brukere, personale, nettverk og lokalsamfunn Systematisk miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter Samarbeid på tvers; brukere, pårørende, offentlig ansatte, frivillige, lag og foreninger Aksjonslæring Utgangspunkt i idebankens kategorier: Fysisk aktivitet Grønn omsorg Sosiale og kulturelle aktiviteter Velvære Mat og måltider

Oppsummering 300 har gjennomgått opplæringsprogrammet – fordelt på 14 fylker Største gruppene er sykepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører – Andre helse/ sosialfaggrupper – Lærere i videregående – Kulturarbeidere – Frivillige Deltakerne har gjennomført et tiltak på egen arbeidsplass 200 har valgt å ta eksamen Opplæringsprogrammet er evaluert som godt og praksisnært Ny runde starta i april 2014

Veien videre Utvikle læremateriell – idebank og lærebok Prøve ut opplæring i Aktiv omsorg ved Skogmo videregående skole Prøve ut opplæring i Aktiv omsorg ved Høgskolen i Telemark – Sykepleierutdanning – Vernepleierutdanning – Barnevernspedagogutdanning – Videreutdanninger; helsesøster, psykisk helse

Enda lengre fram……… Aktiv omsorg inn i rammeplanene – Sykepleier – Sosialt arbeid Læremateriell Forskningsområde – på tvers av faggrenser