Erfaring med bruk av åpen kildekode til støtte for læringsprosessene Marianne Huse Studieadministrativ avdeling Universitetet i Bergen

Gjennomgang Bakgrunn Åpen kildekode Organisering Muligheter Utfordringer

Bakgrunn Kvalitetsreformen høsten 2003 Behov for et internt informasjonssystem dotLRN (Mi side) ble valgt Integrert mot FS og Syllabus Tilgjengelig for alle fakulteter – både studenter og ansatte Behov for LMS-funksjonalitet Classfronter (nå Fronter) ble testet ut UiB hadde to alternativ Ta i bruk Fronter som et fullverdig LMS Tilby et basis-LMS som kunne sørge for sømløs overgang til andre mer spesialiserte system og/eller verktøy Etter en evaluering ble dotLRN valgt som basis-LMS Fronter ble faset ut Mi side ble innført fordi institusjonen hadde behov for et internt informasjonssystem for studentene ved innføring av kvalitetsreformen høsten 2003. I Mi side gjennomførte man et arbeid med å integrere data fra andre fellessystem, i første omgang fra Felles studentsystem og siden også fra Syllabus. Mi side har helt fra starten av vært tilgjengelig for alle studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte ved UiB og systemet er i bruk ved alle fakultet. Parallelt med implementeringen av informasjonssystemet Mi side ble det arbeidet med å skaffe et LMS til bruk for fagmiljøer som ønsket å ta i bruk LMS-funksjonalitet. Det ble besluttet å gjøre systemet Classfronter (nå Fronter) tilgjengelig for miljøer som ønsket å teste bruk av LMS i undervisningen. UiB hadde to alternativ Ta i bruk Fronter som et fullverdig LMS Tilby et basis-LMS som kunne sørge for sømløs overgang til andre mer spesialiserte system og/eller verktøy Evalueringen viste at Fronter ikke dekket de sammensatte behovene ved de ulike fagmiljøene og at basisverktøyene i Fronter ikke støttet behovene godt nok. (Det ble som en følge av evalueringen besluttet å opprette et LMS-prosjekt med siktemål å få på plass et sentralt støttet LMS med basisfunksjonalitet for å dekke de mest basale behovene for informasjonsflyt, ressursdeling og administrasjon av studier med mulighet for sømløs overgang til mer spesialiserte verktøy.) Classfronter ble etter en testperiode faset ut.

Åpen kildekode Mi side ved UiB er et åpent kildekodesystem som heter .LRN (dotLRN, se dotlrn.org) Åpen kildekode / Open Source Ulike typer lisenser dotLRN er distribuert under GNU General Public License som innebærer at: Det er ingen lisenskostnader knyttet til bruken Man kan kopiere, modifisere og bruke programvaren uten restriksjoner dotLRN er bygget på OpenACS (Open Architecture Community System) Utbredt og avansert verktøysett for skalerbare web applikasjoner Mi side ved UiB er et åpent kildekodesystem som heter .LRN (dotLRN) Åpen kildekode / Open Source: Det finnes ulike typer lisenser for bruk av åpen kildekodesystemer. dotLRN er distribuert under GNU General Public License (dette er den mest vanlige lisenstypen for åpen kildekodesystemer) GNU General Public License innebærer at: Det er ingen lisenskostnader knyttet til bruken av systemet Man kan kopiere, modifisere og bruke programvaren uten restriksjoner dotLRN er bygget på OpenACS (Open Architecture Community System) Utbredt og avansert verktøysett for skalerbare web applikasjoner Mer om lisensen: Creative Commons lisensen som er koblet til dotLRN viser at det er tillatt å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Man kan også remikse og bearbeide systemet. - UiB har modifisert flere deler av dotLRN installasjonen. Vilkårene for at man kan gjøre disse tingene er at man navngir opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). - UiB har teksten ” Mi side er ein .LRN / OpenACS nettstad” liggende nederst på sidene i systemet og denne akkrediterer lisensgiveren.) OG: Dersom vi endrer, bearbeider eller bygger videre på dette verk, kan vi kun spre det resulterende verk under en lisens som er identisk med denne. - UiB har per i dag ikke spredd det resulterende verk videre.

Organisering dotLRN Consortium: En ikke-kommersiell organisasjon som jobber med læringsteknologi gjennom prinsipper for åpen kildekode dotLRN Board of Directors: Representerer medlemmene i konsortiet. Vedtar blant annet strategiske beslutninger basert på innspill fra konsortiet og overser utviklingen av prosjektet dotLRN Leadership Team: Leder utviklingen, arbeider tett med medlemmene i community og utviklerne og har ansvaret for å iverksette / implementere det målene som styret har vedtatt Hentet fra http://dotlrn.org/about/ 17.11.2010

dotLRN Consortium dotLRN Consortium Medlemsinstitusjoner Mottar økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor Medlemskap Frivillig og flere typer UiB har et institusjonelt medlemskap Mulighet til å påvirke fremtidig utvikling og å bidra i konsortiet og dets aktiviteter Bidrar til å opprettholde konsortiets sentrale oppgaver Sentrale oppgaver Koordinere utvikling Sikre release prosesser Kvalitetskontroll og sertifisering Dele beste praksis Markedsføring og promotering dotLRN consortium består av medlemsinstitusjonene og konsortiet mottar økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor Internasjonalt er det (per i dag) 17 institusjoner som er betalende medlemmer i dotLRN konsortiet, men det er ikke noe krav om medlemskap for å bruke dotLRN. Det er 40 brukere av dotLRN i dag. Noen konsortiummedlemmer: University of Heidelberg (ca 30.000 studenter og ansatte), University of Mannheim, Harvard JFK School of Government, UCLA Health Sciences - David Geffen School of Medicine, USA. (Se også liste på web: http://dotlrn.org/users/ de med * er også konsortiummedlemmer. Flere har case-studier liggende ute). Medlemskap i Konsortiet er frivillig og det finnes flere ulike typer medlemskap (som varierer mellom USD 250 til USD 10.000). UiB betaler for et institusjonelt medlemskap som er spesielt designet for større institusjoner som universiteter og organsiasjoner som er avhengig av kvaliteten på .LRN Den årlige medlemsavgiften ligger på 5.000 USD i året. Dette er det nest dyreste medlemskapet i konsortiet. (med en valutakurs på 6 kr blir beløpet 30.000 i året.) Medlemskapet gir UiB mulighet til å påvirke fremtidig utvikling og til å bidra i konsortiet og dets aktiviteter. UiB bidrar samtidig til å opprettholde konsortiets sentrale oppgaver. De sentrale oppgavene til consortiet består blant annet av: Å koordinere utviklingen Sikre release prosesser Sørge for kvalitetskontroll og sertifisering Deler best practices med community Markedsføring og promotering (Se også på nettsiden: http://dotlrn.org/about/consortium/) --- Kilde: Hentet fra: http://dotlrn.org/about/consortium/ , 17.11.2010

dotLRN ved UiB Parallelle løp mellom lokale tilpasninger og sentral utvikling Behov og ønsker Meldes til Studieadministrativ avdeling Evalueringer av systemet Prioriteringer Lokal utvikling / tilpasning Større og / eller mindre endringer Lanserer lokale versjoner 2 ganger i året (juni og desember) dotLRN kommer med nye versjoner sentralt ca 1–2 ganger i året Større eller mindre endringer Vurderer de nye sentrale versjonene med jevne mellomrom Ny funksjonalitet, nye verktøy, universell utforming med mer UiB har gjennomført 2 oppgraderinger til sentrale versjoner siden høsten 2003 våren 2006 og våren 2009 Parallelle løp mellom lokale tilpasninger og sentral utvikling Behov og ønsker Meldes til Studieadministrativ avdeling Evalueringer av systemet Prioriteringer Lokal utvikling / tilpasning Større og / eller mindre endringer Lanserer lokale versjoner 2 ganger i året (juni og desember) dotLRN kommer med nye versjoner sentralt ca 1–2 ganger i året Større eller mindre endringer Vurderer de nye sentrale versjonene med jevne mellomrom Ny funksjonalitet, nye verktøy, universell utforming med mer UiB har gjennomført 2 oppgraderinger til sentrale versjoner siden høsten 2003 våren 2006 og våren 2009

Dataflytskjema Dataflytskjemaet viser Mi side i midten og hvilken vei dataflyten går mellom tilknyttede systemer. De viktigste tilknyttede systemene er StudentWeb/FS og Syllabus FS leverer emner og grupper til Mi side samt studenter som skal være medlemmer på emner, grupper og undergrupper. Syllabus leverer timeplandata til emnene i Mi side og studentene får tilgang til personlige timeplaner i kalenderen i Mi side. Ephorus: Både Mi side og Kark kan levere oppgaver til Ephorus for kontroll (her mangler en strek fra Kark til Ephorus i denne versjonen av tekningen). Universitetsbiblioteket leverer biblioteksressurser til hvert enkelt emne i Mi side. Påkoblede spesialistsystemer/verktøy per i dag: Kark (men teknisk enkelt å koble på flere verktøy/systemer) Mi side leverer også pensumlister til Eksternwebben. Mi side leverer meldinger fra gruppene man er medlem på til intranettet.

Muligheter Integrasjoner og informasjonsflyt Kontroll på egne data Standardisering Enklere og rimeligere å lage nye, vedlikeholde og justere integrasjoner mellom andre systemer som for eksempel FS og Syllabus Lav risiko for feil ved oppgradering av systemene Informasjon Enkelt å nå spesifikke grupper av studenter med informasjon Studentene får alt på ett sted inkludert en personlig timeplan Skreddersøm Innlevering av elektroniske oppgaver, inkludert masteroppgaver Overføring til Eksamensarkiv, BORA og Ephorus Fordelene med åpen kildekodesystem er mange. Eksempler / Erfaringer ved UiB: Integrasjoner og informasjonsflyt Standardisering Kontroll på egne data Enklere og rimeligere å lage nye, vedlikeholde og justere integrasjoner mellom andre systemer som for eksempel FS og Syllabus Lavere risiko for feil ved oppgradering av systemer Informasjon Enkelt å nå studentene med informasjon (Alle, fakultetsvis, instituttvis, per studieprogram, emne, eller i mindre grupper, seminargrupper osv.) Studentene får alt på ett sted inkludert en personlig timeplan Skreddersøm ut fra institusjonens konkrete behov Eks: Innlevering av elektroniske oppgaver, inkludert masteroppgaver Overføring til Eksamensarkiv og BORA Overføring til Ephorus (tekstgjenkjenningssystemet)

Muligheter Sømløs overgang Spesialiserte verktøy / system kan kobles sømløst til Mi side Tilgjengelighet og universell utforming Mi side fremstår som svært godt tilrettelagt med hensyn på tilgjengelighet og bruk av hjelpemidler” ”Har testet mange forskjellige løsninger de siste 5 årene og har aldri kommet over e-læringsapplikasjoner som i så stor grad har tatt hensyn til alternative behov” ”Med Mi side fremstår UiB som en institusjon der funksjonshemmede har gode muligheter for likeverdig deltagelse” ”UiB har all grunn til å være stolte av det arbeidet de har lagt ned i Mi side” Sømløs overgang Spesialiserte verktøy kan kobles sømløst til Mi side (Studentene slipper dermed å bevisst forholde seg til flere systemer – disse systemene blir lagt til som et verktøy i Mi side og studentene slipper å logge seg på flere ganger.) Kark er et eksempel. Include AS har gjennomført flere tilgjengelighetsanalyser av dotLRN på oppdrag fra UiB. Den siste ble gjennomført like etter den siste sentrale oppgraderingen 18.6.09. Sitater tatt fra oppsummeringen i Includes tilgjengelighetsanalyse 18.juni 2009.

Ufordringer Fremtidens dotLRN Sentral retning vs lokal retning Oppgraderinger tidkrevende Ulike måter man kan påvirke / bidra på Gjøre det selv Forsøke å påvirke andre eller samarbeide Kompetanse og ressurser Lokale utviklere og ressurser Rutiner for påkobling av spesialiserte verktøy Utfordringer knyttet til systemeieransvar Brukerstøtte, vedlikehold, varslingsrutiner med mer Det finnes også utfordringer ved bruk av open source systemer: Når man bruker Åpen kildekodesystemer og skreddersyr løsninger lokalt så får man en situasjon der man har en sentral retning og utvikling av systemet og en lokal retning som lever parallelle liv. Avstanden mellom disse avhenger av hvor mye og hvor omfattende endringer og justeringer som gjøres i hhv den lokale og sentrale versjonen. Dersom avstanden mellom den sentrale versjonen og den lokale versjonen er stor så kan arbeidet med å tilpasse de lokale endringene til den sentrale bli noe omfattende. Det avhenger egentlig veldig av hvor endringene ligger. (UiB vurderer med jevne mellomrom om det er hensiktsmessig å oppgradere til en ny sentral versjon. UiB har oppgradert til nye sentrale versjoner to ganger siden oppstarten i 2003. 1.gang var i påska 2006 og 2. gang var i vårsemesteret 2009 – da fikk man også svært mye universell utforming ”med på kjøpet”.) Flere måter man kan påvirke / bidra Gjøre det selv Forsøke å påvirke andre eller samarbeide om oppgaver, kan forsøke å drive lobbyvirksomhet, presentere ting man har gjort på konferanser, følge med på hva andre gjør og tenker og forsøke å påvirke dem osv. Det å drive med lokale tilpasninger/skreddersøm gjør at det er en stor fordel dersom man disponerer lokale IT-ressurser og utviklere som behersker teknologien og programmeringsspråket. Selve programmeringsspråket er OpenACS og TCL som begge er åpne kildekodespråk, er enkle språk å lærer for erfarne programmerere. Rutiner for påkobling av spesialiserte verktøy: UiB har laget en API som gjør at det teknisk er relativt enkelt å koble andre spesialiserte verktøy eller systemer til Mi side. Men vi ser at vi har utfordringer knyttet til systemeieransvar for påkoblede spesialverktøy, som for eksempel hvem skal sørge for at det tilbys brukerstøtte, systemvedlikehold, iverksette varslingsrutiner ved nedetid osv for de påkoblede systemene/verktøyene.

Spørsmål ?