Tromsø Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Stokmarknes Lofoten Bodø Rana Mosjøen Sandnessjøen Innlegg på samhandlings- konferanse, Tromsø 25. mai 2010 Ina Heiberg, spesialrådgiver SKDE Vertskommunenes sykehusbruk

Vertskommunenes sykehusbruk -problemstillinger Har vertskommuner for sykehus et høyere forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester enn andre kommuner? Er terskelen for innleggelse lavere for bosatte i vertskommuner enn for bosatte i andre kommuner? Blir pasienter fra vertskommuner liggende lengre på sykehus enn pasienter fra andre kommuner?

Om analysen Tall fra Norsk Pasientregister, Analysesenteret Lovisenberg, SSB og karttjenesten til 1881 Mål på helsetjenesteforbruk: – Polikliniske konsultasjoner per 1000 innbygger – Antall liggedøgn per 1000 innbygger – Gjennomsnittlig liggetid – DRG-indeks Alders- og kjønnsstandardiserte tall Gjennomsnittstall for (tidstrend )

Spørsmål 1: Har vertskommuner for sykehus et høyere forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester enn andre kommuner?

Polikliniske konsultasjoner per 1000 innbygger (1)

Polikliniske konsultasjoner per 1000 innbygger (2)

Polikliniske konsultasjoner per 1000 innbygger (3)

Liggedøgn per 1000 innbygger (1)

Liggedøgn per 1000 innbygger etter aldersgruppe (2)

Liggedøgn per 1000 innbygger etter pasientgruppe (3)

Liggedøgn per 1000 innbygger, medisinsk ø-hjelp, alder 80 år og over (1)

Liggedøgn per 1000 innbygger, medisinsk ø-hjelp, alder 80 år og eldre (2)

Spørsmål 2: Er terskelen for innleggelse lavere for bosatte i vertskommuner enn for bosatte i andre kommuner?

Er terskelen for innleggelse lavere for bosatte i vertskommuner? DRG-indeks (døgn) DRG-indeks (døgn), medisinsk ø-hjelp, alder 80 år og over

Spørsmål 3: Blir pasienter fra vertskommuner liggende lengre på sykehus enn pasienter fra andre kommuner?

Ligger bosatte i vertskommuner lengre på sykehus? (2) Gjennomsnittlig liggetid etter aldersgruppe og type opphold

Ligger bosatte i vertskommuner lengre på sykehus? (4) Liggedøgn per 1000 innbygger, utskrivningsklare pasienter Liggedøgn per 1000 innbygger, langliggere

Andre mulige forklaringer på høyere forbruk av spesialist- helsetjenester i vertskommunene Reiseavstand? Tilgang på sykestuesenger? Tilgang på sykehjemsplasser? Økt antall eldre i vertskommunene?..

Vertskommuneeffekt eller reiseavstand? (1) Polikliniske konsultasjoner per 1000 innbygger Døgnopphold per 1000 innbygger

Vertskommuneeffekt eller reiseavstand? (2) Polikliniske konsultasjoner per 1000 innbygger

Tilgang på sykestuesenger? Liggedøgn per 1000 innbygger, medisinsk ø-hjelp, alder 80 år og over Sykestuekommuner: Finnmark 16 kommuner Nord-Troms 4 kommuner Steigen kommune

Tilgang på sykehjemsplasser? Økt antall eldre i vertskommunene? Beboere i kommunal institusjon 80 år og over, per 1000 innbygger Prosentvis endring i folketall per aldersgruppe

Sykehusforbruk i Helse Midt og Helse Vest Helse Midt Liggedøgn per 1000 innbygger, medisinsk ø-hjelp, Helse Vest Liggedøgn per 1000 innbygger, medisinsk ø-hjelp,

Oppsummering (1)  Vertskommuner for sykehus har et høyere forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester enn andre kommuner Poliklinikk; alle aldre. Økende forskjell med alder Liggedøgn; ingen forskjell for all aktivitet under ett, men for de over 80 år og spesielt for medisinsk ø-hjelp  Terskelen for innleggelse er trolig ikke lavere for personer fra vertskommuner  Eldre pasienter fra vertskommuner ligger lengre på sykehus enn pasienter fra andre kommuner Høye liggetidsrater i vertskommunene er knyttet til langliggere og utskrivningsklare pasienter

Oppsummering (2)  Korrigering for ulik reisetid til sykehus reduserer forskjellene mellom vertskommuner og andre, men vertskommuneeffekten består  Sykestuekommuner har lavere liggedøgnsforbruk for de eldste enn andre kommuner  Forskjellene mellom vertskommuner og andre kommuner er gjennomgående både i Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest

Avsluttende kommentar Vi har dokumentert forskjeller mellom vertskommune og andre kommuner når det gjelder bruk av sykehus MEN: Kan ikke ut fra dette utlede hva som er ”riktig” forbruksnivå, det vil si peke på over- eller underforbruk