Program: Tid Tema Ansvarlig

Presentasjon om: "Program: Tid Tema Ansvarlig"— Utskrift av presentasjonen:

1 Program: Tid Tema Ansvarlig 1200-1215
Hva ønsker vi med dette seminaret? Olav Slåttebrekk Utvikling i aktivitet, årsverk og kostnader Hovedresultater. Beate Huseby Indikatorer for potensielt forebyggbare innleggelser Lars Rønningen Pause med litt frukt Reinnleggelser og utskrivningsklare pasienter Sara Marie Nilsen Oppsummerende vurdering og innspill (10 min hver) KS, RHF, Trygve Deraas Avslutning 18/09/2018

2 Samhandlingsstatistikk 2012-13 Del I: Komparativ statistikk
Del II: Samhandlingsreformen Publiseres 12. februar

3 Hovedkonklusjon: Tydeligere vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten - gjelder spesielt kostnader Tydelig vekst i tjenester nært der pasienten bor Virkemidlene har effekt: Opprettet døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i 154 kommuner (per august 2013) Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene, nedgang i liggetid Ny kraft og ny retning til forbedringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene Utfordringer? Har behandlingsforløpet blitt mer oppstykket? Er vi sikre på at pasientene blir godt nok ivaretatt og ikke sendt ut av sykehus eller sykehjem for tidlig? 36 prosent (154) av kommunene har opprettet et tilbud, 48 prosent (206) har mottatt tilskudd Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene og et har vært en sterk nedgang i liggetiden for disse pasientene

4 Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2010-12
Forebyggende arbeid er funksjon i Kostra Omsorgstjenester er funksjon 234, 253, 254, 256, 261 Refusjoner til fastleger inkl ikke per-capita tilskuddet fra kommunene (folketrygdens refusjoner til både fastleger og kommunalt ansatte leger) Per capita-tilskuddet inngår i kostra funksjon 241 (diagnose, behandling, habilitering/rehab) 18/09/2018

5 Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2011-12
18/09/2018

6 Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2010-12 (mill. kr)
Forebyggende arbeid er funksjon i Kostra Omsorgstjenester er funksjon 234, 253, 254, 256, 261 Refusjoner til fastleger inkl ikke per-capita tilskuddet fra kommunene (folketrygdens refusjoner til både fastleger og kommunalt ansatte leger) Per capita-tilskuddet inngår i kostra funksjon 241 (diagnose, behandling, habilitering/rehab) 18/09/2018

7 Realvekst i kostnader per innbygger til ulike helse- og omsorgstjenester etter region (prosent). 18/09/2018

8 Variasjon i kostnadsnivå mellom kommunegrupper i 2012
Denne sliden viser variasjon i kostnadsnivå mellom ulike kommunegrupper i 2012 for de to største kostnadsgruppene somatiske spesialisthelsetjenester og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Søylene i figurene viser prosent avstand fra landsgjennomsnittet som er 0. Figurene viser også hvilken effekt korrigering for behov for helsetjenester har for variasjon i kostnadsnivå. Behovskorrigeringen som blir brukt er Magnussen-utvalgets behovsindeks fra NOU: 2008:2 (Fordeling av inntekter mellom RHF), hvor det blant annet blir tatt hensyn til alderssammensetning i befolkningen, dødelighet og sykelighet, uføretrygdede, utdanningsnivå, levekårsindeks og en klimaindeks). Kommunegruppeinndelingen som blir brukt er kommuner med færre enn 5000 innbyggere (blå søylen), kommuner med innbyggere (røde søylen), kommuner med mellom innbyggere (grønne søylen) og storbyer med flere enn innbyggere (lilla søylen). Hvis vi ser på den første figuren og de somatiske spesialisthelsetjenestene først, ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivået mellom store og små kommuner. Jo mindre kommunene er, jo høyere er kostnadsnivået. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 13 % over landsgjennomsnittet i kostnader til somatiske helsetjenester, mens storbyer ligger nesten 10 % under landsgjennomsnittet. Når vi korrigerer for behov, ser vi imidlertid at det har en veldig stor effekt på forskjellen i kostnadsnivå mellom de aller minste og de aller største kommunene. Både de små og store kommunene nærmer seg snittet. Den andre figuren viser variasjon i kostnadsnivå for omsorgtjenestene i primærhelsetjenesten. Også her ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivå mellom de største og de minste kommunene. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 40 % over landsgjennomsnittet i kostnader til omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Storbyene ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Også her blir forskjellen mellom kommunegruppene mindre når vi korrigerer for behov for helsetjenester, selv om effekten er mindre her enn for de somatiske helsetjenestene. Vi ser fortsatt at det er de minste kommunene som har det klart høyeste kostnadsnivået. Tema for presentasjonen

9 Prosent vekst i årsverk til helse- og omsorgstj. 2010-12
Ca årsverk i spesialisthelsetjenesten Ca årsverk pleie og omsorg Ca årsverk kommunehelsetjenesten, hvorav ca 5000 legeårsverk fysioterapeuter 7. februar 2014

10 Prosent vekst i årsverk til helse- og omsorgstj. 2010-12
Ca årsverk i spesialisthelsetjenesten Ca årsverk pleie og omsorg Ca årsverk kommunehelsetjenesten, hvorav ca 5000 legeårsverk fysioterapeuter 7. februar 2014

11 Utfordringer i sammenligninger av data mellom spesialisthelsetjenester og primærhelsetjenester
Begrepsmessige utfordringer: Inngår pleie og omsorgstjenester i kommunehelsetjenesten? Helse og omsorgstjenester inklusive elelr eksklusive spesialisthelsetjenester? Registerbaserte data eller skjemabasert? Avtalte årsverk inklusive eller eksklusive lange fravær Den nye helse- og omsorgstenestelova skiller ikke mellom kommunehelseteneste og pleie og omsorg i kommunene. Tidligere var det skilt mellom KOSTRA pleie og omsorg og KOSTRA kommunehelsetjeneste, og årsverkene blir rapportert i henhold til funksjonene på hvert av disse områdene. Årsverk for pleie- og omsorgstjenester totalt innhentes gjennom Aa-registeret (NAVs arbeidsgiver-arbeidstaker-register) –mens årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning innsamles gjennom KOSTRA skjema 1. All statistikk på legeårsverk og fysioterapeuter, også frå pleie og omsorgstjenestene innsamles gjennom KOSTRA skjema 1. Men sum årsverk i kommunehelsetjenesten inkluderer ikkje andre årsverk innen pleie og omsorgstjenester. Helse og omsorgstjenester brukes inklusive og eksklusive spesialisthelsetjenesten Registerbaserte data (3. uke i november) eller skjemabasert? Avtalte årsverk inklusive eller eksklusive lange fravær

12 Prosent endring i sykepleierårsverk 2010-12 etter region
18/09/2018

13 Prosent endring i legeårsverk 2010-12 etter region
18/09/2018

14 Prosent vekst i pasienter og mottakere 2010-12
18/09/2018

15 Prosent vekst i pasienter og mottakere 2010-12
18/09/2018

16 Antall korttidsplasser per 1000 innb. 80 år+
Økt antall og andel korttidsplasser Antall korttidsplasser per 1000 innb. 80 år+ Andel korttidsplasser av plasser totalt 18/09/2018

17 Kortere varighet av korttidsoppholdene
18/09/2018

18 Mottakere av helse- og omsorgstjenester
Denne figuren viser dekningsgrad for tjenesteområder, dvs andel mottakere som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten/primærhelsetjenesten eller vært mottakere av tjenester i omsorgstjenesten i kommunene. Figuren viser at : 4 av 5 har vært hos fastlegen siste år, Så godt som alle over 80 år har vært i kontakt med fastlegen sin 1/3 har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, 32 % har vært til poliklinisk konsultasjon og omlag 12 % har vært innlagt i sykehus 65 % av de over 80 år har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten og halvparten har vært til poliklinikk, mens 35 % har vært innlagt 7 prosent av befolkningen mottar omsorgstjenester. Om lag halvparten (46%) var eldre over 80 år og dette viser seg i figuren ved at nær 7 av 10 eldre over 80 år mottar en eller flere omsorgstjenester 4 av 10 eldre mottar hjemmesykepleie, mens 3 av 10 mottar praktisk bistand i hjemmet.

19 Variasjoner i tjenestetilbudet – relativt nivå
Denne figuren viser variasjonen mellom kommunegrupper i tilbudet og bruk av ulike helse- og omsorgstjenester for befolkningen i alt. Søylene i figuren beskriver kommunegruppen med laveste og høyeste relative nivå. Landsgjennomsnittet er 100. Relativt nivå er den enkelte kommunegruppes nivå i relasjon til landsgjennomsnittet og nivået er oppgitt i prosent av landsgjennomsnittet. Ratetall for kommunegruppen er brukt som utgangpunkt. (antall mottakere/befolkningen pr 1000 innbygger) Det er små variasjoner mellom kommunegruppene i antall pasienter hos fastlege og innlagte pasienter i spesialisthelsetjenesten, men større variasjoner for mottakere av omsorgstjenester/hjemmesykepleie og for pasienter hos legevakt, Tilsvarende er det også for de over 80 år, men mindre variasjon i omsorgstjenester i alt, og dette henger sammen med at dekningsgraden er høyere i denne aldersgruppen. Størst variasjon mellom gruppene finner vi i antall pasienter hos legevakt og for mottakere av langtidsplasser. Variasjon/nivået på antall mottakere av ulike tjenester i omsorgssektoren; kan ha sammenheng med den type tjenesteprofil som de enkelte kommunene legger opp til, der Noen kommuner har satset på en modell med bruk av mange institusjonsplasser, mens andre kommuner legger vekt på å gi mest mulig av tjenestene i folks hjem. Hvilke regionale forskjeller er det da å finne i nivået for tjenesten? Gjennomgående ser man en tendens til at Midt-Norge og Nord begge ligger over snittet for de fleste tjenestene; mens Vest ligger betydelig under snittet. Sør-Øst . Somatikk – poliklinikk: Sør-Øst og Vest ligger under landsgjennomsnittet mens Nord ligger 15 % over snittet Omsorgstjenester - totalt: Vest ligger betydelig under snittet, Sør-Øst er på snittet, mens Midt-Norge og Nord er begge omlag 10 prosent over snittet. NORD - Alle kommunegrupper er over snittet med unntak av storby (Tromsø) Midt-Norge – Spesielt små kommuner som er over snittet, for Trondheim/storby er det relative nivået 6 % under snittet. MEN de andre storbyene har et nivå som er mye lavere (Sør-Øst; 78, Vest;78 og Nord 65) Hjemmesykepleie: Vest betydelig under snittet og Nord betydelig over snittet, men også her ser man at storby i Nord har et betydelig lavere nivå enn resten av denne regionen. Langtidsplasser: Sør-Øst og Vest ligger under snittet, mens Midt-Norge og Nord er over med henholdsvis 11 og 19 % over snittet Legevakt: Sør-Øst under snittet, Vest og Midt-Norge rundt snittet, Nord betydelig over snittet.

20 Antall mottakere etter kommunestørrelse
For både somatiske sykehus og omsorgstjenester totalt er det en tydelig tendens til at små kommuner har høyere nivå av pasienter og mottakere enn større kommuner. Alle de største byene har lavere nivå av både pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste og av mottakere av omsorgstjenester enn mindre kommuner. Forskjellene er; størst når det gjelder omsorgstjenester og minst for pasienter hos fastlege. Denne figuren viser også kommunegruppenes relative nivå av helsetjenester korrigert for behov for spesialisthelsetjenester slik dette ble beregnet gjennom NOU 2008:2 (Magnussen-utvalget) Indeksen inkluderer : kommunenes alders-sammensetningen av befolkningen med størst vekt (58%), indikatorer på sykelighet2 (29 prosent), utdanningsnivået i befolkningen & andre levekårsfaktorer3 (utgjør ca 10 %) og en klimaindeks (ca 3 %). Den indeksen oppdatert med tall fra 2013 & 2012. Når vi korrigerer for behovsindeksen finner at forskjellene mellom kommunegruppene, og effekten av kommunestørrelse blir mindre. MEN Det er likevel tydelige forskjeller mellom kommunegruppene i nivå av antall mottakere av omsorgstjenester og mottakere av hjemmesykepleie.

21 Ø-hjelp døgntilbud i kommunene
For å sette inn bunntekst på presentasjonen går du til «Sett inn» i menyen og velger «Topptekst og bunntekst». Her skriver du inn ønske bunntekst i «Bunntekst»-feltet og trykker «Bruk på alle» for å sette den på alle sidene. 18/09/2018

22 Ø-hjelp døgntilbud i kommunene: Andel innleggelser etter oppholdstid og pasientenes alder
18/09/2018

23 Innleggelser for ø-hjelp i med. DRG av eldre 80 år+ per 2
Innleggelser for ø-hjelp i med. DRG av eldre 80 år+ per 2. tertial 18/09/2018

24 Korttidsinnleggelser for ø-hjelp i med. DRG per 1000 innb
Korttidsinnleggelser for ø-hjelp i med. DRG per 1000 innb. 80 år+ etter driftstid for kommunalt døgntilbud for ø-hjelp 18/09/2018

25 Potensielt forebyggbare innleggelser
Birgitte Kalseth og Lars Rønningen Presentasjon for helsedirektoratet og HOD 7/2 2014

26 Hypotese Forhold i primærhelsetjenesten (inkl pleie og omsorg) påvirker omfanget av innleggelser i sykehus Gjelder for noen diagnosegrupper mer enn andre Diagnoseliste validert i ulike land Ulike begrep i ulike land Potentially avoidable hospitalization (PAH) Ambulatory care-sensitive conditions (ACSC) Foreløpig benevnt Potensielt forebyggbare innleggelser av oss (PFI) Potensielt forebyggbare innleggelser

27 Formål med analysen Foreta en første tilpasning til norsk praksis og organisering Hvilke pasientgrupper skal inngå? Ikke endelig forslag. Kan videreutvikles Undersøke om det er klare forskjeller på kommunenivå i innleggelsesrater Undersøke om vi finner samvariasjon med indikatorer for kapasitet (og kvalitet) i primærhelsetjenesten (kontrollert for kjønns,- og alderssammensetning) Potensielt forebyggbare innleggelser

28 Potensielt forebyggbare akuttinnleggelser
Potensielt forebyggbare akuttinnleggelser Innleggelser for potensielt forebyggbare tilstander Vaksinefølsomme Kategori 1 Forebyggbare ved vaksinering Influensa og lungebetennelse, Andre vaksinasjoner (N=3 204) Kroniske Kategori 4 Akuttinnleggelser kronikere Atrieflimmer/atrieflutter,, Funksjonelle mage-tarmlidelser Astma, KOLS, Hjertesvikt, Angina, Diabetes, Epilepsi (N=62 580) Kategori 2 Forebyggbare kroniske tilstander Diabetes med langtidskomplikasjoner, Mangelanemier, Under- /feilernæring (N=5 315) Akutte sykdommer Kategori 5 Akuttinnleggelser andre Smerter i buk/bekken, Influensa og lungebetennelse Brystsmerter Kramper, Gastroenteritt og dehydrering, Urinveisinfeksjon, Underlivsinf, Stensmerter/- sykdom, Hudinf, ØNH-inf (N=99 185) Kategori 3 Forebyggbare andre tilstander Lårbensbrudd, Liggesår/trykksår (N=14 446) Legebehandlede skader Kategori 6 Legebehandlede skader (Overfladiske skader, åpne sår, forstuvninger mm)  (N= ) Potensielt forebyggbare innleggelser

29 Aldersfordeling Volum Pr 1000 innb
Potensielt forebyggbare innleggelser

30 Forskjeller i rater på kommunenivå
Det er til dels store forskjeller i innleggelsesrater mellom kommuner. Størst variasjon blant de minste kommunene Forskjellene mellom kommunene er enda større for behandling av skader enn for innleggelser. Her dominerer storkommuner i toppen Potensielt forebyggbare innleggelser

31 Er det samvariasjon mellom innleggelsesrater og egenskaper ved primærhelsetjenesten på kommunenivå?
Potensielt forebyggbare innleggelser

32 Potensielt Forebyggbar tilstand;
Tabell 9.7: Korrelasjoner mellom sykehusbruk og utvalgte egenskaper ved primærhelsetjenesten for befolkningen 80 år og eldre i kommunene 2012. **. Signifikant korrelasjon (0.01 nivå), *. Signifikant korrelasjon ( 0.05 nivå) Kjønns og alders-standardiserte rater Potensielt Forebyggbar tilstand; kategori 1 og 2 Potensielt Forebyggbar tilstand kategori 3 Akuttinn- leggelser Kronikere Kategori 4 Akuttinn- leggelse akutt oppstått tilstand Kategori 5 Totalt Forebyggbare innleggelser (PFI) Legeårsverk per 1000 innbygger (p t) .332** -0,027 -0,053 -.261** -.171** Legevaktskonsultasjoner over 80 år (p t) 0,067 0,068 .112* -0,064 .099* Fastlegekonsultasjoner over 80 år (p t) -.128* .144** 0,065 .110* .148** Sum Årsverk Pleie og omsorg (p t) .246** 0,010 -.126** -.236** -.204** Sykepleiere i Pleie og omsorg (p t) .277** -0,032 -.163** -.190** -.247** Mottakere hjemmesykepl over 80 år (p t) 0,005 .187** 0,089 0,022 .142** Beboere langtidsopph inst over 80 år (p t) .284** -0,066 -.107* -0,080 -.147** Plasser tidsbegrenset opphold inst (p t) .153** -.129** -.159** -.133** Plasser i institusjon korr for utleie (p t) .301** -.104* -.201** -.202** -.303** Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,090 .117* 0,080 -0,029 Andel_korttidsplasser 0,055 -0,013 0,035 -0,069 Andel årsverk brukerrettet tj m fagutdanning Andel årsverk brukerrettet tj m fagutdanning høyskole 0,026 -0,039 -0,05 .161** 0,019 Befolkning totalt 0,070 0,088 .162** .163** Behovsindeks .166** 0,066 -.218** -.127** Andel i befolkningen over 80 år 0,048 -0,035 -.124* -.166** -.194** Reiseavstand fra kommunesenter til sykehus 0,086 -0,071 -0,072 -.121* -.140** Potensielt forebyggbare innleggelser

33 Hvorfor finner vi svak samvariasjon?
Er systemet med potensielt forebyggbare innleggelser ikke like velegnet for norske forhold? For grove indikatorer? - Grenseflaten mot spesialisthelse-tjenesten begrenset Andre relevante faktorer på kommunenivå vi ikke har informasjon om. Eks stabilitet i legetjenesten, andel innleggelser via AMK Forhold ved sykehusene Analysenivå: Forskjeller på lavere nivå enn kommune: mellom enkeltleger og enheter i pleie,- og omsorgstjenesten Potensielt forebyggbare innleggelser

34 Veien videre Er diagnosegruppene godt nok definert og kategorisert?
Se mer på sammenhengen mellom spesifikk aktivitet i kommunene og bruken av sykehusene. Feks sammenholde aktivitet for de samme pasientgruppene på fastlegebruk og kontakt med sykehus, og se enda mer på forskjeller knyttet til oppfølging av de eldre, bruk av øhjelpsplasser Regresjonsanalyser Analysere på et lavere nivå (individnivå), pasientenes sosiale bakgrunn, helsestatus og helsetjenesteforbruk, samt om egenskaper ved fastlegene- mer krevende analyser Håndtere metodeutfordringer (små kommuner, multikollinaritet) Potensielt forebyggbare innleggelser

35 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser
Hvordan sette inn nye sidetyper: 1. Velg «Hjem»-fanen 2. Trykk nederst på «Nytt lysbilde»-knappen, og velg ønsket oppsett. Sara Marie Nilsen Oslo, 7. februar 2014

36 Utskrivningsklare pasienter
Ny ordning for kommunalt finansieringsansvar av utskrivningsklare pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste 1. januar 2012 4 000 kroner fra første døgn Laveste effektive omsorgsnivå Tema for presentasjonen

37 Mange kommuner forteller at… Flere pasienter meldes utskrivningsklare
Pasientene skrives ut tidligere enn før Pasientene er sykere enn før ved utskrivning Opprettet nye administrative enheter med døgnkontinuerlig vaktordning Utvekslingen av informasjon med sykehusene har økt Tema for presentasjonen

38 Tema for presentasjonen

39 Tema for presentasjonen

40 Tema for presentasjonen

41 Antall liggedager etter at pasienten er meldt utskrivningsklar
Antall liggedager etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Per innbyggere Tema for presentasjonen

42 Opphold for pasienter som er meldt utskrivningsklare og tatt imot av kommunen samme dag. Per innbyggere Tema for presentasjonen

43 Tema for presentasjonen

44 Tema for presentasjonen