Parterapi for å bekjempe vold i familien

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Advertisements

Bakgrunn: Økende antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten - annen etnisk bakgrunn enn den norske.  Media; kulturelle forhold kan føre til manglende.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Fra prøving og feiling til
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Utfordringer i spesialisthelsetjenesten
De gjemte og glemte barna Hvorfor denne tittelen?.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Barne- og familieperspektivet i behandling
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
RLE uke 4 og 5 Livet og døden.
Lokale forhandlinger for arbeidere og funksjonærer - noen praktiske tips Advokat Thomas Scheen, BNL.
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Familievern i et minoritetsperspektiv: - utfordringer og muligheter
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Endring gjennom ledelse. Politisk styring Vekst og utvikling for barn, unge og familier Politisk styring, gjennom budsjett, lovverk, styringsbrev.
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Barn i forskning: Barn av innsatte og barn av asylsøkere Rundebordshøring i regi av NESH 17.april 2007 Dr.polit Hilde W.Nagell Sekretariatsleder i NESH.
Ulikheter og variasjoner
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Tidlig innsats hele livet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Side 1Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud / AKER FAMILIEKONTOR - BROBYGGERPROSJEKTET Mellom tvang og autonomi Trine Charlotte Eikrem.
Side 1 / Erfaringer fra Norge : Hvorfor staten skal satse på forebyggende tilbud Avdelingsdirektør Kjetil Horgmo Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Handlingsplan mot mobbing
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Konfliktrådet Arena for dialog og konfliktløsing
Unge som begår seksuelle overgrep
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Vold mot barn Pressekonferanse
BARNAS BARNEVERN 2020.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Side 1Navn på seminar / Familieråd En dette en arbeidsmåte som bidrar til å realisere artikkel 12 i BK?
Ungdata-undersøkelsen i Hareid 2013 Svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 – 43 Klassetrinn: 8. – 10. klasse Antall: 176 Svarprosent:
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Krisesenteret i Telemark
Erfaringer med bruk av Tweak
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Høring av barn i Utlendingsnemnda
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
Marthe Finstadsveen Psykolog
Barns medvirkning i barnevernet – hvordan gjør vi det i praksis?
Psykososialt skolemiljø
Utskrift av presentasjonen:

Parterapi for å bekjempe vold i familien Tryggere barndom Parterapi for å bekjempe vold i familien Enerhaugen familiekontor Bufdir-konferansen, 24.10.2012 Dimitrij Samoilow Enerhaugen Familiekontor

Familievern og Vold Mange typer voldssaker på familiekontor - Separate meklinger der vold er tema - Enesamtaler når voldsoffer vil komme ut av et forhold - Sinnemestringsgrupper (Brøset modell) - Æresrelatert vold – Brobyggerprosjektet - Bearbeidende samtaler når familien har opplevd vold tidligere - Par som kommer til parterapi og der vold forekommer i krangler Enerhaugen Familiekontor

Familievern og vold Litt uklar omfang Dahl og Guldbrandsen (1983) – vold i 9,4 % av sakene på Oslokontorene; Bø Vatnar (2000) – stort sprik (0,4 – 34%) Bufdir undersøkelse 2009 – ca 10 % av sakene Enerhaugen Familiekontor

Omfang og konsekvenser for barn av å leve med vold i familien Høy forekomst av vold i kliniske utvalg (ca 10 – 30 %) Ofte gjensidig 50% av barn som lever med vold i voksenrelasjon blir også utsatt for vold Vitneposisjon er like alvorlig som å være utsatt Barn som eksponeres har høy risiko for å utvikle liknende atferd Svekket omsorgsevne hos foreldre Symptomutvikling hos barn: eks. konsentrasjon, ADHD-liknende, søvn, somatiske og sosiale problemer, utagering/tilbaketrekking Traumer Enerhaugen Familiekontor

Historie Bakgrunn: våre erfaringer med å møte familier med vold i vår kontekst, behov for nye arbeidsmetoder Prosjekt 2004 – 2006 ATV/SFK, utvikle systemisk arbeidsmodell Prosjektgruppe: Jon Middelborg , Grete Lilledalen, Asbjørn Solevåg, Jannicke Tindberg og Nina Lang Videre arbeid med modellen etter avsluttet prosjekt Enerhaugen Familiekontor

Ulike former for vold Patriarkalsk terrorisme / Intim terrorisme Voldelig motstand (violent resistance) Episodisk partnervold Enerhaugen Familiekontor

Inspirasjonskilder Arlene Vetere og Jan Cooper Systemisk modell Taushetsplikt Stabil 3. Skille sikkerhetsarbeid og parterapi Sandra Stith og Eric McCollum Strukturert sikkerhetsarbeid Forhandlet time-out Løsningsfokusert tilnærming Enerhaugen Familiekontor

Hvem får tilbud om parbehandling? Par med barn som ønsker å fortsette samlivet, til tross for at det forekommer vold Eskalerende, høylytt krangling, en eller begge utsatt for trusler og/eller fysisk skade Episodisk partnervold, ikke patriarkalsk terrorisme Barn og en forelder alene, ihht ekslusjonskriterier Enerhaugen Familiekontor

Når vold blir tema Stopper vanlig parterapi, starter sikkerhetsarbeid Informerer om hvordan vi jobber Fokus på sikkerhetsarbeid inntil vold har opphørt fordi: - skremmende og skadelig for barns utvikling - endringsarbeid i parforhold vil være påvirket av potensielle voldshandlinger. Parterapi gir ikke mening når vold sitter i veggene To terapeuter neste time Sikkerhetsplan og ikkevoldskontrakt Alltid gå tilbake til sikkerhetsarbeid Taushetsplikt og stabil 3. Enerhaugen Familiekontor

Det er like viktig å kunne avgjøre når vi ikke skal tilby parsamtaler Vi må ikke forføres til å selge parterapi hvis det fører til at folk holder ut i destruktive forhold Når det er høy grad av kontroll, emosjonell misbruk og individuell psykopatologi så er ikke parterapi insidert Enerhaugen Familiekontor

Ekslusjonskriterier, kontinuerlig vurdering Erkjenner ikke volden som problem Tar ikke ansvar for voldelige handlinger Ute av stand til å jobbe konstruktivt med å løse problemer knyttet til vold Problemer med alkohol / rus og vil ikke søke behandling Ingen ønske eller indre motivasjon for endring Ingen erkjennelse av at relasjonelle aspekter kan bidra til problemet Ute av stand til å vise empati ifht offeret eller høre andres synspunkter Kontinuerlig anklager andre og begrunner egen voldshandling med andres adferd Lyver / skjuler / forvrenger - ikke konsistens mellom andres rapporter og eget utsagn Ser ikke nytten av terapeutiske intervensjoner Ute av stand til å samarbeide med profesjonelle eller se på dem som nyttige Enerhaugen Familiekontor

Stabil 3. Offentlig instans eller en i familiens nettverk som begge parter har tillit til Skal være i jevn kontakt med familien, stå fritt til å komme med et tredje perspektiv I kontakt med terapeutene Rolle som «barnets person» Terapeutiske utfordringer Enerhaugen Familiekontor

Barnevern Betydning av gjensidig tillit og generelt samarbeid Opplysningsplikt Reelt samarbeid vs bekymringsmelding Utfordringer: Kjennskap til hverandres kompetanse, arbeidsmetoder og lovverk Ressurser Betydning av personlige relasjoner, sårbarhet Forankring i ledelsen Våre egne forforståelser og erfaringer Familievernets tradisjon Enerhaugen Familiekontor

HVOR ER VI NÅ? 2011 – 2012 Utvikling av en manual 2012 – 2013 Midler fra Bufdir til forskning og kompetansespredning Pågående forskningsprosjekt (Pilotstudie) på Christiania Torv Familiekontor Enerhaugen Familiekontor

Utfordringer fremover Tyngre saker i familievernet Krever større ressurser - mer tid og mer samarbeid med andre instanser Systemutfordringer når det gjelder samarbeid med barnevernet Den enkelte terapeut må sette av mer tid til voldssaker enn andre saker, og det er behov for drøfting og veiledning underveis Behov for kunnskap om hvordan modellen virker Enerhaugen Familiekontor