Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Advertisements

Bruk av nye orale antikoagulasjonspreparater NOAC
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Smittevern på legekontoret
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Ormebehandling av hund og katt
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Pressebrief om fugleinfluensa Oslo, 4. oktober Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.
Forebygging av akutt ukomplisert cystitt
SARS epidemien Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Aviær influensa A(H5N1)-diagnostikk hos mennesker
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Kliniske forhold, utredning og behandling ved SARS
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Aktiv overvåking av rotavirus i Norge Kirsti Vainio Avd
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Øvelse Pharao 09 – en varslingsøvelse Fra kjekk teori til avslørende praksis Beredskapskoordinator Hedda Høiland Aas Tilsynsavdelingen.
Ny meldingskriterier i MSIS Smitteverndagene 2007 Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Diagnostikk av meslinger i spyttprøver (saliva)
Hepatitt B i Rana kommune i perioden Smittevernlege Jan Svendsen
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg
Dengue feber og Japansk encefalitt
1 Det internasjonale helsereglemetet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Kliniske forhold, utredning og behandling ved sars
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
HUS-utbruddet - epidemiologisk etterforskning Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene, 1. juni 2006.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Fugleinfluensa Kunnskap om situasjonen i Norge 4. oktober 2005 Roar Gudding adm. dir.
Andel syke samtidig dager % syke Pandemiplanen versjon 3.0 New York City, 1918.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Forebyggelse av Hepatitt B – trenger vi nye tiltak?
Fra fugleinfluensa til influensapandemi Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Barnehagenorsk: Velkommen til 2. samling! 2.-3 november Ingvild Alfheim Kari Bratland 19. SEPTEMBER.
Kurs for turnuskandidater 11/ Veileder i akutt pediatri Veileder i generell pediatri Legemiddelveileder Metodebok nyfødtmedisin UNN BNF children.
Latent og aktiv tuberkulose
NSFLIS FAGKONGRESS ÅLESUND Eivind Hustad Vinjevoll
Utskrift av presentasjonen:

Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars 2006

http://europa.eu.int/comm/health/ph_threats/com/Influenza/ai_human_en.htm http://europa.eu.int/comm/health/ph_threats/com/Influenza/ai_human_en.htm

Global status humane tilfeller Kilde: WHO 21.mars 2006

Artsbarrieren Hemagglutinin (HA) viktig for virusets evne til å infisere celler HA bindes til sialinsyrereseptorer kjedet til galaktose på celleoverflaten Humane virus fortrekker galaktose α-2,6 reseptorer på luftveisepitel Aviære virus foretrekker galactose α-2,3 reseptorer på tarmepitel Kyllinger, griser og mennesker både galactose α-2,6 og 2,3 på luftveisepitel Hos mennesker mest galactose α-2,3 i dype luftveier Én mutasjon kan forandre bindingsspesifisiteten til virus

Kyoko Shinya, Masahito Ebina, Shinya Yamada, Masao Ono, Noriyuki Kasai and Yoshihiro Kawaoka Nature 440, 435-436 (23 March 2006)

Smitteveier Fugl til menneske ++ Menneske til menneske (+) Mulig noen få tilfeller i Sørøst- Asia (ubeskyttet nærkontakt) Lite holdepunkt for smitte av helsearbeidere eller nærkontakter Omgivelser til menneske ?

Menneskesmitte med H5N1 Vannfugler naturlig reservoar Nærkontakt med fugler, særlig fjærfe inhalasjon: dråpekjerner, dråper kontakt: direkte eller indirekte Inngangsport for infeksjon: slimhinner i øvre luftveier konjunktiva nedre luftveier? GI traktus?

H5N1- funn hospitaliserte (Sørøst-Asia) The Writing Committee of the World Health Organization (WHO) 2005

Diagnostiske undersøkelser Hematologiske og biokjemiske Radiologisk Mikrobiologisk Bakteriologisk Virologisk Fugleinfluensa lite sannsynlig dersom følgende prøver normale Lymfocytter Transaminaser Lungerøntgen Tawee Chotpitayasunondh Emerg Infect Dis. 2005 Feb;11(2):201-9.

Behandling Generell understøttende Antiviral

H5N1 – Antivirale midler Indikasjon Profylakse Behandling Pre-eksposisjonell Post-eksposisjonell Behandling Medikamentgrupper Neuraminidase-hemmere Adamantaner Amantadin og rimantadin Ikke egnet til behandling grunnet resistensutvikling Muligens en plass i profylakse

Neuraminidasehemmere Hemmer frisetting av virus Zanamivir (Relenza®) inhalasjon Oseltamivir (Tamiflu®) kapsler/mikstur Monto AS. New England Journal of Medicine, 2005

H5N1- Behandling med neuraminidasehemmere Ingen kliniske studer på fugleinfluensa hos mennesker Potensielt nyttig ut fra virologiske studier (in vitro og dyr) sesonginfluensa Optimal dose og varighet ukjent Bivirkninger Gastrointestinale (doseavhengig) Sikkerhet til gravide uavklart

Neuraminidasehemmere -resistensutvikling Påvist både ved sesong- og fugleinfluensa Så lang lite problem Én mutasjon i neuraminidase (H5N1) tilstrekkelig for oseltamivir-resistens Ikke kryssresistens med zanamivir

Behandling med antivirale medikamenter Oseltamvir kapsler/mikstur Voksne 75 mg x 2 i 5 dager Barn 1-12 år (se Felleskatalogen) Evt. dobbel dose og behandling 7-10 dager ved alvorlig sykdom Zanamivir inhalasjon 5 mg x 2 i 5 dager OBS! ikke effekt på virusreplikasjon i GI-traktus

Human H5N1- infeksjon Kasusdefinisjon Under utarbeiding ved ECDC Inndeling av tilfeller Mulig Sannsynlig Laboratoriebekreftet Overvåkningsverktøy Hjelpemiddel for diagnostisk vurdering Mulige, sannsynlige og bekreftede tilfeller skal Undersøkes Varsles

Kasusdefinisjon mulig tilfelle H5N1 (utkast ECDC, noe forenklet) Kliniske kriterier Akutt innsettende feber og Hoste eller dyspné eller Død av uforklart, akutt respirasjonssykdom Epidemiologiske kriterier Siste 7 dager vært i område med H5N1(mistenk eller bekreftet) og Nærkontakt fugl, fjærfe, gris eller Nærkontakt kasus m/klinisk krit. eller Eksponert omgivelser kontaminert siste 6 uker med H5N1 fra fjærkre eller gris Potensiell laboratorieeksponering Nærkontakt med bekreftet kasus +

Oppsummering H5N1 smitte til menneske sjelden, men har høy dødelighet Nærkontakt med sykt dyr (menneske) kreves Diagnose kan ikke stilles på klinisk grunnlag Epidemiologiske opplysninger vesentlig Effekt av antivirale midler usikker Nye rutiner og råd vil komme i takt med ny kunnskap