Syfilis Harald Moi Olafiaklinikken

Syfilis – lues venera Spredte seg hurtig over Europa fra slutten av 1400- og begynnelsen av 1500-tallet Årsak Treponema pallidum – en spiralformet bakterie som ikke kan dyrkes

Dermatologi og venereologi Sammenkoblingen av de to spesialitetene har sin opprinnelse i syfilidologien

Ulike nærbeslektede spirocheter Borrelia Borrelia vincentis - Vincents angina Borrelia burgdorferii Lyme disease, erythema migrans, borrelliose Treponema Treponema pallidum Venerisk syfilis, endemisk syfilis (radesyke) Treponema pertenue - Yaws Treponema carateum – Pinta

Forekomst av syfilis Ca 12 millioner tilfeller per år 300 000 per år i Russland for 7-8 år siden

Syfilis i Norge, Sverige, Danmark og Finland per 100 000 innbyggere, Grønland per 1000 innbyggere, 1951 til 2002

Syfilis i Norge, Sverige, Danmark og Finland per 100 000 innbyggere, 1990 til 2002

Antall tilfeller av primær, sekundær og tidlig latent syfilis i Norge 1993-2001 etter smittemåte

Number of cases of syphilis in 2000 per 100,000 inhabitants Source: http://www.epinorth.org * or earlier

Stadier av syfilis – tidsforløp Primær syfilis 3 uker (2-12 uker) Ufullstendig antibiotikakur kan føre til lenger inkubasjonstid Sekundær syfilis 8 uker (6-16 uker) Svært forskjellig forløp, kan imitere de fleste hudsykdommer. Residiverende forløp opp til 2 år Latent syfilis Positiv serologi uten symptomer Sen latent > 1 (2) år etter smitte

Syfilis i første stadium Typisk bruskartet konsistens i bunnen av såret. Lite smerter

Typisk maculøst utslett. Roseola Syfilis stadium 2 ”Psoriasis” Typisk maculøst utslett. Roseola

Syfilis stadium 2

Syfilis stadium 2 Condylomata lata Mucøse plakk - gane

Latent syfilis Positiv serologi uten kliniske symptomer hos person som ikke har fått behandling for syfilis Tidlig latent: under et år etter smitte Sen latent: over et år etter smitte

Syfilis stadium 3 Malign Benign Cardiovasculær syfilis Neurosyfilis Kan føre til aortaaneurisme Neurosyfilis Benign Gumma – plasmacelleinfiltrater i hud, underhud og knokler

Syfilis stadium 3 – gumma

Congenital syfilis Kan smitte fra mor til barn under hele graviditeten. Smittsomheten til foster avtar etter 6-8 år Behandling av moren før 3-4 graviditetsmåned helbreder fosteret Risiko for senskader eller fosterdød ved senere behandling eller behandling etter fødsel

Smittemåter Seksuelt: I første og andre stadium fra slimhinne eller fuktige hudlesjoner Blod: ved blodoverføring eller sprøytedeling Fra mor til barn: Transplacentær overføring: Nær 100% i første og annet stadium. Minskende i latensstadium og liten risiko etter 8 år Sosial: Endemisk syfilis ved dårlig hygiene

Smittsomhet av T pallidum Penetrerer mikrolesjoner i slimhinne eller hud Smittsomhet 20-30% ved en eksposisjon I første stadium forøker bakterien seg lokalt i subcutis og dreneres til regionale lymfekjertler I andre stadium sprer bakterien seg hematogent till indre organ. Dog sjeldent til sentrale nervesystem

Diagnose av syfilis Klinikk Serologi Mikroskopi PCR: Non-treponemale antistoffer - cardiolipinantistoffer Treponemale antistoffer Mikroskopi Mørkefeltmikroskopi fra fuktig primær eller sekundær lesjon – Spesialistoppgave PCR: Noen laboratorier tilbyr PCR for T pallidum fra sårsekret eller lymfekjertelbiopsi

Non-treponepale tester Bruker cardiolipin som antigen. Enkle og billige, men må konfirmeres Høy sensitivitet og lav spesifisitet Brukes som screening og oppfølging av behandlingseffekt Wassermann – komplementbindingstest: Opprinnelig test VDRL: Venereal disease laboratory test RPR: Rapid Plasma Reagin Test Sysmic mm

Spesifikke (treponemale) tester Bruker treponema pallidum (TP) som antigen Høy sensitivitet og spesifisitet TPPA: TP particle agglutinasjons test TPHA: TP hemaglutinasjons test EIA: Enzyme immuno assay EIA brukes nå ofte som screeingtest

Praktiske råd for diagnose Antistoffer kan påvises en til to uke etter at sår oppstår Serologi alltid positiv i stadium 2 og i latent stadium Høyt antistofftiter i stadium 2 kan forårsake prosone-fenomen med non-treponemale tester Uventet positiv serologi uten symptomer kan være vanskelig å bedømme Spesialistoppgave IgM kan persistere i flere år etter smitte

Positiv syfilistest – hva gjøre? Anamnese Tidligere kjent syfilis – tidligere anibiotikabehandling? Sår, utslett i anamnesen? Hva med partner? Smittetidspunkt? Titer? Non-reponemal titer? IgM pos? Nevrologiske eller oftalmologiske symptomer eller tegn? Thoraxrtg – aneurisme? Ved tvil: henvisning til venereolog eller infeksjonsmedisiner

Behandling av tidlig syfilis Tidlig syfilis: Primær, sekundær og tidlig latent (< 1 år) Benzathinpenicillin 2,4 mill enh x 1-2 med en ukes mellomrom Gravide skal ha minst to injeksjoner Kontroll 6, 12 og 24 måneder etter behandling

Behandling ved penicillinallerrgi Tidlig syfilis Doxycyclin 100 mg x 2 i 14 dager Azithromycin 500 mg daglig i 10 dager Ikke sikkert dokumentert: Azithromycin 2 gram som engangsdose

Behandling ved penicillinallergi og graviditet Overveie muligheter for desensibilisering Test for å ev. avkrefte pc allergi Siste alternativ: Erytromycin 500 mg x 4 i 14 dager

Behandling av hiv-positive 3 injeksjoner med Benzathinpc Tettere oppfølging etter behandling

Indikasjon for spinalpunksjon Nevrologiske eller oftalmologiske symptomer eller tegn Tegn til aktiv benign tertiær syfilis Behandlingssvikt: Hvis non-treponemal titer ikke reduseres med minst 2 trinn etter bhandling Ev ved non-treponemal titer >32