St.meld.nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn Fagkonferanse Rica Hell Hotell 12.11.09 Prosjektleder Jan-Erik Sandlie

Kø ubetinget fengselsstraff

Kø soning av bøtestraff

Kø – gjennomføring av samfunnsstraff

Stortingsmelding nr. 37 (2007 – 2008) Om kriminalomsorgen Straff som virker M i n d r e k r i m i n a l i t e t - t r y g g e r e s a m f u n n (Presentasjon på Åpen dag – maksimum 20 minutter.) Stortingsmeldingen har fått tittelen ”Straff som virker” – det er det som gir mindre fremtidig kriminalitet og et tryggere samfunn.

Stortingsmelding nr. 37 Hva er en Stortingsmelding? Prosessen Fremtidsperspektiv En stortingsmelding er en orientering fra regjeringen til Stortinget om planer den har tenkt å iverksette og som den ønsker drøftet i Stortinget. Hvis ny politikk krever lovendringer, er dette en eget prosess som kommer etterpå.

Målet er et tryggere samfunn Fengsel med høy sikkerhet er nødvendig for noen Straffen skal komme raskt I den nye straffeloven vil regjeringen foreslå strengere straffer for de aller groveste forbrytelsene: drap, voldtekt, alvorlig vold og overgrep mot barn. Straffedømte som er farlige for samfunnet, skal sone i fengsler med høy sikkerhet. I fengslene sitter det imidlertid svært mange som er dømt for mindre alvorlig kriminalitet, men som kommer i fengsel igjen og igjen. For å få et tryggere samfunn må vi også gjøre noe med gjengangerkriminaliteten. Bedre rehabilitering krever et bedre innhold i soningen og et bedre ettervern etter soningen. Det er også viktig at samfunnets reaksjon på lovbrudd kommer raskt. Det er derfor vi har lagt så stor vekt på å få ned soningskøen – og nå er den snart helt borte. Bedre rehabilitering er nødvendig for alle

Velferdspolitikk og kriminalpolitikk Rusmisbruk Familie i fengsel Mangler utdanning Arbeidsledighet Kroniske sykdommer Uten bolig Barnevernsklienter Under fattigdomsgrensen INNSATTES LEVEKÅR Det er altfor mange som har lite å gå til når dommen er sonet. Undersøkelser av levekårene for de som kommer i fengsel, viser langt større problemer enn det vi finner i befolkningen ellers. (Problemlisten i beredskap til spørsmål) 60 % rusmisbrukere 30 % opplevd familie i fengsel 40 % maks. ungdomsskole 30 % arbeidsledige 50 % kroniske sykdommer 30 % barnevernsklienter 30 % bostedsløse 40 % under fattigdomsgrensen) Det er en sammenheng mellom kriminalpolitikk og velferdspolitikk. Bedre levekår er viktig for å få ned gjengangerkriminaliteten. Det er derfor regjeringen i Soria Moria-erklæringen la frem tanken om en tilbakeføringsgaranti.

Flere kan få andre straffe Deldom Heving minstestraff Bøtesoning Flere bør dømmes til samfunnsstraff Promilleprogram blir utvidet Det avsies over 10 000 ubetingede fengselsstraffer i året, mens det er mellom 3 000 og 4 000 som får samfunnsstraff eller promilleprogram. Erfaringene med alternativer til fengsel er gode. Det oppleves som straff og krever en god del av den domfelte, uten at det har de uheldige sidene som fengselsstraff kan ha. Sammenlignet med fengselsstraff ser samfunnsstraff ut til å dempe risikoen for videre kriminalitet. Promilleprogram stanser ikke drikkingen, men er effektivt for å få folk til å la bilen stå når de har drukket. Det kan bli lettere å kombinere samfunnsstraff og fengselsstraff. I Oslo og Bergen kan tunge stoffmisbrukere dømmes til et program som også omfatter behandling. Dette ser ut til å være langt mer effektivt enn kortere fengselsdommer, og bør bli et tilbud flere steder i landet. Narkotikaprogram med domstolskontroll kan bli utvidet

Innsattes barn og andre pårørende Flere pappa- og mammagrupper Mer foreldreveiledning Mer telefontid og besøkstid Bedre besøksrom og overnattingshus Å bevare et godt forhold til familie og andre nære pårørende har stor betydning for den som er i fengsel, og for den som skal gjenforenes med sin familie etter soning. Vi har også et ansvar for at barn som uforskyldt er kommet i en vanskelig situasjon, ikke skal få større belastninger enn nødvendig. Tiltakene i meldingen skal gi bedre, hyppigere og mer langvarig kontakt med familie, og vi må forandre noen av reglene rundt dette. Meldingen understreker også fengselets ansvar for å legge til rette for god kontakt, og det gjelder også med de reglene vi har i dag.

Straffegjennomføringsformer Flere og tidligere i åpent fengsel Soningsprogresjon Frigang § 12 Overgangsbolig Landsbyfengsel §16 Elektronisk kontroll Flere skal sone i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel), og flere skal starte avsoningen av sin dom der. Det legges mer vekt på en god soningsprogresjon slik at man blir bedre forberedt på å komme tilbake til samfunnet. I tillegg skal det utprøves såkalte landsbyfengsler noen steder der det tas hensyn til normalitetsprinsippet. «Landsbyfengselet» skal være en treningsarena for livsmestring. Det skal gi et helhetlig perspektiv på straffegjennomføringen og ansvarliggjøre de innsatte i større grad ved å gi dem mer innflytelse over viktige beslutninger i eget liv. Et slikt fengsel vil i større grad enn tradisjonelle fengsler kunne minimalisere skadevirkningene av straffegjennomføringen. Institusjonspreget er erstattet med gode, naturlige bomiljøer, arbeidsplasser, servicekontorer og alt som ellers skal til for å administrere eget liv.

STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL

Familie og nettverk Nettverk utenfor kontortid Frivillige organisasjoner Familie og venner Permisjonsordningen Den løslatte innsatt trenger et nettverk for å finne seg til rette. Det nytter ikke med å bare tilrettelegge for kontakt med offentlig etat. Her kommer pårørende, venner og frivillige organisasjoner inn i bildet. Mange av slike organisasjoner får økonomisk støtte fra justisdepartementet. Følgene for fangers pårørende viser seg til å være nokså ødeleggende, både sosialt, helsemessig og økonomisk. Gjenoppbyggende tiltak er vesentlig på dette området også. Derfor utvides mulighetene for besøk og kontakt med familie, spesielt med barna. I tillegg utvides tilbudet om foreldreveiledning, på noen steder i form av spesielle pappagrupper eller mammagrupper.

Ofrene skal bli hørt Restorative justice Tilbud til alle om konfliktmegling Kan hjelpe ofrene videre i livet Samarbeid med konfliktrådene Stormøter Det er imidlertid slik at straffegjennomføring handler om å gjøre opp for seg, og der blir offeret ofte glemt. En tredje part har bestemt hva straffen skal bli og ofre føler seg ofte lite ivaretatt og umyndiggjort. Ileggelse av straff behøver ikke å innebære at den opprinnelige konflikten forsvinner. For kriminalomsorgen er det derfor viktig å trekke inn offeret i en forsoningsprosess med gjerningsmannen. Dette kan skje i form av individuell megling, men også som stormøter, der flere involverte blir invitert til å delta. En absolutt betingelse er at det skal være fullstendig frivillig for både offeret og gjerningsmann, og at begge kan trekke seg når som helst under prosessen. Konfliktrådene kommer til å spille en viktig rolle her. Partene kan inngå en meglingsprosess på hvilket som helst tidspunkt, før, under eller etter straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen legger til rette for en slik prosess mens den domfelte er under straffegjennomføring eller varetekt. ”Restorative Justice” er betegnelsen på metoder som skal gjenopprette noe av skaden som er skjedd ved lovbruddet. Dette er kjent fra megling i Konfliktråd, hvor megling kommer i stedet for straff. Vi ønsker å bruke de samme metodene i tillegg til straff. Vi kan bruke det mer enn vi allerede gjør som del av samfunnsstraffen, og det kan inngå i rehabiliteringen i fengsel. Å delta i slike prosesser har hjulpet mange ofre til å komme videre i livet sitt. De samme metodene kan hjelpe lovbryteren til å ta et oppgjør med sin kriminelle atferd, og bygge bro tilbake til lokalsamfunnet. En god tilbakeføring betyr færre nye lovbrudd.

Oversikt over iverksatt arbeid Kartlegging i kriminalomsorgen Lovendringer – forslag Kapasitetsplan med enhetsstruktur Implementering av tilbakeføringsgarantien Adekvat tolketjeneste og informasjon til innsatte Samiskspråklige innsatte NOKUT-godkjennelse KRUS Personalmessige konsekvenser

9. Innkalling til soning 10. Tilbakefallsstatistikk 11 Handlingsplan – økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet 12 Etablering av forsøk med ”landsbyfengsel” 13 Evaluere oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Pilot i Halden fengsel og Østfold friomsorg Prosjekt Kartlegging Pilot i Halden fengsel og Østfold friomsorg 1.5.2010 – 1.5.2011 Gerhard Ploeg, 18.9.2009

”Vanlig” kartlegging Ofte basert på det engelske OASys-verktøyet Grunnlag i ”What works”-tilnærming Risiko - Behov - Responsivitet

Utgangspunkt Kun måling av kriminogene behov Kriminell bakgrunn OASys Kriminell bakgrunn Det aktuelle lovbruddet Bosituasjon Utdanningsnivå Økonomi Relasjoner Livsstil og omgangskrets Stoffmisbruk Alkoholmisbruk Følelsesmessig tilstand Tenkning og atferd Holdninger

Foreløpig retning i arbeidet Starte med en forholdsvis enkel kartlegging i form av screening Behovskartlegging ut ifra tilbakeføringsgaranti Ingen kvantifisert måling av ”risiko for tilbakefall” Maksimal bruk av henvisningsmuligheter i forvaltningssamarbeid Ta hensyn til domfeltes egendefinerte behov og ønsker

Lovendringer Fullmaktslov eller rettighetslov Domstolenes rolle under straffegjennomføringen Betinget dom med program eller samfunnsstraff

Spesielle temaer i straffeloven Utvide rammene for bruk av samfunnsstraff og deldom Samfunnsstraff i stedet for fengsel hvis boten ikke betales Avgrensning av målgruppen for narkotikaprogram med domstolskontroll

Rettshjelpsloven og str.pr.loven Utvidet adgang til fri rettshjelp i forvaringssaker Fri rettshjelp i andre saker under kriminalomsorgen Personundersøkelse i straffesaker Varetektsfradrag for samfunnsstraff

Straffegjennomføringsloven Offentlige etaters opplysningsplikt Statsrådens instruksjonsmyndighet i enkeltsaker Internkontroll i kriminalomsorgen

KAPASITETSPLAN - ENHETSSTRUKTUR

Scenarier kapasitet/behov Scenario 1, ingen økning i bruk av samfunnsstraff Scenario 2, moderat økning i bruk av samfunnsstraff Scenario 3, betydelig økning i bruk av samfunnsstraff Scenario 1, ingen økning i alternative straffereaksjoner Underkapasitet (-221) Underkapasitet (-48) Overkapasitet (126) Scenario 2, moderat økning i alternative straffereaksjoner Underkapasitet (-111) Overkapasitet (62) Overkapasitet (236) Scenario 3, betydelig økning i alternative straffereaksjoner Overkapasitet (139) Overkapasitet (312) Overkapasitet (486)

Annet iverksatt arbeid stortingsmeldingen Adekvat tolketjeneste og informasjon til innsatte Samiskspråklige innsatte NOKUT-godkjennelse KRUS

Iverksatt arbeid stortingsmeldingen Tilbakefallsstatistikk Handlingsplan – økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet Diskutere etablering av ”landsbyfengsel”

Overføring soningsinnkallinger/ soningsutsettelser- Rammebetingelser Løsningen skal etableres fra 01.04.2010 Lovendringer er gjennomført Det er enighet om overføring av årsverk fra politiet til kriminalomsorgen. KSF kommer tilbake til fordeling av disse mellom regionene Forskrifter/retningslinjer om kort tid på høring

Modell for innkallinger Region mottar dom – velger lokal enhet Lokal enhet sender innkalling

Soningsutsettelser Saksbehandlingen på lokalt nivå konsentreres til en eller to enheter i hver region som behandler alle saker vedrørende soningsutsettelser i regionen. Regionene vil bli klageorgan

Soria Moria- erklæringen Ordet ”Tilbakeføringsgaranti” skriver seg fra SoriaMoria-erklæringen. ”Hensikten er å redusere gjengangerproblemene” Dette skal skje gjennom: ”tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning” Det skal ”etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater” og stilles ”strenge krav til rehabilitering og atferdsendring” fra de innsattes side

Intet nytt under solen…… Strafanstaltskommisjonen av 1841: ”…En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved. …………maa man ikke forlade Fangen i det kritiske Øieblik…..Omsorg for den løsladte fange…….udgjør saaledes en nødvendig Betingelse for en varig virkning af Behandlingen i Strafanstalten…

Om ordet ”garanti” ikke en ny rettighet i juridisk forstand få del i de rettighetene de allerede har virkeliggjøre det som allerede er intensjonen i lovverket både det som administreres av kriminalomsorgen, men nå i enda større grad det som administreres av andre etater

Aktørene i tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgen Samarbeidende etater De straffedømte De frivillige Næringslivet

Hva skal garantien omfatte? Bolig Levebrød Utdanning/IKT Arbeid Helsetjenester Rusbehandling Gjeldsrådgivning ID-papirer Sosialt nettverk Mer forutsigbar løslatelsesdato

Hvor skal garantien forankres lokalt? Kriminalomsorgen + kommunen + fylkene + Husbanken + NAV/sosialetaten+ primærhelsetjenesten + helseforetakene + frivillige organisasjoner Forpliktende samarbeidsstrukturer, nedfelt i servicetorg ansvarsgrupper tilbakeføringsråd

Kriminalomsorgen som tilrettelegger lokaler utstyr/telefoni data/ikt infrastruktur/samarbeidsrutiner Statsbudsjettet 2010 – 25 nye stillinger