En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger

Normal råvannskvalitet er meget bra: Hva snakker vi om ? Normal råvannskvalitet er meget bra: Ingen E-coli / minimalt med koliforme bakterier Fargetall < 15 mg Pt/l Alle kvalitetskrav i drikkevannsforskriften oppfylt Rentvannet alltid mikrobiologisk i orden Desinfeksjon med klor og/eller UV Aldri koliforme bakterier i rentvannet Fullrensing (membranfiltrering / kjemisk felling) ”unødvendig” !

Ekstreme påvirkninger svekker råvannskvaliteten: Hva snakker vi om ? Ekstreme påvirkninger svekker råvannskvaliteten: Kraftig nedbør, utvasking av nedbørfeltene Kraftig vind fjerner sprangsjiktet Flom Beitedyr i vannkanten KOMBINASJONER av dette Alvorsgrader, hyppighet og varighet ? > 10 – 100 E-coli pr 100 ml Parasitter – hvor mange / hvor ”sinte” Hvert år eller hvert 10.år 1-50 dager (høsten ?)

Problemstillinger Hva skiller de robuste vannkildene fra de mindre robuste ? 2. Hvordan skal vi beskrive barrierene i kilder som normalt er gode, men som svekkes i perioder med ekstreme forhold ? 3. Hvilket handlingsrom har vi for å sikre nødvendige barrierer, uten å bygge ut fullrensing for overflatevann der dette ellers er unødvendig ?

1 + 1 = 2 ! Alt er OK ! Verden var enklere før ! Nedbørfelt, kilde og dypinntak En barriere eller ingen barriere Desinfeksjon Klorering ga en barriere 1 + 1 = 2 ! Alt er OK !

Differensiert risikovurdering. Mer kompliserte sammenhenger ! Nedbørfelt, kilde og dypinntak Ikke alltid fullgod barriere, f.eks: 0,7 barriere ? Kanskje ikke en barriere i det hele tatt ? Desinfeksjon Klor + UV gir 1 komplett barriere Tilleggsbarrierer uten fullrensing ? Bedre klausulering ? 0,4 barriere ? Enklere filtrering ? 0,4 barriere ? 0,7 + 1 + 0,4 + 04 = 2,5 !

Råvannskvaliteten i Svartediket 2002 og 2004 !

Folkehelseinstituttet om Svartediket og epidemien ”Ingen hygienisk barriere er 100% sikker til enhver tid, det er alltid forhold som kan føre til at den svikter. Derfor krever regelverket at det skal være minimum to hygieniske barrierer. På ett eller annet nivå må man si at hver av barrierene er sikre nok. Videre er det også slik at det kan finnes forhold som på et tidspunkt ikke har vært ansett som en hygienisk trussel, men som ny kunnskap og nye erfaringer viser at man må sikre seg mot. Det å sikre at vannverket har tilstrekkelige hygieniske barrierer må derfor være et kontinuerlig arbeid hvor man hele tiden er forberedt på å møte ”nye” trusler. I Bergen fungerte antakelig Svartediket som en god nok hygienisk barriere i nesten 150 år, men da den første barrieren sviktet i august/september i fjor, hadde man ikke den ønskede barriere nummer to mot cyster av Giardia. Derfor ble smitten spredt videre.”

Sammenlikning Gullfjellet (Bergen) og Glitre (Drammensreg.)

Ingen bosetting i nedbørfeltene Likheter Ingen bosetting i nedbørfeltene Fargetall < 15 mg Pt/l Normalt lavt innhold av bakterier Beiting i begge nedbørfelt Glitre 1995 - 2004

En robust vannkilde: Glitre i Drammensmarka 360 m.o.h.

Lite magasin / grunne inntak Lite vegetasjon / hurtig utvasking Forskjeller Lite robust ! Lite magasin / grunne inntak Lite vegetasjon / hurtig utvasking Meget robust ! Skog og ”innelukket” område 111 mill m3 magasin 24 mill m3 årlig avrenning Inntak – 30 m Glitre 1995 - 2004

Liknende problemstillinger ! Jonsvatnet Trondheim: Normalt < 2 E-coli Kraftig nedbør sommer 2002: E-coli > 20 Trondheim innfører beiterestriksjoner Stølsvatnet for IVAR: Normalt null E-coli Høsten 2004: 12 uker med E-coli, tidvis > 20

Aktuelle forbedringstiltak for lite robuste kilder ! Beitedyr og utvasking om høsten blir ”Røykteppe” Indikasjoner på andre forurensninger forsvinner ! Bedre klausulering: Inngjerding mot beiting, særlig nær vannet Saltslikkesteiner og utsetting av dyr lenger vekk Totalt beiteforbud --- ofte vanskelig og kontroversielt Tilsyn og overvåking av dyr (GPS-sender !) Enkel vannbehandling Trådfilter 99% parasittreduksjon, ref. England Andre filtreringsmetoder En utfordring for SINTEF, modell primærrenseprosjektet for avløp: Mye tilleggssikkerhet for lave kostnader !

Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp. Avvik = råvann med innhold av TKB / E-coli

Mjøsa: Hamar (HIAS) inntak på 160 m dyp.

Hvorfor skjer det en viss forverring ? Utvasking og utslipp fra landbruket ? Kloakkrenseanlegg Lillehammer, Moelv, Brumunddal, Hamar Klimaendringer ? Annen flomsituasjon i Mjøsa ?

Norsjø: Skiens inntak på 50 m dyp Norsjø: Skiens inntak på 50 m dyp. Temperaturvariasjon over året Sommer:Sterk lagdeling Vinter: Svak lagdeling Vår og høst: Ingen lagdeling

Svak lagdeling om vinteren Svak lagdeling om vinteren. Avkjøling og oppvarming betyr vanntransport fra overflaten til dypet, med det skjer stort sett sakte.

Utvikling mot fullsirkulasjon i november. Raske svingninger på 50 m dyp. Vanntransport til dypet kan skje raskt !

Hvilke ekstremsituasjoner skal vi dimensjonere for ? Til debatten ! Hvilke ekstremsituasjoner skal vi dimensjonere for ? Gjentaksintervall / alvorsgrad osv Hvordan skal vi beskrive barrierer som vanligvis er gode ? Tallfeste hver barriere i % ? Når forkaster vi en barriere fullstendig ? Hvilket handlingsrom har vi uten fullrensing Skjerpet klausulering / beiterestriksjoner osv Enkel vannbehandling / filtrering osv