Statkraft Varme AS Innføring av ny prismodell for næringskunder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter
Advertisements

Energibruk i bygninger
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Litt mer om PRIMTALL.
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
EnergiForvaltning+ •Et produkt for Deg som –ønsker stabile, forutsigbare og lave elpriser –syns spotpris og fastpris er altfor risikabelt –ønsker å bruke.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Utgifter og kostnader Utgift: Kjøp av ressurser, målt i penger
Fysikk 1: Effekt og energiproduksjon i vannkraftverk
Mats Rosenberg Enercon AS
Sjikane, trusler og vold Oslo Trond Idås
Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad
SCM 04: Designing Distribution Networks
HVORDAN BEHANDLER VI FJERNVARMEKUNDER Julemøte fjernvarmeforeningen IREN AANONSEN RAMBØLL ENERGI Alternative title slide.
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
Kombinert kjølemaskin/varmepumpe – Tungregnesenteret, NTNU
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Energikrav i teori og praksis
Monopolistisk konkurranse og oligopol
60 tonn – Økonomiske konsekvenser & utfordringer Virkestransport Øst AS1.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Nye økonomiske utfordringer
Optimal drift av fjernvarmesystem Optimal utnyttelse av rimeligste energikilde. Kjelvelgersystemer og samkjøring av flere varmesentraler Anders Meeg.
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
GVD-Sommerseminar , Haugestad Rekruttering fra utlandet: •Hvorfor dro jeg til Norge? •Hvordan var m ø tet med VA Norge/Drammensregionen? •Hva var.
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Mosjøen byen ”midt i Norge”, er sentrum i
Åmund Utne, Statkraft Varme AS
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Kapittel 14 Simulering.
Valg av parametre Introduksjon/motivasjon Signal støy forhold, SNR
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
1 Årsmøte NFF Tromsø, 1.juni.2007.
Norsk Fjernvarmes Julemøte 2012
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Fjernvarmedagene 2010 – Toveis kommunikasjon
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Fjernvarme i konkurranse med lokale alternativer - erfaringer fra Oslo (Hafslund Fjernvarme v/Stein Randby) Norsk Fjernvarmes julemøte 2. desember 2010.
Julemøte – Fjernvarme i konkurranse med lokale alternative
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Varmepumpe.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
Fornybar kraft og varme
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap AS 1 Hva har vi gjort for å tilpasse oss endringen i F-loven og hva gjenstår av arbeid ? Ingrid Hitland.
1. Guro Rundbråten Født: Posisjon: Målvakt Høyde:
Kort om | Funksjonsmembran
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Sykefravær PSU 3.februar kvartal
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
Basispris Johnny Ødegård. Totaløkonomi Kap 2Kap 1 Utvikling i priser fra TINE Råvare.
Dialogkonferanse Ruter
Avløpsvann som ressurs
Utskrift av presentasjonen:

Statkraft Varme AS Innføring av ny prismodell for næringskunder 05.12.2013 Julemøtet Norsk Fjernvarme Bente Storeng

Innføring av ny prismodell Hvorfor gjør vi det? Hva oppnås med lav returtemperatur? Hvordan gjør vi det? Hva vil dette bety for kundene? Hvordan kan kunden påvirke fjernvarmeprisen? Risiko for Statkraft Varme AS

Hvorfor gjør vi det? Vi har for høy returtemperatur i fjernvarmenettet i alle områder og ønsker å forbedre dette, bl.a. for å kunne utnytte røykgasskondensering Vi ønsker en bedre utnyttelse av eksisterende fjernvarmenett og vil samarbeide med våre kunder for å bli enda mer energieffektive og samtidig gi hver enkelt kunde mulighet til å påvirke sin egen fjernvarmepris. Kunder med fokus på god drift og styring av sine anlegg blir belønnet, og kunder som har behov for forbedringstiltak kan få igjen investeringen i form av lavere fjernvarmepris Statkraft Varme er først ut med å tilby dette til fjernvarmekunder i Norge.

Hva oppnås med lavere returtemperatur? Ved lavere returtemperatur oppnår vi: Mindre sirkulert vannmengde: Strømforbruket til sirkulasjonspumper vil reduseres. Bedre utnyttelse av energikilder: Ved lavere temperatur i nettet, kan vi utnytte mer av energien i produksjonsanleggene. (Eks: Spillvarme eller røykgasskondensering) Energitap: Lavere temperaturer vil gi mindre varmetap i rørnettet. Dette gjelder både vårt eget og kundens rørnett. Dimensjonering: Med lavere temperaturer og vannmengder, kan vi bruke mindre dimensjoner på rørnettet. Tilgjengelighet: Med lavere temperaturer blir det mulig å tilkoble flere kunder i eksisterende nett

Hvordan blir det nye volumleddet? Fjernvarmeprisen består av et effektledd, energiledd og et volumledd. Volumleddet er vannmengden (m3) som har passert kundens sentral, omregnet med en prisfaktor – som tilsvarer 6 øre/kWh ΔT 45°C. I følge Tekniske bestemmelser for fjernvarme i Trondheim skal differansen mellom tur- og returtemperatur (ΔT) være 50°C, eller høyere. Dersom ΔT er lavere enn 45°C, er returtemperaturen for høy og volumleddet vil utgjøre mer enn 6 øre/kWh. Dersom ΔT er høyere enn 45°C, er returtemperaturen lav og volumleddet vil utgjøre mindre enn 6 øre/kWh.   m3 Volumledd Mengden CO2 som treet binder til seg er den samme mengden som slippes ut når treet brennes

Sammenligning med strømpris Fjernvarmeprisen vil bygges opp som før med et effektledd og et energiledd. Vi trekker så fra 6 øre/kWh på energileddet og legger til et nytt ledd: Volumledd. Vi vil måle vannmengden som har passert kundens sentral og multiplisere dette med en pris i kr/m3 vann - tilsvarende 6 øre/kWh ved riktig returtemperatur/avkjøling. I følge Tekniske bestemmelser for Fjernvarme i Trondheim skal differansen mellom tur- og returtemperatur (ΔT) være 50°C. Vi har satt innslagspunktet for volumleddet 5°C under dette, til 45°C . Mengden CO2 som treet binder til seg er den samme mengden som slippes ut når treet brennes

Grunnlag for volumleddet Ved ΔT=45 ͦC tas det ut 52,2 kWh/m³ fjernvarmevann. Dette med bakgrunn i følgende formel: Q = m*Cp*ΔT Kubikkmeterprisen tilsvarer 6 øre/kWh ved ΔT=45 ͦC: 52,2 kWh/m³ * 0,06 kr/kWh = 3,13 kr/m³

Hva vil dette bety for kunden? Dersom ΔT er mindre enn 45°C, er returtemperaturen for høy og volumleddet vil utgjøre mer enn 6 øre/kWh Dersom ΔT er høyere enn 45°C, er returtemperaturen lav og volumleddet vil utgjøre mindre enn 6 øre/kWh Eksempel: En kunde som har ΔT på 30 forbedrer denne til 40 vil spare 1,1 øre/kWh på fjernvarmeprisen.

Eksempel god ΔT Kunde NN Adresse XX Måned Forbruk M3 Dt Reduksjon V-ledd Fradrag/Tillegg 1 79 906 1 184 58,2 4 794 3 705 -1 089 2 70 420 1 009 60,2 4 225 3 158 -1 067 3 57 236 771 64,0 3 434 2 414 -1 020 4 55 106 755 62,9 3 306 2 362 -944 5 35 956 464 66,8 2 157 1 452 -705 6 21 622 278 67,0 1 297 871 -426 7 13 680 181 65,3 821 565 -256 8 17 164 225 65,9 1 030 703 -327 9 30 428 386 67,9 1 826 1 208 -617 10 42 092 587 61,8 2 526 1 838 -688 11 52 572 858 52,8 3 154 2 687 -468 12 85 460 1 767 41,7 5 128 5 531 403 År 561 642 8 465 57,2 33 699 26 495 -7 203

Eksempel dårlig ΔT Kunde xx Adresse XX Måned Forbruk Volum Dt Reduksjon V-ledd Fradrag/Tillegg 1 43 492 1 761 21,3 2 610 5 513 2 903 2 38 062 1 623 20,2 2 284 5 080 2 796 3 33 788 1 440 2 027 4 508 2 481 4 30 328 1 322 19,8 1 820 4 138 2 318 5 18 928 847 19,3 1 136 2 651 1 515 6 11 198 483 20,0 672 1 511 840 7 5 072 237 18,4 304 742 438 8 5 810 264 19,0 349 826 477 9 19 480 1 169 2 628 1 459 10 29 380 1 304 19,4 1 763 4 081 11 34 124 1 749 16,8 2 047 5 474 3 426 12 48 688 2 275 18,5 2 921 7 120 4 199 År 318 350 14 144 19 101 44 271 25 170

Hvordan kan kunden påvirke prisen? Lokale varmeanlegg må mengdereguleres for å redusere sirkulert vannmengde, og for å få bedre avkjøling på vannet. Reguleringsventiler bør være dimensjonert riktig, og må ikke settes i manuell posisjon Shunting på sekundærside med overløp ( bypass ) mellom tur og retur må unngås Installere turtallsregulering av hovedsirkulasjonspumpen (konstant trykk) Egen varmeveksler for tappevann anbefales for å kunne senke turtemperaturen til varmeanlegget i forhold til utetemperatur Innregulering av varmeanlegget er viktig. Dårlig innregulert sekundærsystem krever høy fyringskurve for å tilfredsstille bruker lengst ute En grad økning av fyringskurve øker returtemperaturen med en grad.

Tips og råd til kunder

Risiko for Statkraft Varme AS Vi starter med ca. 350 kunder/anlegg i Trondheim 01.01.2014 Vi har historiske data på timesverdier, effektuttak, volum og delta T for disse kundene. En del kunder har svært dårlig avkjøling og vil få bistand i form av rådgiving for å forbedre dette. De som ønsker det kan få utsettelse på 3-6 måneder på innføring av volumleddet i prismodellen. I en overgangsperiode kan prisen til kunden være høyere enn kravene i Energiloven. Vi har også hatt en uformell prat med NVE om saken. Innføringen av ny tariff er inntektsnøytral for Statkraft Varme dersom alle kunder følger Tekniske bestemmelser i forhold til avkjøling.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN