Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BIOMASSETILGJENGELIGHET
Advertisements

Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Mats Rosenberg Enercon AS
Even Mengshoel Evenstad Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Verdiskapingsanalysen utført av Norsk institutt.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Dyreparken på 300 sekunder.
Plan for videreutvikling av pleie- og omsorgstjenestene
Bioenergi i Norge – kommentarer fra Avfall Norge
Energiutfordringene - klima, forsyningssikkerhet og grønn verdiskaping
Vi leverer framtidens energiløsninger
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Landskonferanse IKVO 2010 Bjørn Holden IMDi Analyse og tilskudd
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Dagens rammebetingelser for å utvikle miljøvennlig energiproduksjon
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Biogass 11 Ørlandet 8.mars 2011 Enovas støtteprogram for produksjon av biogass Jens Musum Enova SF.
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Høring energi- og miljøkomiteen 8. november 2007 Av Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
En kommune i endring. Netto driftsresultat Netto lånegjeld.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Enova og industrien Sarpsborg 24. oktober 2013
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Julemøte i Norsk fjernvarmeforening 2013 Anleggsbidrag i fjernvarmen Fredrik Dahl-Paulsen Markedssjef Akershus Energi Varme Tilknytningsavgift.
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Eidsiva Bioenergi – utbygging Hamar Ola T
Program Julemøtet 2010 Utsikter for fjernvarmeprisen framover basert på endringer i kraftmarkedet v/ Kristine Fiksen, Thema Consulting Group Fjernvarme.
Konverteringsprogrammet 2009, fra el til vannbåren varme Fjernvarmedagene i Oslo 29. september 2010 Trond Bratsberg.
1 Årsmøteseminar tirsdag 1. juni kl 09.00Åpning v/ Erling Wærenskjold og Heidi Juhler Kl 09.15Velkommen til Bergen v/ konsernsjef Atle Neteland, BKK as.
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
1 Mer varmeenergi – ny giv Fjernvarmedagene 2010 Heidi Juhler.
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Statsbudsjettet 2010 Avdelingsdirektør Joar Nybo 19. oktober 2009.
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Øyvind Halvorsen Bellona
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Fossil energi og klimautfordringer
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Norsk Bioenergiforening Strategiplan ”Bioenergi skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem”
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Alstahaug kommune Statsbudsjettet Økonomi Skatt, rammetilskudd 2009; kr ,- Skatt, rammetilskudd 2009; kr ,- Skatt, rammetilskudd.
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Zero Emission Resource Organisation
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Fra svart til grønt karbon
Regjeringens tiltakspakke – hovedtrekk Sterk vekt på sysselsetting og klima – 20 milliarder i nye tiltak arbeidsplasser Skattelette er tonet ned.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
1 Møte i Finansdepartementet 28. februar 2012 Cato Kjølstad Daglig leder Norsk Bioenergiforening.
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio

Ambisjonene til regjeringen: 1.Soria Moria-erklæringen: Erstatte direkte elvarme med vannbåren varme ” Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet en el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg”. Soria-Moria-erklæringen side Klimaforliket og bioenergistrategien Øke bruken av bioenergi med 14 TWh ” Målet for bioenergistrategien er å sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020”. Bioenergistrategien side 5, Klimaforliket side 10

Virkeligheten: Virkemidlene må forsterkes kraftig hvis regjeringen skal kunne lykkes i sine ambisjoner for biovarme! Utbyggingstakt for bioenergi i Norge :

Kun halvparten av varmeprosjektene i Enovas resultatrapport er sluttført. Fra og med 2004 begynner et etterslep m.h.t. gjennomføring. For å nå målene for 2020 må farten opp! Virkeligheten 2:

2010: Siste Statsbudsjett der Regjeringen har mulighet til å vise at den mener alvor! Utbygging av bioenergi i Norge og Sverige :

NoBios innspill til Statsbudsjettet 2010 – støtteordninger under OED Enova: 1. Øke kapitalen i grunnfondet til 50 milliarder i Engangsbevilgning på 800 millioner i Begrunnelse:  Dette vil gjøre det mulig for Enova å opprettholde den utbyggingstakten og det støttenivået som ble etablert med krisepakken. Et fall i utbyggingstakt eller støttenivå etter de kortvarige ”krisemidlene” er brukt opp er uheldig i dette sårbare markedet. 3. Forankre bioenergimålet på 14 TWh i Enova ved å gjøre det til Enovas resultatmål  Bioenergimålet forutsetter en utbygging av 1,1 TWh biovarme i året frem il 2020; dvs. et kjempeløft ift. dagens utbyggingstakt. Enova er verktøyet og må forpliktes av dette målet. 4. Gi Enova i oppdrag å innføre en støtteordning rettet mot konvertering fra direkte el til vannbåren varme i bygg Enova innførte dette i en begrenset periode i forbindelse med ekstramidlene i krisepakken. Denne typen støtteordning må videreføres

Begrunnelse for Grunnfond på 50 milliarder: Viktig å opprettholde støttenivået som ble etablert med krisepakken i 2009 ENOVAS INNTEKTSGRUNNLAG : 2009 Påslag nettariff 700 mill kr Avkastning fond på 10 mrd 400 mill kr* Krisepakken mill kr r SUM mill k 2010 Påslag nettariff 700 mill kr Avkastning fond på 20 mrd 600 mill kr** Engangsbevilgning 800 mill kr SUM mill kr 2011 Påslag nettariff 700 mill kr Avkastning 50 mrd mill kr** SUM mill kr * Forutsetter en rente på 4 % fra noe som gir ca 400 millioner i avkastning for hver 10 milliard. ** Forutsetter en noe lavere rente på 3 % fra noe som gir ca 300 millioner i avkastning for hver 10 milliard.

NoBios innspill til Statsbudsjettet 2010 – støtteordninger under LMD: Innovasjon Norge: 5. Øke rammen til Bioenergiprogrammet til minst 100 millioner kr i Begrunnelse: Det ble brukt 52 millioner i I 2009 vil det bli brukt 85 millioner (ekstrabevilgning via krisepakken). Viktig at det ikke blir en stopper i støttenivå eller utbyggingstakt i Videreføre støtteordning for flisproduksjon: Minst 50 millioner i Begrunnelse: Manglende lønnsomnhet i å ta ut bioenergi fra skogen gjør at flere store skogeierlag vurderer å gi opp satsingen på bioenergi. Et prøveprosjekt for å støtte uttak av flis ved tynning settes i gang i år. Viktig å etablere dette som en permanent ordning.

NoBios innspill til Statsbudsjettet Grønne avgifter og grønne sertifikater El-avgiften Økes med 5 øre per kWh i Statsbudsjettet for 2010  ca 15 øre per kWh Begrunnelse: Strømprisene har fallt kraftig med redusert etterspørsel etter industrikraft. Biobasert fjernvarme går inn i en tid med vedvarende lave priser på strøm. Dette gjør at flere mindre fjernvarmeprosjekter står i fare for ikke å bli realisert. CO2-avgiften på fossilgass (LPG, LNG) utvides til å også omfatte prosessindustri Begrunnelse: ESA-saken har utsatt CO2-avgift på gass i Norge i over 2 år. Regjeringen må komme ESA i møte og innføre CO2-avgift på gass i hele markedet. Harmonisering av CO2-avgiften på olje, fossilgass, diesel og bensin  345 kr per tonn Begrunnelse: Anbefales regjeringen av to uavhengige ekspertgrupper. Grunnavgift på fossilgass tilsvarende fyringsolje, og harmonering mot el-avgiften  ca 15 øre/ kWh Begrunnelse: Sikre at økt el-avgift ikke fører til overgang fra strøm til fossil energi. Grønne sertifikater avgjørende for mange investeringer i kraftvarme basert på bio. Viktig med mellomløsning i form av investeringsstøtte eller feed-in inntil sertifikatmarkedet er på plass i Norge.