1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003

2 Hva har Regjeringen gjort for å bedre rammebetingelsene? Regjeringens politikk har bidratt til lav lønnsvekst, lavere rente og lavere kronekurs Vi har til nå gjennomført skatte- og avgiftsreduksjoner på ca. 20 mrd kr Vi arbeider kontinuerlig med å forenkle regelverket for næringslivet Vi har styrket forskningsfondet med 3 mrd kr i år Vi har innført skattefradrag for bedriftenes utgifter til FoU – SkatteFUNN Vi har gjeldende konkurranselov under revisjon Vi har gjennomført endringer i plan- og bygningsloven

3 NHOs undersøkelse gir noen interessante funn! Kommuner UTEN vekstforetak prioriterer næringsutvikling høyere enn kommuner MED vekstforetak og kommuner uten vekstforetak er også mest fornøyd med sin næringspolitikk Vekstkommuner best på kontakt med næringslivet 2/3 av næringslivsledere er UENIG med påstanden om at kommunale rammevilkår har liten innvirkning på næringslivet God kommunal infrastruktur og rask kommunal saksbehandling er viktigst mens kommunale støtteordninger for næringslivet anses som minst viktig Konklusjon: servicenivået, kunnskapsnivået og redusert saksbehandlingstid i kommuner er viktigst for tilrettelegging for vekstbedrifter

4 Lokal og regional nærings- og innovasjonspolitikk En kommunepolitikk som stimulerer til etablering av nye bedrifter og trygge etablerte arbeidsplasser må kjenne næringslivets behov og regionens muligheter Hva kan gjøres lokalt og regionalt for å gjøre kommunepolitikken til god næringspolitikk: styrke samhandlingen mellom fylkeskommune, kommune, lokalt næringsliv og utdanningstilbudene. Kommunene skal ikke selv løse alle problemer interkommunalt samarbeid samarbeid om tiltak for å rekruttere og holde på kompetent arbeidskraft bruk av konkurranseutsetting i kommunesektoren Kommunenes viktigste rolle i næringsarbeidet er å løse primæroppgavene best mulig Eks. Kongsberg Innovasjon

5 Samhandling og interkommunalt samarbeid Fylkeskommunene og kommunene må ha kontinuerlig dialog og tilbakemelding fra næringslivet om hvilken næringspolitikk som er riktig NHOs undersøkelse om kommunale holdninger til næringslivet Erfaringer fra: Pilotprosjektet ”Næringsvennlige kommuner” Utkantkommuneprosjektet - Eks. Vågå Interkommunalt samarbeid – effektivisering og bedre tjenestetilbud

6 Selskapsskatten og forenklet plan- og bygningslov Sem-erklæringen sier at vi skal utforme inntektssystemet slik at det bidrar til næringsutvikling herunder at deler av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene Gir incentiver til økt lokal satsing på tilrettelegging for næringslivet – fordi man ser direkte resultater av det! Forslag sendes på høring til høsten – med siktemål om at den tilbakeføres fra Forenklinger i plan- og bygningsloven gjennomført fra 1. juli i år ByggSøk Planlovutvalget – ny og enklere planlovgivning Bygningslovutvalget – fokus på forenklinger

7 Tilgang på kvalifisert arbeidskraft Interkommunalt og regionalt samarbeid for å kunne utvikle gode fagmiljøer er nødvendig for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft Politisk enighet om å styrke entreprenørskap i skolen Ungt Entreprenørskap – betydningen av at det lokale næringslivet engasjerer seg Nord-Trøndelagsforsknings evaluering av Ungt Entreprenørskap (februar 2003): 14 % av de som gikk på videregående skole i en kommune med færre enn innbyggere har startet opp egen bedrift etter at de har vært med på ungdomsbedrift litt i underkant av 5 % av de som gikk på videregående skole i en kommune med over innbyggere har startet opp egen bedrift

8 Økt samarbeid med private kan skape nye bedrifter Konkurranseutsetting kan skape nye bedrifter! I tillegg: økonomiske innsparinger bedre kvalitet og innovasjon i tjenesteytingen økt ansvar og større utfordringer for ansatte økt gjennomsiktighet for innbyggerne et mer differensiert tilbud som kan tilfredsstille ulike behov Nøytralt momssystem gir nye muligheter for kommuner og bedrifter Avknopning Fritt brukervalg – eks Oslo – skapt nye kvinnebedrifter innen omsorg

9 Avslutning KRD skal påse at de ulike midlene som kan brukes til lokal og regional næringsutvikling blir sett i sammenheng og brukes med den fleksibilitet som gir best regional effekt Mål å gi fylkeskommunene og kommunene større lokal handlefrihet og mindre grad av øremerking i forbindelse med bruk av statlige midler Fylkeskommunene, kommunene og næringslivet må arbeide for å styrke samhandlingen seg i mellom i nærings- og innovasjonspolitikken På mange områder kan kommunene legge opp til interkommunalt eller regionalt samarbeid for å bedre tjenestetilbudet og for å rekruttere og holde på kompetent arbeidskraft Kommunene oppfordres til økt bruk av konkurranseutsetting På denne måten vil kommunepolitikken bli en god nærings- og innovasjonspolitikk som vil gi tryggere arbeidsplasser der folk vil bo!