Disposisjon Verdigrunnlag Regional analyse

Presentasjon om: "Disposisjon Verdigrunnlag Regional analyse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Disposisjon Verdigrunnlag Regional analyse
Mål, målområder og målgrupper for distrikts- og regionalpolitikken Hovedgrep for bedre og regional- og distriktspolitikk Vil i innlegget komme innom hvert av punktene

2 Verdigrunnlaget Individet i sentrum Frihet i valg av bosted
Ivareta mangfoldet Verdiskaping over hele landet Konkurranse Likeverdige konkurransevilkår Delegere og desentralisere Trygghet for alle Individet i sentrum. Enkeltmennesker og aktører skal kunne utfolde sin virketrang og skape verdier for seg selv og samfunnet. Frihet. Det skal legges til rette for at hver enkelt skal kunne velge hvor de vil bo og arbeide. Mangfoldet skal ivaretas og videreutvikles. Verdiskaping. Av hensyn til nasjonens samlede verdiskaping må hele landet tas i bruk. Konkurranse er nødvendig for å få til utvikling og endring. Likeverdige vilkår, kompensere for markedssvikt. Delegere og desentralisere for at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Trygghet for at fellesskapet stiller opp når et område stilles overfor store og uforutsette ufordringer, inntil lokalsamfunnet igjen kan ta hovedansvaret for egen utvikling

3 Regional analyse Hva skjer? Sentralisering på alle nivåer
Større pendlingsområder Unntak finnes Hvorfor skjer det? Demografiske forhold Endringer i næringsstruktur og lokaliseringsbetingelser Endringer i bostedspreferansene Tilflytting fra utlandet Utviklingen videre? Sentraliseringen vil fortsette Vekst kan skapes og forsterkes De store trendene: Sentralisering på alle nivåer Fraflyttingen fra distriktene har ikke økt de siste årene Fødselsunderskudd i mange distriktsområder. Byene har de beste lokaliseringsbetingelsene for kunnskapsintensiv virksomhet. Våre bostedspreferanser blir stadig mer urbane. Bostedskvalitetene i mindre byer foretrekkes når vi kommer i etableringsfasen. Utviklingen videre? Sentraliseringen vil fortsette - bygge opp under regionale vekstsentra – fordele veksten. Vekst kan skapes både i store og små lokalsamfunn – og vekstgrunnlaget finnes primært i lokalsamfunnet selv.

4 Mål Gode levekår i alle deler av landet
Konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet Styrke evne til innovasjon og nyetablering Satse sterkere på regioner med vekstpotensial Regjeringen vil i distrikts- og regionalpolitikken arbeide etter fire hovedlinjer: Sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet Etablere rammebetingelser som er så gode at bedrifter, kapital og arbeidskraft blir i Norge, og at vi fremstår som attraktive for utenlandske investeringer Prioritere virkemidler som kan bidra til å styrke vår evne til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet Satse sterkere på regioner og sentra som har vekstpotensial – styrke vekstkraften der den allerede finnes

5 Hovedgrep Bedre rammebetingelser for verdiskaping
Innsats for økt nyskaping Utvikling av vekstkraftige regioner Spesielle rammevilkår i utvalgte områder Bedre rammebetingelser Den økonomiske politikken utformes slik at den generelt fremmer verdiskaping og effektivitet Gode rammebetingelser for næringslivet er nødvendig for å få frem lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter - Eks. Skatte- og avgiftssystemet, Innsats for økt nyskaping stimulere til næringsrettet forskning og utvikling Tilrettlegge for samspill mellom næringsliv, kompetansemiljø og offentlig sektor Konsentrere virkemiddelapparatet mot nyskaping Satse på entreprenørskap i utdanningssystemet Videreutvikle ressursbaserte næringer Utvikling av vekstkraftige regioner Føre en aktiv by- og regionpolitikk Styrke kompetansemiljøene gjennom satsing på utdanning og forskning Føre en offensiv statlig lokaliseringspolitikk Styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør – vil komme tilbake til dette Spesielle rammevilkår i utvalgte områder Nord-Norge Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark Rette spesielt fokus mot utkantkommuner og småsamfunn med store avstander til regionale sentra, problematisk næringsstruktur og nedgang i folketallet. Det vil fortsatt være behov for særlige tiltak rettet mot lokalsamfunn, regioner og landsdeler med svakere vekstkraft. Differensiert arbeidsgiveravgift

6 Småsamfunnssatsingen
Regjeringen vil: Rette spesiell oppmerksomhet mot utkantkommuner og småsamfunn gjennom: - å sikre viktige velferds- og tjenestetilbud - å utforme gode utdanningstilbud lokalt - å rette en spesifikk innsats mot unge - å legge bedre til rette for å utnytte de ressursbaserte næringene Viktige aktører i dette arbeidet vil være: Kommunene Fylkeskommunene KRD Småsamfunn og samfunn med stort utviklings- og omstillingsbehov Gjennom utkantsatsingen er det samlet meget verdifulle erfaringer som vil være viktig å ta med seg i småsamfunnssatsingen. Erfaringer fra utkantsatsingen viser at det er avgjørende med helhetlig innsats Bygge videre på sterke sider og de verdier som ligger i lokalsamfunnet. Spesifikke ungdomstiltak Å lytte til og tilrettelegge for ungdom er viktig, slik at flere ønsker å etablere seg i distriktene etter endt utdanning. Et viktig redskap er samarbeid mellom skolen og stedets næringsliv med tanke på relevante utdanningsveier tilpasset lokalt arbeidsmarked og det å utvikle entreprenørskap Viktig også å tilrettelegge for aktivitet utenom skole-/arbeidstid.

7 KRDs rolle Samordne / være ”vaktbikkje” overfor andre departement på politikkområder som er av betydning for distriktene Bearbeide og synliggjøre erfaringer, spesielt fra utkantsatsingen Etablere læringsarenaer, konferansen i Dyrøy et godt eksempel Drive nasjonale prosjekter knyttet til småsamfunnsproblematikken KRD har en viktig rolle i forhold til andre departement når det gjelder politikkområder som har betydning for distriktene – utvikle samarbeidsprosjekter. - Høyt ambisjonsnivå når det gjelder lokalisering av statlige arbeidsplasser - Vi skal følge opp innsatsen rettet mot ungdom (positivitetsagenter) i samarbeid med BFD - Videreføring og videreutvikling av Merkur – Merkantilt kompetanseprogram for distriktsbutikker. Butikken er en viktig aktør i lokalsamfunnet. - Samarbeid om OSK – offentlige servicekontor med AAD

8 Fylkeskommunens rolle
Fra 2003 vil fylkeskommunen få større ansvar som utviklingsaktør gjennom økt delegering av de distriktspolitiske virkemidlene. Ny budsjettstruktur gir fylkeskommunene større frihet til å tilpasse virkemiddelbruken til lokale forhold - Få føringer på bruken av de distriktspolitiske midlene - Lokal frihet og lokalt ansvar – Regjeringens prinsipp for modernisering Fylkeskommunen blir fornyet og styrket i rollen som regional utviklingsaktør, noe som også vil tjene distriktskommunene. Regjeringen mener at beslutninger skal tas nærmest mulig dem det gjelder. Beslutningsmyndigheten flyttes derfor fra sentralt til regionalt nivå, gjennom økt delegering av de distriktspolitiske virkemidlene Ny budsjettstruktur Det folkevalgte regionale nivået vil få ansvaret for å bruke pengene i tråd med egne politiske mål, vedtatt i fylkesplanen. - Rollen som utviklingsaktør må defineres nærmere og gis et konkret innhold av fylkeskommunen selv

9 Kommunenes rolle Utvide det kommunale selvstyret – redusere øremerkingen Styrke kommuneøkonomien – endringer i inntektssystemet Mer rettferdig fordeling av selskapsskatten Ansvar for egen utvikling – vekstkraft må komme nedenfra Tjenesteproduksjon og bostedskvaliteter Kommunene må selv vurdere om samarbeid/sammenslutning med andre kommuner kan være en hensiktsmessig strategi Kommunenes rolle Utvikle et godt tjenestetilbud.. Sørge for tilfredsstillende tilbud innenfor bolig, kultur og fritid, oppvekst, skole, helse og pleie. Det vil være særs viktig å imøtekomme ungdoms ønsker og drømmer om et godt liv. Kommunen som utviklingsaktør Kommunene har et hovedansvar ikke bare for tjenesteproduksjon og andre primæroppgaver, men også for egen vekst og utvikling. Grunnlaget for dette finnes lokalt, i befolkningen og næringslivet. Også på dette feltet er det viktig med samarbeid over kommunegrensene. Regjeringen vil: - styrke kommuneøkonomien - En planlagt gjennomgang av inntektssystemet vil se på forhold som vil få positiv betydning for kommuneøkonomien. - styrke det kommunale selvstyret. Gjennom å desentralisere ansvar og oppgaver skal kommunene få større frihet. - legger opp til at kommunene skal beholde gevinster oppnådd gjennom effektivisering - stimulere til forsøksvirksomhet innenfor offentlig sektor, bl.a. tjenestetilbud - Interkommunalt samarbeid Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillige sammenslutninger og interkommunalt samarbeid gjennom positive virkemidler. Kommunene bør vurdere samarbeid innenfor kommunal tjenesteproduksjon. Gevinster både kvalitetsmessig og kostnadsmessig.