IT, kjønn og samfunn Kirsten Ribu 11.04.2008 Kirsten Ribu HiO 2008

Kirsten Ribu HiO 2008

Informatikk Fagområdet informatikk er læren om både utvikling og bruk av datasystemer. Anvendelser av teknologien – og det å kunne utnytte fagområdene i nye sammenhenger – gjør at det ikke bare er selve datateknologien som er viktig. Det er anvendelsen, og det å forstå vekselvirkningen mellom datateknologien og det problemområdet vi anvender teknologien innenfor, som er viktig. Kirsten Ribu HiO 2008

Informasjonsteknologisk utvikling Det er en kompleks kamp mellom ulike aktører, rettighetshavere, myndigheter, såkalte hackere, aktivister og idealister om hvordan fremtidens kommunikasjons- og informasjonsrettigheter skal utformes. En hypotese er at digital informasjonsteknologi og Internett vil, som sin forgjenger boka, forsterke og videreføre utviklingen mot mer kunnskap og demokrati Kirsten Ribu HiO 2008

Informasjonsvitenskap Datateknikk har i løpet av de siste femti årene gått fra å ha et teknologisk og vitenskapelig fokus, til å bli en langt videre vitenskap. Det er ikke lenger bare den teknologiske utviklingen og teknologiske forståelsen som oppfattes som viktig og interessant. Kirsten Ribu HiO 2008

Informasjonsvitenskap Like viktig er det å forstå hvordan datateknologien påvirker samfunnet. Teknologiens virkning på oss som enkelt-individer, på vårt arbeidsliv og på samfunnet som helhet er viktige fagområder. Dette berører fagområder som tradisjonelt er ikke-teknologiske: -> Kirsten Ribu HiO 2008

Økonomiske fag Økonomiske/administrative fag: datateknikk er viktige verktøy innenfor de økonomiske og administrative fagområder. Administrativ databehandling og datateknikk brukt i, og mellom, organisasjoner er et fagområde som har sitt utspring i økonomiske/ administrative fagdisipliner. Kirsten Ribu HiO 2008

Samfunnsfag Dette kalles informasjonsvitenskap, og er samfunnsviternes måte å vurdere hvordan IKT påvirker samfunnet. Innen informasjonsvitenskap brukes samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder til å forstå virkningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kirsten Ribu HiO 2008

Den digitale revolusjon Datamaskinene behandler data. Data er informasjon – så det er informasjonen som er det viktige. Informasjon kan defineres på så mange måter. En vanlig definisjon er at informasjon er data som er gjort meningsfulle og brukbare for mennesker. Kirsten Ribu HiO 2008

Hvem har makt? I IT-utviklingsbedrifter er som regel programmererne nederst på rangstigen, under systemerere, kundekonsulenter, mellomledere og sjefer. Jo viktigere en person er, desto mindre tid har vedkommende til programmering. Gode datakunnskaper er viktige, men like viktig er å ha gode kunnskaper generelt! Kirsten Ribu HiO 2008

Hackermakt Det finnes en form for ”programmeringsmakt,” som vi kan kalle ”hacker-makt. ” Hackere har siden 60-tallet utviklet en subkultur hvor programmeringsferdigheter og teknisk kunnskap dominerer Også en ”hacker ethics”, en utilitaristisk ideologi (nyttefilosofi) som går ut på at programvare og digital informasjon er et universelt gode som bør være tilgjengelig for alle Kirsten Ribu HiO 2008

Linus Torvalds En viktig hacker. Startet Linux som et hobby-operativsystem i 1991, og gjorde kildekoden sin tilgjengelig på nettet. Siden det ikke fantes noe godt alternativ på den tiden, var det mange programmerere som hadde stor egeninteresse i å hjelpe til Kirsten Ribu HiO 2008

Linux Det er mange myter rundt utviklingen av Linux, og en av dem er at dette er en plattform som alle fritt og demokratisk kan bidra til. I virkeligheten er det Torvalds og en liten kjerne rundt ham som bestemmer hva som skal inngå i de offisielle versjonene. Siden det ikke eksisterer noen formell organisering av denne kjernen, er det en svært lukket og hierarkisk prosess. Kirsten Ribu HiO 2008

Linux Riktignok kan alle lage sin egen Linux-versjon ved å endre en hvilken som helst del av kildekoden, men dette har ingen betydning for de offisielle versjonene. Allikevel er det ingenting i veien for at et firma kan benytte Linux og andre open-source-prosjekter i kommersielle sammenhenger, så lenge de lar den nye kildekoden også være fritt tilgjengelig. Kirsten Ribu HiO 2008

Ideologisk maktkamp Den ideologiske og teknologiske maktkampen mellom Microsoft og open-source-bevegelsen er langt fra over. Andre store teknologibedrifter, som Apple, har adoptert open-source-strategien og lansert åpne versjoner av sin programvare. Så lenge lukkede, proprietære teknologier fortsetter å dominere noen av verdens viktigste kommunikasjonskanaler har disse selskapene uforholdsmessig stor makt over brukerne, enten de er offentlige institusjoner, enkeltindivider, eller statsforvaltninger. Kirsten Ribu HiO 2008

Statens rolle Som norsk statsansatt som vil fylle ut en elektronisk reiseregning, er jeg i dag henvist til å benytte Microsoft Windows som operativsystem. Det er ikke vanskelig å gjøre gjøre tjenesten web-basert og plattformuavhengig, men programmet finnes bare for Windows. (Hvorfor?) Ved hjelp fra den norske stat er Microsoft i stand til å utøve makt. Kirsten Ribu HiO 2008

Hvem utvikler teknologien? For eksempel vanlige mennesker som Ray Tomlinson. Han oppfant e-post i 1971, ved å kombinere to av ARPANets eksisterende programmer, fordi han syntes det kunne være en god ide. Det var ingen som hadde en stor visjon datateknologien og bevilget penger for å utvikle noe nyttig. Kirsten Ribu HiO 2008

Unix Omtrent på samme tid ble Unix laget av programmereren Ken Thompson, fordi han trengte en bedre plattform for å kjøre spillet Spacewar. Koblingen av UNIX (Berkely UNIX) og TCP/IP ble til vårt Internett. Kirsten Ribu HiO 2008

Internett og historien Internetts historie viser at utviklingen av teknologien er resultatet av en flat og kollektiv prosess, som ikke har latt seg styre av politiske eller kommersielle interesser. I så fall ville f.eks. universitetene og høyskolene i Norge ikke brukt Internett, men den vedtatte standarden X400, som i dag ligger på teknologihistoriens skraphaug. Kirsten Ribu HiO 2008

Teknologi og samfunn – noen spørsmål Former teknologien samfunnet eller motsatt? Teknologideterminisme eller samfunnsmessig styring? Er det forsatt relevant å snakke om kjønn når det utvikling og bruk av IKT? Kirsten Ribu HiO 2008

Ulike perspektiver Er det slik at: IKT-utviklingen og spesielt Internett har medført en rekke sosiale og kulturelle virkninger: (Teknologideterminisme) IKT og Internett er resultat av bestemte sosiale og kulturelle (og økonomiske, politiske) faktorer (Sosial forming av teknologien) IKT og Internet er er utviklet i et samspill /vekselspill mellom bestemte økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer og de spesifikke egenskaper ved IKT Kirsten Ribu HiO 2008

Kjønn og teknologi -påstander Teknologiske fag produserer fortsatt ulikhet mellom kjønn. Teknologien er formet av maskuline verdier, sosiale og kulturelle barrierer, som motvirker kvinnerekruttering Framveksten av IKT-faget og IKT-yrker har forsterket dette og er fortsatt et fag som er svært mannsdominert Kirsten Ribu HiO 2008

Påstander fortsatt Noen IKT-miljøer har skapt en sterk teknikkfokusering, hvor bruk av datamaskinen og nettverkene blir et mål i seg sjøl, ikke et middel, jf ‘hackere ’eller ’nerder’ Kvinner ser på IKT som et verktøy for å løse andre oppgaver IKT-utviklingen har framelsket en 24-timer/7 dager i uka kultur (alltid tilgjengelig) som passer dårlig med omsorgsoppgaver og sosialt liv? Kirsten Ribu HiO 2008

Jenter og IT Hva er problemet – jenter og kvinner bruker da både mobiltelefon, Internett og ’data’ Hvorfor skal flere jenter stimuleres til ta IKT-utdanning? Hvorfor skal flere kvinner delta i utviklingen av informasjonsteknologien ? Kirsten Ribu HiO 2008

Spørsmål Er jenter generelt mindre flinke enn gutter innen praktisk IKT? Trenger vi egentlig begge kjønn i IKT-bransjen? Er 17% en naturlig andel jenter på informatikkstudiet? Fra Verdande (http://heim.ifi.uio.no/~verdande/ Kirsten Ribu HiO 2008

Hva er kjønn Kjønn er biologisk definert (det biologiske kjønn = engelsk: sex) Egenskaper ved kvinner og menn er bestemt av naturgitte, ’globale’ og stabile fysiske og biologiske egenskaper Kjønn er sosialt og kulturelt definert (’det sosiale kjønn engelsk: gender) Egenskaper ved kjønnene er formet av de sosiale og kulturelle normer/verdier, strukturer og institusjoner vi fødes og lever i Kirsten Ribu HiO 2008

Hva er teknologi? Blant annet er kjønn av betydning for om et produkt i det hele tatt kategoriseres som teknologi eller ikke. Å beherske en PC faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. Men Web-design ble raskt også et kvinneyrke Kirsten Ribu HiO 2008

Informatikk-faget og kjønn Militær forskning har hatt avgjørende innflytelse på utvikling av IT. Matematikk og matematisk/logisk basert problemformulering/løsning. Harde "ingeniør-fag" danner basis for mye av IT-utviklingen. "Myke fag" framstår ofte som rene brukerfag, uten større innflytelse på utformingen Spill, ofte krigsspill eller andre spill utviklet av gutter/menn for gutter IT appellerer mer til gutter enn jenter i oppveksten, og mange IT-bedrifter er startet på gutterommet Kirsten Ribu HiO 2008

Hvorfor bør kvinner delta Kunnskap IT "brer seg" overalt i samfunnet. Det er derfor viktig at grupper i samfunnet får grunnleggende kunnskap om bruk av IT på ulike samfunnsområder. Arbeidsplasser IT-relaterte jobber utgjør en stadig større andel av arbeidsplassene, som ikke skal stenge noen grupper ute. Får kvinner adgang til disse jobber. Kirsten Ribu HiO 2008

Grunner fortsatt Makt Systemene blir bedre Faget blir rikere Utdanning og praksis i edb er rekrutterings-grunnlag til lederyrker/ sentrale posisjoner i samfunnet. Systemene blir bedre Kvinnelige har andre arbeidsoppgaver og erfaringer enn menn, er ofte mer opptatt av å samarbeide enn å konkurrerer, og kan tilføre utviklingsprosessene nye dimensjoner. Faget blir rikere Kvinner har andre holdninger og verdier: IT-faget er mannsdominert, og såvel faget som samfunnet trenger nye verdier og perspektiver Kirsten Ribu HiO 2008

1. Kvinnekritikk Kvinner forstår ikke faget! Kvinnene ’eier’ problemet -> Man må endre kvinners holdning og adferd Holdningskampanjer, kvotering, nye rollemodeller,   Kirsten Ribu HiO 2008

2. Fagkritikk: Faget tiltrekker seg ikke kvinner Faget eier problemet -> Man må endre faginnhold Nye studiemodeller, endre opptakskrav og faglig profilering, fra datafag/informatikk til informasjonsvitenskap. IKT-folk er ikke ’hackere’ men mennesker med sosial intelligens og empati Kirsten Ribu HiO 2008

3. Samfunnskritikk Det er samfunnsmessige strukturer og holdninger som skaper problemene Samfunnet eier problemet -> Vi må endre samfunnet Endring av mer grunnleggende forståelse av samspill teknologi og samfunn, økonomisk og sosial utvikling. IT-jobber må få et nytt innhold- tilpasset kvinners krav Kirsten Ribu HiO 2008

Kvinner i forskning Ressursbank for likestilling i akademia’ Forskerbasen.no Kirsten Ribu HiO 2008

Generelt flere kvinner Tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at omtrent 1200 flere kvinnelige studenter tok høyere utdanning i 2006 enn året tidligere. Hos de mannlige studentene har det derimot vært en reduksjon på rundt 1300 studenter i den samme perioden. Kvinnelige studenter utgjør nå om lag 60 prosent av det totale studenttallet innenfor høyere utdanning i Norge. Kirsten Ribu HiO 2008

Flere jenter ved KTH Antallet nye kvinnelige studenter ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm har økt fra 849 til 1127 siden 2002. Nå viser ny statistikk at flere jenter enn gutter er interesserte i å studere ved høgskolen. Kirsten Ribu HiO 2008

NTNU Det finnes fortsatt jenter som forbinder teknologi og matematikk med maskulinitet, noe de ikke ønsker å identifisere seg med. Slik sett er dette kulturelt betinget. Det positive er at vi sist høst hadde rekord i jenteandelen til teknologistudier, den var på 30 prosent. Det må bety at vi er på riktig vei, sier hun. Likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir ved NTNU, 2006 Kirsten Ribu HiO 2008

Få kvinner i IT-bransjen IT-bransjen sliter med å få kvinner inn i IT-yrker, og høyskoler og universiteter har merket en nedgang i antall kvinnelige søkere. Dette til tross for at bransjeforeningen IKT-Norge samarbeider med en rekke bedrifter som har klar fokus på å tilrettelegge gode forhold for kvinner i IT-bransjen. Digi.no Kirsten Ribu HiO 2008

Realfag trenger forbilder Dr.scient. Camilla Schreiner ved Universitetet i Oslo jobber med et internasjonalt forskningsprosjekt (ROSE) som tar utgangspunkt i 15-åringers egne perspektiver, ønsker, interesser og behov. Gode rollemodeller og forståelse for at det handler om noe viktig og meningsfullt. Det er oppskriften for å få økt rekruttering, særlig av jenter, til realfag. Kirsten Ribu HiO 2008

ROSE prosjektet http://www.ils.uio.no/english/rose/index.html                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  ROSE prosjektet http://www.ils.uio.no/english/rose/index.html Kirsten Ribu HiO 2008  

ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene. Prosjektet vil innhente empiri fra elever i en lang rekke ulike land og kulturer, og det vil innhente teori og erfaringer fra forskere fra hele verden. På et slikt grunnlag kan man fremme en informert og kritisk debatt om skolens NT-fag og arbeide for å lage undervisning som kan oppleves som meningsfull og relevant av alle elever. Et mer relevant naturfag for alle vil kunne øke rekrutteringen og fremme likestilling mellom de to kjønn. Kirsten Ribu HiO 2008

Rollemodeller I Norge er det ikke et bredt galleri med kjendiser innen realfag. Realfag trenger både den nerdete astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegård og gründer-meteorologen Siri Kalvig som forbilder, men det trengs mange flere idealer. Kirsten Ribu HiO 2008

Teknologiens kjønnsparadokser Koblingen mellom kjønn og teknologi er tema for artikkelen 'M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett' som er skrevet av Merete Lie, antropolog og professor. Lie bidrar med en analyse av makten som ligger i teknologien. En makt som ikke kan tilnærmes uten å ta kjønn med i betraktning. Kirsten Ribu HiO 2008

Teknologiens kjønnsparadokser Det teknologiske feltet er i sterk grad preget av kjønn gjennom koblingen mellom teknologi og maskulinitet. Forholdet mellom kjønn og teknologi dreier seg om mer enn hvorvidt like mange kvinner som menn benytter seg av teknologien. Kirsten Ribu HiO 2008

Koblinger mellom teknologi og kjønn Dette er koblinger som det ikke er lett å få øye på, fordi teknologi i vår kultur fremstår som et nøytralt felt. Teknologien som knyttes til den naturvitenskapelige delen av vitenskapen, fremstår i tillegg som faktapreget Koblingen til kjønn kan derfor virke både unaturlig og unødvendig. Kirsten Ribu HiO 2008

Hva er teknologi? Støvsugeren og symaskinen er to eksempler på produkter som faller utenfor teknologibegrepet, på tross av at begge har innebygget mikroprosessorer. Kirsten Ribu HiO 2008

Husholdningsprodukter Husholdningsprodukter som forbindes med kvinner, faller utenfor definisjonen av teknologi Konsekvensen er at det å beherske en datamaskin faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. Kirsten Ribu HiO 2008

Husholdningsprodukter Teknologi blir gjenstander og kunnskapsformer som får sin form gjennom kulturelle prosesser, ikke bare mens teknologien utvikles og produseres, men også gjennom omtale og bruk. Kirsten Ribu HiO 2008