Perspektiver på markedsføring av reiseliv Lysark til Kristen Albert Ellingsen og Mehmet Mehmetoglu (red.) Perspektiver på markedsføring av reiseliv

Figur 1. 1 Ulike fokus i markedsføringsfaget utvikling Figur 1.1 Ulike fokus i markedsføringsfaget utvikling. Utviklet med bakgrunn i Christopher, Payne og Ballentyne 1991: 9

Figur 1.2 Konseptet Markedsføring (Perreault og McCarthy 1999:34)

Figur 2.1 Relasjonen mellom fagdisiplinen markedsføring og fagområdet turisme

Figur 3.1 En sammenlikning av en-til-en og mange-til-mange

Figur 3.2 Mange-til-mange-brillene (nettverksbrillene)

Figur 3.3 Den endeløse flyten i distribusjonen av dagligvarer og relaterte tjenester

Figur 4.1 Glidende gjennomsnitt

Figur 4.2 Eksponentiell utjevning

Figur 4.3 Faktorer som påvirker turistetterspørsel Kilde: Kotler, Wong, Saunders & Armstrong (2005) (bearbeidet versjon)

Figur 4.4 Plogs psykografiske turistprofiler Kilde: Plog (1974) (forfatters oversettelse)

Figur 5.1 Det tredimensjonale perspektiv på holdning

Figur 5.2 Det endimensjonale perspektiv på holdning

Figur 5.3 Positive og negative relasjoner til objektet

Figur 5.4 Relasjonen mellom X og O, og P og X sin betydning for relasjonen mellom P og O i balanseteorien

Figur 5.5 Fishbeins enkle modell

Figur 5.6 Fishbeins enkle modell som matrise

Figur 5.7 Fishbeins enkle modell som matrise med flere alternativer

Figur 5.8 Fishbeins og Ajzens utvidede modell

Figur 5.9 Bearden og Etzels modell

Figur 5.10 TAM

Figur 5.11 Sannsynlighet for kognitiv bearbeidelse

Figur 6.1 Hovedelementene i Maslows behovshierarki Kilde: Fritt etter Maslow (1943)

Figur 7.1 Segmenteringsmodellen, sosioraster

Figur 8.1 Histogram som viser fordeling på skalaen nøysomhet–hedonisme 25 % av befolkningen har verdien nøysomhet, 25 % har verdien hedonisme

Figur 8.2 Verdikartet i Norsk Monitor

Figur 8.3 Plassering av enkeltpersoner i verdikartet

Figur 10.1 De tre nivåene til attraksjonsproduktet Kilde: Swarbrooke, 1995

Figur 10.2 Kjerneproduktet til museet

Figur 10.3 Det synlige og utvidede produktet til museet

Figur 10.4 Produktelementer som har positiv innvirkning på de besøkendes totale opplevelse av museet

Figur 11.1 Grönroos’ modell for oppfattet servicekvalitet (1984)

Figur 11.2 Gapmodellen

Figur 11.3 Kanos modell for kundetilfredshet

Figur 12.1 Servicenivåer med toleransesonen

Figur 12.2 Påvirkningsfaktorer på toleransesonen Kilde: En oppsummering av påvirkningsfaktorene til Parasuraman, Zeithaml og Berry 1993 s. 5,8

Figur 12.3 Kulturfiltre

Figur 12.4 Landenes innbyrdes plassering når det tas hensyn til de kulturelle dimensjonene

Figur 13.1 Merkevarebygging

Figur 13.2 Match av merkeidentitet og merkeimage på 3 nivåer

Figur 13.3 Eksempel på ulike genuine, nasjonale og regionale verdier

Figur 13.4 Integrert visjon, organisasjonskultur og image ved bygging av reiselivsmerker (Tilpasset fra Hatch and Schultz, 2003)

Figur 15.1 Tradisjonell distribusjon i reiselivsnæringen (Basert på O’Connor, 1999, side 3)

Figur 15.2 Distribusjon i reiselivsnæringen inkludert aktører på den elektroniske markedsplassen (Basert på O’Connor 1999, side 140)

Figur 15.3 Betingelser for tilfredshet og lojalitet (bekreftelsesparadigmet)

Figur 16. 1 Verdens tolv mest populære reisemål for turister Figur 16.1 Verdens tolv mest populære reisemål for turister. Merk: Figuren tar ikke med dagsturister. Kilde: WTO i Finnie, M., Champion, S., Holden, J., Collyer, G. og Noble, S. (2000). «Pan-European Hotels», Deutsche Bank, 12. januar, s. 8

Figur 19. 1 Den sirkulære kvalitative forskningsprosessen Figur 19.1 Den sirkulære kvalitative forskningsprosessen. Kilde: Mehmetoglu (2004)H

Figur 19.2 Eksempel på konkretisering av problemstilling

Figur 19.3 Indikator–konsept-modellen

Figur 19.4 Eksempel på linje-for-linje koding

Figur 19.5 Praktisk veiledning på manuell dataanalyse

Figur 19.6 Koding-paradigme

Figur 19.7 Eksempel på aksial koding

Figur 19.8 Eksempel på selektiv (kjerne) koding

Figur 20.1 Kvantitativ forskningsprosess

Figur 20.2 Type naturbasert turist avhengig av naturens påvirkning på reiseavgjørelsen. N = 160

Figur 21.1 Kunnskapsspiralen (Nonaka, Takeuchi og Umemoto 1996:842)