Støy og gravide NFAM/NAMF Vårkonferansen 2012, Son Petter Kristensen

Disposisjon Regelverk og anbefalinger Biologi – utvikling av hørselen Lydeksponering i svangerskapet Skadepotensiale Hørselsskade Andre utfall i svangerskapet Risikovurdering og tilrettelegging

Bilder fra Vårmøtet på Solstrand 2011, også støydiskusjon Bilder fra Vårmøtet på Solstrand 2011, også støydiskusjon. Hilde Slørdahl Conradi et al. Gravide som eksponeres for støy – skades fosteret? Ramazzini 2011;18(2):6-7. Sykefravær og graviditet Solstrand vårmøtet 2011 – mange innspill fra kunnige kolleger i oljesektoren og ellers om støy og støyskader i fosterlivet. Nå eget tema

Regelverk og anbefalinger

Regelverk Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060426-0456.html Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19950825-0768.html Forskrift om helsekrav for de som arbeider offshore i oljeindustrien http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20101220-1780.html

Anbefalinger Arbeidstilsynet: Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak: http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77952 Gravide skal ikke eksponeres for støynivåer som overstiger grenseverdiene i støyforskriften Danmark: At-Vejledning: Gravides og ammendes arbejdsmiljø: http://www.at.dk/~/media/CCBD14C7A92C4FFD93C352A0DCDDD4A1.ashx Gravide skal ikke eksponeres for kraftig lavfrekvent støy (<500 Hz) Sverige: Fakta om graviditet och arbetsmiljö, 2000: http://www.folkhalsoguiden.se/Informationsmaterial.aspx?id=1200&cid=0&searchtext=gravida Arbeid der hørselsvern skal anvendes er ”opassande” Norsk Industri (PIL): Veiledning til forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø: HMS-informasjon nr 2/99 www.norskindustri.no/getfile.php/Dokumenter/Word/HMS-info2-99.doc Gravides støyeksponering bør holdes under et ekvivalentnivå på 80dB(A) DAT Gravide og ammende(!sic) Arbeidsgiver må sikre at arbeidstakere som er gravide, som nylig har født eller som ammer, ikke eksponeres for støynivåer som overskrider grenseverdier i forskrift om støy på arbeidsplassen” (8). Tiltakene må ta hensyn til at morens bruk av personlig verneutstyr ikke beskytter det ufødte barnet mot fysisk skade. Videre står det at ”Langvarig eksponering for kraftig støy kan føre til økt blodtrykk og tretthet. Undersøkelser viser at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten, og at lave frekvenser har større skadepotensial”. I den danske veiledningen om gravides arbeidsmiljø står det at gravide ikke må utsettes for kraftig støy som innholder lavfrekvente bidrag under 500 Hz. Kraftig støybelastning over 85 dB(A) over en arbeidsdag kan sannsynligvis påvirke fosteret, dels ørene, dels andre deler av organismen, videre at mor kan reagerer hormonelt på kraftig støy, noe som kanskje kan få betydning for fosterets generelle utvikling (9). Ifølge den svenske veiledningen, ”Fakta om graviditet och arbetsmiljö”, medfører eksponering under grenseverdinivå (85 dB(A)) sannsynligvis ikke noen risiko, men det står at arbeid der hørselsvern skal anvendes er ”opassande” (10). I Sverige anbefales det at gravide unngår støyeksponering over 80 dBA, selv om det savnes empirisk grunnlag for akkurat denne grenseverdien (professor Per Gustavsson, Karolinska Institutet, personlig meddelelse 2011). Sistnevnte praksis er også anbefalt av Norsk Industri. I en veiledning om støy fra 1999 heter det at at ”Gravides støyeksponering bør holdes under et ekvivalentnivå på 80 dB(A) evt. ved omplassering eller skjerming mot støy” (11). Det finnes også annet og mer spesifikt regelverk som kan gi føringer for risikovurderingen. Et eksempel er forskrift om helsekrav for de som arbeider offshore i oljeindustrien (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20101220-1780.html). Gravide fyller ikke helsekravene etter uke 28 i svangerskapet. Det kan være et spørsmål om støynivåene under helikoptertransport mellom uke 24 og 28 innebærer en risiko for fosteret

Biologi – utvikling av hørselen

Cochlea funksjonell fra uke 24 av Lydpersepsjon øker etter hvert og helt til etter fødselen Fosteret oppfatter lavfrekvent lyd, etter hvert høyere frekvenser Føtal (fysiologisk) hypoksi begrenser hørselen Gerhardt & Abrams. J Perinatol 2000 Figur 4 viser evoked responses for lyder fra dag 110 til 135 for sauefostre (termin 145 dager)

Lydeksponering i svangerskapet

99,9% av lydenergien tapes i overgangen fra luft til væske Hvitt felt og linje: Lydtrykk i luft Svart felt: Lydtrykk i fostervann Gerhardt KJ. Characteristics of fetal sheep sound environment. Seminars in Perinatology 1989; 15: 362-370 99,9% av lydenergien tapes i overgangen fra luft til væske Forplantning til foster sterkt avhengig frekvens Overføring påvirket av mengde fostervann (oligohydramnion) og mors habitus

Skadepotensiale

Støyskade? Helt ulikt voksne Cochleaskader av støy affiserer apex og fortrinnsvis de hårcellene som formidler lavfrekvent lyd Gerhardt & Abrams. J Perinatol 2000

Støyskade? Støyskadet hørsel i fosterperioden er vel dokumentert i dyreforsøk (Sauer, 120 dB i 16 timer) Tilsvarende dokumentasjon finnes ikke for mennesket Tverrsnittsundersøkelser fra 1980-tallet angir assosiasjoner (recall bias?) Nyere undersøkelser med bedre design uten tilsvarende funn Bedrete data på utfall (otoakustisk emisjon, OAE) Grove eksponeringsdata (arbeidsplassmålinger, yrke, spørreskjema) Effektforveksling (konfundering) av koeksponering (kjemisk forurensning)? Lav eksponeringsprevalens i mange populasjoner av gravide, sjeldne utfall Lalande et al, AJIM 1986: Kanadisk tverrsnittsundersøkelse hvor barn 4-10 år gamle hadde økt forekomst av høyfrekvent tap (4000Hz) når mødre hadde vært støyeksponert, og spesielt eksponert for lavfrekvent støy. Det samme med Daniel & Laciak 1982: Britisk vevindustri, umulig å gjenfinne i pubmed eller ellers. Fransk tidsskrift (Bordeaux) Brasiliansk studie med OAE (), OAE etter prenatal MR-undersøkelse (Reeves et al 2010)

Andre helseeffekter? Dyreforsøk viser at støy kan ha skadevirkninger gjennom virkninger på sirkulasjon/autonome nervesystem og immunsystem Tilsvarende dokumentasjon for mennesket Antatt virkningsmekanisme hvor støy kan være stressor og påvirke uteroplacental blodflow og hormonbalanse Spontanabort, retardert vekst/lav fødselsvekt , førtidig fødsel (reviews) Preeklampsi? Sirkulasjonsvirkninger? Hypertensjon? Mange av de samme metodeproblemene som støyskadestudiene Hjertehypertrofi i museforsøk Konfounding trafikkstøy og PM10-eksponering i svangerskap. De fleste reviews inkluderer støy

European birth cohorts for environmental health research. Svenske undersøkelser under arbeid, hvor eksponering er grunnlagt på JEM (folketellingsdata) KI Vrijheid M, et al. European birth cohorts for environmental health research. Environ Health Perspect 2012; 120(1): 29-37.

Den norske mor – barn undersøkelsen (MoBa) Kohort etablert 1999 Deltakere fra 100 000 svangerskap Familier følges i intervall fra uke 17 i svangerskapet Kay Siver er det første barnet i MoBa prosjektet - Han skal bli forske på romraketter når han blir voksen Spørsmål i MoBa, ukene 17 og 30: Er du utsatt for så mye støy eller lyder at du synes det er ubehagelig? Er du utsatt for så mye støy eller lyder at du må heve stemmen for å snakke med andre, selv på en meters avstand?

Risikovurdering og tilrettelegging

Støyskade Det enkle: Følge anbefalingene – gravide i støysoner skal omplasseres fra uke 26? Riktigere å legge vekt på frekvensmønster av støy? Hva så med impulsstøy og tidsfaktoren i vurderingen? Andre helseeffekter Hele svangerskapet Individuell risikovurdering avhengig av den gravides stressrespons

Litteratur Noise: a hazard for the fetus and newborn. American Academy of Pediatrics. Committee on Environmental Health. Pediatrics 1997;100(4):724-727. Griffiths S, Pierson L, Gerhardt K, Abrams R, Peters A. Noise induced hearing loss in fetal sheep. Hear Res 1994;74(1-2):221-230. Richards DS, Frentzen B, Gerhardt KJ, McCann ME, Abrams RM. Sound levels in the human uterus. Obstet Gynecol 1992;80(2):186-190. Rocha E, Frasson de Azevedo M, Ximenes Filbo J. Study of the hearing in children born from pregnant women exposed to occupational noise: assessment by distortion product otoacoustic emissions. Braz J Otorhinolaryngol 2007;73(3):359-369. Reeves MJ, Whitby EH, Hart AR, Paley MN, Griffiths PD, Stevens JC. Neonatal cochlear function: measurement after exposure to acoustic noise during in utero MR imaging. Radiology 2010;257(3):802-9. Gerhardt KJ, Abrams RM. Fetal exposures to sound and vibroacoustic stimulation. J Perinatol 2000;20:S20-S29. Ohlemiller KK. Recent findings and emerging questions in cochlear noise injury. Hear Res 2008;245(1-2):5-17. Hartikainen AL, Sorri M, Anttonen H, Tuimala R, Läärä E. Effect of occupational noise on the course and outcome of pregnancy. Scand J Work Environ Health 1994;20(6):444-450. Figà-Talamanca I. Occupational risk factors and reproductive health of women. Occup Med (Lond) 2006;56(8):521-531.