Regelverk og organisering i næringen

Presentasjon om: "Regelverk og organisering i næringen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regelverk og organisering i næringen
Arbeidsmedisin i olje- og gassindustrien Os Sigvart Zachariassen – Petroleumstilsynet

2 Petroleumstilsynet Overvåking Kontroll Påvirkning Oppfølging 2

3 Fra tilsynsrapport 2010 (regelverksreferanser oppdatert):
5.1.1 Mangelfull kartlegging og risikovurdering av støyeksponering Avvik: Statoil hadde ikke gjennomført tilstrekkelig kartlegging og risikovurdering av hørselsskadelig støy for utsatte arbeidstakergrupper på Statfjordinnretningene. Begrunnelse: I oversendt informasjon fra selskapet, samt informasjon presentert under tilsynsaktiviteten, kom det fram at Statoil ikke hadde foretatt kvalifiserte risikovurderinger av støyutsatte arbeidstakergrupper. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget for risikoreduserende tiltak er svakt Statoil baserte sin risikovurdering av støy på områdekart og estimert oppholdstid i ulike områder. Det var ikke foretatt en detaljert risikovurdering av støyeksponering. Risikovurderingen var ikke verifisert med andre metoder, eks støydosimetri, for å ta hensyn til bla egenprodusert støy Støykart for innretningene var ikke oppdatert og reflekterer nødvendigvis ikke dagens støynivå. Det var uklart når støykartene vil bli oppdatert Det var uklart i hvilken grad modifikasjoner ifm Statfjord senfase medfører redusert støyeksponering Av informasjon presentert under tilsynsaktiviteten kom det fram at bruk av hørselsvern og redusert oppholdstid benyttes som primærtiltak for å hindre helseskadelig støyeksponering. Effekten av dette beskyttelsesregimet er usikkert da det er få områder hvor ansatte kan jobbe i, når maksimal støydose nærmer seg. Det kunne ikke vises til ordninger for å sikre forsvarlig støydose når det også tas hensyn til egenprodusert støy og det foreligger fare for at støydosen kan overskrides. Det er gjort unntak for oppholdtidsbegrensinger for noen grupper som har høy støyeksponering Statoil hadde utført få dosimetrimålinger og målinger på impulsstøy. Det fremkom også under tilsynsmøtet at det i stor grad mangler detaljerte data for eksponeringstid Krav: Styringsforskriften § 18 om analyse av arbeidsmiljøet Styringsforskriften § 11 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier Aktivitetsforskriften § 38 om støy

4 Fra tilsynsrapport 2010 (regelverksreferanser oppdatert):
5.1.2 Arbeidstakergrupper utsettes for hørselskadelig støyeksponering  Avvik: Flere arbeidstakergrupper har høyere støyeksponering enn krav angitt i forskrift og personlig verneutstyr benyttes som det primærtiltak for risikoreduksjon uten at Statoil kan fremlegge at de har tatt ut potensialet for støyreduksjon med tekniske og øvrige kollektive tiltak.  Begrunnelse: Statoils beregning av støyeksponering etter en forenklet metode indikerer at flere grupper kan bli eksponert for høyere støynivå enn regelverkskravet på 83dB(A) for en 12 timers arbeidsdag Støyverdier fra støykart fremlagt av Statoil sammenholdt med estimerte oppholdstider for personellgrupper indikerer at grupper kan bli eksponert for hørselsskadelig støy Statfjord har rapportert et høyt antall arbeidstakere med hørselstap Hovedbidragsytere til støyskaderisiko synes ikke å være systematisk identifisert. Beslutningsgrunnlaget for valg av risikoreduserende tiltak er dermed utilstrekkelig   Statoil kunne ikke gjøre rede for en prosess hvor tekniske støybekjempingstiltak er systematisk vurdert og dokumentert med sikte på reduksjon av risiko for støybetingede hørselsskader Gjennom presentasjoner kom det frem at Statoils tiltak for risikoreduksjon i hovedsak var bruk av hørselvern i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger. Dette er ikke i samsvar med regelverkets krav til valg av risikoreduserende tiltak Krav: Rammeforskriften § 11 om prinsipper for risikoreduksjon Aktivitetsforskriften § 38 om støy Forskrift om bruk av personlig verneutstyr § 6 om bruk av personlig verneutstyr, jf aktivitetsforskriften § 42 om personlig verneutstyr

5 Fra tilsynsrapport 2010 (regelverksreferanser oppdatert):
5.1.3 Manglende avviksbehandling Avvik: Statoil hadde ikke registrert og fulgt opp avvik fra regelverkets krav eller interne krav til håndtering av støyforhold på Statfjord. Begrunnelse: Støykart for Statfjord viste at flere områder overstiger Statoils interne krav til områdestøy gitt i WR1146 Gjennom oversendt informasjon fra selskapet, samt presentasjon mottatt i tilsynsmøtet, kom det fram at Statoil ikke hadde avviksbehandlet avvik knyttet til interne krav i WR1146 og regelverkskrav til støy. Avvik er ikke registrert og derved ikke fulgt opp enkeltvis og samlet Statoil kunne i møtet ikke vise til at en hadde oversikt over gjeldende myndighetskrav til områdestøy for Statfjord I møtet kom det fram at Statoil hadde mangelfulle data for støyeksponering for aktuelle grupper Statoil kunne i møtet ikke vise til at det foreligger en oversikt over eventuelle nye støybidrag i områder som er modifisert etter Valg av risikoreduserende tiltak for å hindre hørselsskadelig eksponering var ikke gjennomført i henhold til regelverkets krav, jf 5.1.2 Krav: Styringsforskriften § 22 om avviksbehandling Styringsforskriften § 8 om interne krav 5.1.4 Mangelfulle planer for gjennomføring av risikoreduserende tiltak Statoil kunne ikke vise til tidfestede planer for gjennomføring av risikoreduserende tekniske støybekjempingstiltak på Statfjord innretningene Gjennom oversendt informasjon fra selskapet, samt presentasjon mottatt i tilsynsmøtet, kom det fram at Statoil ikke hadde etablert tidfestede og risikobaserte tiltaksplaner for å redusere støyskaderisikoen på Statfjord. Det ble i møtet bekreftet at det ikke er foretatt en risikobasert prioritering av tiltak for å redusere støy i enkeltområder på innretningene Det kom frem i møtet at dette arbeidet har trukket ut i tid grunnet at ansvarlig linjeledelse har avventet bidrag fra det opprettede ”støyprosjektet for UPN” Styringsforskriften § 12 om planlegging og § 23 om kontinuerlig forbedring

6 Støy – flere krav henger sammen
Overordnede krav Prinsipper for risikoreduksjon – Rammeforskriften §11 og Styringsforskriften § 4 Analyse av arbeidsmiljøet – Styringsforskriften §18 Spesifikke krav Krav til støyeksponering – Innretningsforskriften §23 og aktivitetsforskriften § 38, TOF §25 og 48 Krav til områdestøy – Innretningsforskriften §23, Norsok S-002, TOF §25 Indirekte krav Bruk av personlig verneutstyr – Aktivitetsforskriften §32, Forskrift om bruk av personlig verneutstyr §6

7 HMS-regelverket for virksomhet til havs og på landanlegg

8 Historikk - kortversjon
Felles HMS-regelverk på sokkelen for Petroleumstilsynet (OD fram til 2004), Statens forurensningstilsyn, Statens helsetilsyn/Sosial- og helsedirektoratet siden 2002 Ptil overtar tilsynsansvaret fra Arbeidstilsynet og DSB for landanlegg i Midlertidig forskrift for arbeidsmiljø og sikkerhet for landanleggene trer i kraft Arbeid med nytt helhetlig regelverk for virksomheten Ny rammeforskrift fastsatt , de øvrige fastsatt Alle har i krafttredelse

9 Ny modell Hjemmelslover PÅ LAND FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS TIL HAVS
Felles nasjonale forskrifter PÅ LAND FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS TIL HAVS Teknisk og operasjonell forskrift Rammeforskriften Styringsforskriften Aktivitets- forskriften Innretnings- forskriften Nasjonale og internasjonale standarder, herunder EU-standarder Ptil Hdir/Htil Klif Mattilsynet Mattilsynet

10 De største endringene for landanleggene
Samler krav til arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, samt ytre miljø på overbyggende nivå Får et mer risikobasert, funksjonelt og virksomhetstilpasset regelverk Modellen og prinsippene i regelverket til havs innføres på landanleggene, blant annet innføres bruk av anerkjente normer i større grad Midlertidig forskrift oppheves Internkontrollforskriften kan ikke lenger anvendes Bedre koblinger til Atils og DSBs forskrifter Felles styrings- og rapporteringskrav Nye tekniske og operasjonelle krav gjennom Teknisk og operasjonell forskrift.

11 FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS
Rammeforskriften Rammeforskriften Innhold: Generelle og overordnede bestemmelser HMS-prinsipper, noen eksempler: Forsvarlig virksomhet Plikter og ansvar Risikoreduksjon Styring Arbeidstakemedvirkning HMS-kultur Dokumentasjon Bruk av anerkjente normer Unntak Maritimt regelverk Arbeidstid etc. Formål: Fremme et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet Oppnå systematisk gjennomføring av tiltak Videreutvikle og forbedre nivået for helse, miljø og sikkerhet Viktig ramme om forskriftene Hjemmelslovenes formålsbestemmelser Viktig rettskildegrunnlag/ fortolkningsmomenter

12 Styringsforskriften (del 1)
FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS Styringsforskriften (del 1) Styringsforskriften Sammenslåing av tidligere styringsforskrift og opplysningspliktforskrift Forskriften samler alle overordnede krav til styring Styring av helse, miljø og sikkerhet er en integrert del av styringen av den øvrige virksomheten Forskriften inneholder i hovedsak felleskrav, bl a Risikoreduksjon Barrierer Styring av helse, miljø og sikkerhet Mål, strategier, interne krav og indikatorer Ressurser og prosesser Bemanning og kompetanse Planlegging Beslutningsgrunnlag Analyser Måling, oppfølging og forbedring

13 Styringsforskriften (del 2)
FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS Styringsforskriften (del 2) Styringsforskriften Forskriften omhandler materiale og opplysninger som skal sendes inn til eller være tilgjengelig for myndighetene Generelle krav til dokumentasjon Dokumentasjon i tidligfase Plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) Samtykke Samsvarsuttalelse Varsling og melding av fare og ulykkessituasjoner

14 Aktivitetsforskriften
TIL HAVS Aktivitetsforskriften Aktivitets- forskriften Setter krav til utføringen av petroleumsaktiviteter Gjennomgående krav om blant annet Ordinger etter arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøfaktorer og helsemessige forhold Operasjonelle forutsetninger, bl a oppstart, kompetanse, prosedyrer og begrensninger Planlegging og gjennomføring av aktiviteter, bl a overvåking og kontroll Vedlikehold Det ytre miljøet, bl a overvåking og bruk og utslipp av olje og kjemikalier Beredskap

15 Innretningsforskriften
TIL HAVS Innretningsforskriften Innretnings- forskriften Setter krav til utforming og utrusting av innretninger Generelle bestemmelser regulerer bl a Utforming av innretninger Hovedsikkerhetsfunksjoner og sikkerhetsfunksjoner Gjennomgående bestemmelser regulerer bl a Gjennomgående felleskrav som laster, materialer med mer Utforming av arbeids- og oppholdsområder Fysiske barrierer Beredskap Særskilte tilleggsbestemmelser regulerer bl a Bore- og brønnsystemer, boligkvarter, maritime anlegg

16 Teknisk og operasjonell forskrift
forskrift for landanlegg PÅ LAND Teknisk og operasjonell forskrift Ny forskrift for landanleggene Dekker krav til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø Krav til utforming av landanlegg Krav til utføring av aktiviteter på landanlegg Funksjonelle krav med utdypende veiledninger og bruk av anerkjente normer Innarbeider krav fra DSBs og Arbeidstilsynets forskrifter

17 Risikoreduksjon og styring

18 RF § 11 Prinsipper for risikoreduksjon
Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og framtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. Dersom man mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger bruk av de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene kan ha for helse, miljø eller sikkerhet, skal det velges løsninger som reduserer usikkerheten om virkningen av løsningene. Faktorer som kan volde skade eller ulempe for mennesker, miljø eller materielle verdier i virksomheten skal erstattes med faktorer som etter en samlet vurdering har mindre potensial for skade eller ulempe. Vurderinger som nevnt i denne paragrafen skal gjøres i alle faser av virksomheten. For landanleggene får ikke denne bestemmelsen anvendelse på forvaltningen av det ytre miljøet ALARP BAT FØRE-VAR SUBSTITUSJON KOST-NYTTE

19 SF § 4 Risikoreduksjon Ved reduksjon av risiko som nevnt i rammeforskriften § 11, skal den ansvarlige velge tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger som reduserer sannsynligheten for at det oppstår skade, feil og fare- og ulykkessituasjoner. Det skal dessuten etableres barrierer som nevnt i § 5. De løsningene og barrierene som har størst risikoreduserende effekt, skal velges ut fra en enkeltvis og samlet vurdering. Kollektive vernetiltak skal foretrekkes framfor vernetiltak som er rettet mot enkeltpersoner.

20 SF § 5 Barrierer Det skal etableres barrierer som
a) reduserer sannsynligheten for at feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg, b) begrenser mulige skader og ulemper. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene. Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens eller landanleggets levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer. 

21 SF § 6 Styring av helse, miljø og sikkerhet
Den ansvarlige skal sikre at styringen av helse, miljø og sikkerhet omfatter de aktivitetene, ressursene, prosessene og den organisasjonen som er nødvendig for å sikre forsvarlig virksomhet og kontinuerlig forbedring, jf. rammeforskriften § 17. Ansvar og myndighet skal være entydig definert og samordnet til enhver tid. De nødvendige styrende dokumentene skal utarbeides, og de nødvendige rapporteringslinjene skal etableres.

22 Forskrift, veiledning og normer

23 Rammeforskriften § 24: Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskrifts­bestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt. Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Kombinasjoner av deler av normer skal unngås, hvis ikke den ansvarlige kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, miljø og sikkerhet som det forskriftens krav angir. ………………

24 Forskrifter – Veiledninger - Normer
Funksjonelt krav: - Forskriftskravet angir hvilket nivå som kreves Forteller HVA som skal oppnås Forskrift Forskriften og veiledning må ses i sammenheng Veiledning Utdypning av funksjonelt krav: - Forklaringer, utdypninger - Henvisning til normer - HVORDAN kan kravet oppnås Norm Standard eller annen norm som normalt oppfyller det funksjonelle kravet

25 Eksempel § 15 Kjemikalier og kjemisk påvirkning Innretningsforskriften
Det skal velges kjemikalier og tekniske løsninger som hindrer skadelig kjemisk påvirkning på mennesker og miljø, og som reduserer behovet for bruk av kjemikalier Innretningsforskriften § 15 Veiledning til innretningsforskriften § 15 Til § 15 Kjemikalier og kjemisk påvirkning For å oppfylle kravene til tekniske løsninger som hindre skadelig kjemisk påvirkning på mennesker som nevnt i første ledd, bør standarden Norsok S002 kapittel 4.4.6, 5.4 og vedleggene C2 og G 1.2 brukes….

26 2011 Nytt HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten Nye krav til støy Samsvar eller avvik?

27 Svein 45 – overflatebehandler
Støyeksponering 99 dBA / 12 timer Periodevis 115 dBA (nålepikking, UHT m fl) Impulsstøy over 130 dBC Jorunn 28 – prosessoperatør Støyeksponering 94 dBA / 12 timer Impulsstøy over 130 dBC kan forekomme, men sjelden Gir regelverket dem noen beskyttelse?

28 Nytt regelverk – endringer på støyområdet
Implementerer EUs støydirektiv (2003/10/EC) i petroleumsvirksomheten til havs Arbeidstilsynets forskrift gjelder på landanleggene Introduserer grenseverdi og tiltaksverdi Mange av kravene i støydirektivet dekkes av generelle krav - eksempelvis opplæring og informasjon Spesifikke krav til risikovurdering – bl a kombinasjonseffekter støy /kjemikalier

29 Støy – flere krav henger sammen
Overordnede krav Prinsipper for risikoreduksjon – Rammeforskriften §11 og Styringsforskriften § 4 Analyse av arbeidsmiljøet – Styringsforskriften §18 Spesifikke krav Krav til støyeksponering – Innretningsforskriften §23 og aktivitetsforskriften § 38, TOF §25 og 48 Krav til områdestøy – Innretningsforskriften §23, Norsok S-002, TOF §25 Indirekte krav Bruk av personlig verneutstyr – Aktivitetsforskriften §32, Forskrift om bruk av personlig verneutstyr §6

30 Krav til støy - spesifikt
Aktivitetsforskriften §38 Støy og vibrasjoner Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy Grenseverdier for hørselskadelig støy er for daglig støyeksponering, LEX12h = 83 dB og toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak = 130 dB Innretningsforskriften §23 Støy Innretninger skal utformes slik at ingen arbeidstakere utsettes for hørselsskadelig støy Viser til Norsok S-002 som anerkjent norm Teknisk operasjonell forskrift (landanlegg) §48 Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy Grenseverdier for hørselskadelig støy er for daglig støyeksponering, LEX8h = 85 dB og toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak = 130 dB §25 Støy og akustikk Landanlegg skal utformes slik at ingen arbeidstaker utsettes for hørselskadelig støy

31 Gammelt og nytt – hvilke krav gjelder?
Alltid og for alle innretninger/anlegg – krav til støyeksponering Brage – PUD 1990 Borgland Dolphin 1977 Mongstad Større modifikasjoner – nye krav gjelder. Utnyttes potensialet? Gjøa PUD 2007

32 Hva med Svein? Støyeksponering 99 dBA / 12 timer Periodevis 115 dBA (nålepikking, UHT m fl) Egenprodusert støy har størst betydning Oppholdstidsbegrensning 1 time aktiv med utstyr, 1 time brannvakt, 1 time hjelpemann Bruker dobbelt hørselvern – formstøpte øreplugger beskytter ca 17 dBA Avvik fra regelverket?

33 Hva med Jorunn? Støyeksponering 94 dBA / 12 timer Impulsstøy over 130 dBC kan forekomme Områdestøy er kilden til eksponering Bruker hørselvern med kommunikasjon – beskytter ca 14 dBA. Avvik fra regelverket?

34 Veiledninger og normer
Veiledninger, herunder standarder, er ikke forskriftskrav Veiledningene er ikke juridisk bindende Forskriftene og veiledningene bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av det myndighetene ønsker å oppnå gjennom forskriftene

35 Krav til støy - spesifikt
Aktivitetsforskriften §36 Støy og vibrasjoner Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy – Leq12 = 83dBA (for impulsstøy Lpeak = 130 dBC Innretningsforskriften §22 Støy og akustikk Innretninger skal utformes slik at ….. Viser til Norsok S-002 som anerkjent norm

36 Krav til støy - indirekte
Aktivitetsforskriften §39 Personlig verneutstyr, jf Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen § 6. Bruk av personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser.

37 Krav til støy – overordnet
Rammeforskriften § 9 Prinsipper for risikoreduksjon Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Styringsforskriften §1 Risikoreduksjon De løsningene og barrierene som har størst risikoreduserende effekt, skal velges ut fra en enkeltvis og samlet vurdering. Kollektive vernetiltak skal foretrekkes framfor vernetiltak som er rettet mot enkeltpersoner

38 Avvik og unntak Støyeksponering
Avvik fra regelverket når kravet (Leq12=83dBA) overskrides for grupper med antatt lik eksponering Ptil kan gi midlertidig unntak dersom selskapet har kompenserende tiltak (typisk hørselvern og oppholdstidsbegrensninger) som sikrer at personell ikke eksponeres over kravet Når selskapet kan demonstrere at det er gjennomført tiltak i tråd med prinsipper for risikoreduksjon og det ikke er mulig å oppnå mer uten at kostnadene er uforholdmessig høye ift risikoreduksjon som oppnås, vil Ptil anse at det er i samsvar med regelverket

39 Avvik og unntak Områdestøy
Innretninger med PUD/kjølstrekking før (SAM-forskriften) Skal vurderes ift krav som var gyldig på aktuelt tidspunkt og i prinsippet søkes unntak fra IF§22 med henvisning til gammel bestemmelse Innretninger med PUD/kjølstrekking mellom og Skal vurderes ift områdekrav i SAM-forskriften og søkes unntak når overskridelse er større enn 3dBA Innretninger med PUD/kjølstrekking etter Skal vurderes i forhold til IF§22 (Norsok S002) og søkes unntak når overskridelse er større enn 3dBA OG det foreligger en vurdering som konkluderer med at det har negativ innvirkning på HMS-nivået (også andre forhold enn risiko for hørselsskade skal vurderes)

40 Støyeksponering og områdestøy
Det er områdestøy og egenprodusert støy som resulterer i støyeksponering Det er støyeksponering som gir helseskade Søknader om unntak fra krav til områdestøy kan vanskelig behandles dersom det ikke er klarlagt hvor mye det bidrar til støyeksponering for aktuelle grupper Søknader om midlertidig unntak fra krav til støyeksponering bør ha opplysninger om områdestøy som bidrar til støyeksponeringen og hvilke planer en har for å redusere støynivået i områdene

41 Unntak Eksempel Med hjemmel i rammeforskriften §59 om unntak gir Petroleumstilsynet midlertidig unntak fra aktivitetsforskriften §39 om personlig verneutstyr, jf § 6 om bruk av personlig verneutstyr i forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, slik at personlig verneutstyr eventuelt i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger kan brukes for å sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselsskadelig støy, jf styringsforskriften §1 om risikoreduksjon og aktivitetsforskriften §36 om støy og vibrasjoner. Kompenserende tiltak som beskrevet i søknaden forutsettes opprettholdt.

42 Bilde støyskade utvikling
Nye og forverrede hørselsskader Usikkerhet knyttet til disse tallene og spesielt variasjon fra år til år. Endring i rapporteringskriterier, skippertakstendens ift rapportering og mistanke om store mørketall – spesielt hos kontraktører. Økning i entreprenørgruppen – skyldes vårt fokus på underrapportering? Overrepresentasjon hos mekanikere og blant ISO-fag

43 RNNP – Støyindikator sokkelen
Bruker selskapene indikatoren aktivt i sitt arbeid med risikoreduksjon? Dette er det store bildet, flere selskaper har oppnådd forbedringer for risikoutsatte grupper. Stabile nivåer i hele tiårsperioden. Indikator ligger tett opp mot faktisk eksponering Maskinist og overflatebehandler ligger høyt Gjennomsnittlig indikator uten hørselsvern 90,7 Gjennomsnittlig indikator med hørselsvern 79 Flere innretninger har ikke utført detaljert risikovurdering støy

44 Demografi OFFSHORE

45 Kvalitative observasjoner fra tilsyn risikoutsatte grupper
Styringselement Operatørgrupper Entreprenørgrupper Kartlegging av eksponering og risikovurdering Kunnskap om risiko Fagressurser Medisinsk overvåkning - helseoppfølging Tiltak Faktisk eksponering