Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunikasjonsdirektør FHL
Advertisements

Sponsordugnad Sandar IL – mars Våre utfordringer •Vanskelige økonomiske situasjon •Dugnadsbasert klubb fra 2009 •Cupene krever mye ressurser •Forventer.
HAVBRUK I NORGE Harnøsand 15. mai 2013.
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Oslo Software Developer House et prosjekt i regi av Stiftelsen for fremme av programvareutvikling i Norge.
Oppsummering AMS unntak fra funksjonskrav Gardermoen 9. januar 2012.
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Kystsonen: Er det noe å hente?
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ “Miljø-SIP”: IKT og miljøeffektivitet i norske virksomheter På jobb og hjemme Tap av ressurser Bruk av IKT Drift.
Samhandlingsreformen – hvordan innovasjon, teknologi og kampen om hodene kan forandre spillereglene Paul Chaffey, Abelia.
Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010.
VESTLANDSFORSKING Kommunene som aktør i klimapolitikken - noen internasjonale erfaringer Foredrag på seminaret ”Hva betyr liberalisering av kraftmarkedet.
Optimering i verdikjeder i næringsmiddelsektoren
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Presentasjon til seminar om deponering av gruveavfall
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Videreføring av EFV (EFV-V) Ambisjonsnivå EFV-V prosjektet 4.september 2013.
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
© Bergen kommune Bergen og Hordaland - et sterkt lag Presentasjon av ordfører Gunnar Bakke Torsdag 3 januar 2008.
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
REGION NORD : 1.Sterk økning i FoU 2.EU-medlemsskap 3.Arktisk tiltakssone (risikokapital) 4.Utbygging av petroleums- virksomheten 5.Samferdsel – øst/vest-
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Grønn innovasjon og grønne arbeidsplasser i Oslo
Demokratisk fornyelse Lokale praktiske erfaringer og mulig implementering i nasjonal politikk. Tone Tellevik Dahl-bydelsutvalgsleder Morten Nordlie-kultur-
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Automated Testing Tool & When to Stop Testing
Maritim politikk og regionene Sverre Mauritzen Internasjonal koordinator Vestlandsrådet Sola
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Fiskeriministeren Fiskeriministeren ønsker
Nordnorsk Havbrukslag 13. januar 2011 Fredd Wilsgård Når vestlendingene ser mot nord.
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Tradisjonelt fiske Basis for lokal verdiskaping og kystkultur? Malangen brygger 28. mars 2011 Arvid Ahlquist Fiskarlaget Nord.
Regionale fortrinn som grunnlag for marin næringsutvikling Andreas Stokseth, Fiskeri- og kystdepartementet.
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
«Kampen om plass på kysten»
Prosjektavslutning og sluttrapport
Forelesning i mikroøkonomi.
Nasjonal strand- og kystsonekonferanse Fevik 2014 Færder nasjonalpark - Innledning - Hva vil vi med den marine delen? -Innspill til sentrale myndigheter.
Sjømilitære Samfund (SMS) Orientering for Stortingets Forsvarskomite - 21 Mars 2001 SKJOLD-Klasse MTB i Nye Forsvarsstruktur Ketil Olsen Medlem.
Studiefinansiering for funksjonshemmede - Et eksempel på lobbyarbeid.
Nå starter jobben! Trøndelagsrådet 14. sept Quality hotell, Stjørdal Merethe Storødegård NHO Trøndelag.
Forum for Miljøteknologi Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene innen prosessindustri, maritim næring og byggenæringen,
1 Rådet for studenter med funksjonshemming Opprettet
Forslag til ny akvakulturlov Fiskeriforum Vest 13. januar 2005 Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
Praktiske erfaringer, oppdrett i Ghana
Regionalavdelingen Foto: Bragdøya kystlag EUs Blå vekst og Norsk Maritim strategi Presentasjon på dagskonferanse om Blå vekst 5.juni Jon.
Høgskolen i Ålesund - Kunnskapsnav i en innovativ region.
To deler –laksefisk, marin fisk, skalldyr –bioteknologi, framtidsvyer 35 artikler 24 institusjoner.
Deltakelse i europapolitisk samarbeid. Hvorfor engasjere seg? Intensjonen med å delta i europeisk regional- politikk på kort og lang sikt er å bidra i.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Arealplanlegging i sjø og tilrettelegging for havbruksnæringa i kommunane. Status, utfordringar og moglegheiter. ANNE SOFIE SANDVIK Einingsleiar areal.
Hvem er vi Stiftet 1987 som ”Kystfiskernes Forening” Et ønske om en sterke kyststemme i datidens eneste faglag ”Norges Fiskarlag” Brøt med Fiskarlaget.
Det integrerte universitetssykehuset
MARKOM2020 Høgskolen Stord Haugesund – NTNU Ålesund – Arktisk Universitet UiT- Høgskolen i Sør-øst Norge.
Bruk av fjordarealer i sjøsamiske bosetningsområder
Master / Folkehelsevitenskap - natur og miljø, helse og livskvalitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Katinka Evensen Karrieredagen.
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)
Verdier og visjon i nye Stavanger
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner

Kystsoneplanlegging Utgangspunkt:  Større press på kystområdene, nasjonalt og internasjonalt  I Norge: km med kystlinje 4,5 mill innbyggere tilsynelatende lite konflikt, men  Økt aktivitet: olje/gass, fiske, fritidsfiske, oppdrett (laks/ørret og nye arter), havbeite, transport, turisme, verneinteresser, energi (vindmøller og bølgekraft), samiske interesser  Økte ambisjoner i hver sektor og økt krav til plass  Nytt: endringstakten; flere av aktivitetene må ha svar på kort varsel

Kystsoneplanlegging Hovedproblem:  Manglende informasjonsgrunnlag  Manglende samording  Manglende felles institusjoner (sektordelt)  Manglende kriterier (for hvilke områder som skal brukes til hva)  Liten organisert deltakelse fra brukergrupper  Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling

Kystsoneplanlegging  På tross av dette har Norge i løpet av 40 år utviklet en stor, verdensledende oppdrettssektor (laks/ørret), en stor olje og gass-sektor, en betydelig maritim turistindustri, en viktig fiskerisektor, osv.  Grunn til å forvente større konflikter framover  Stort potensiale i kystsonen dersom konflikter og ulik bruk kan håndteres mer rasjonelt  Derfor initiativet til nytt prosjekt!

Kystsoneplanlegging Hva skal vi undersøke: 1. Kartlegging av stakeholders (interessenter): hvem er de, hva vil de, hva slags ressurser har de, hvor deltar de, hvilke organisasjoner deltar de i ? 2. Hva slags kunnskap produserer og leverer ulike grupper? Hvordan passer denne kunnskapen inn i eksisterende planssystem? 3. Hvordan er dagens beslutningssystem bygget opp? 4. Value added: hva bidrar ulike aktiviteter med og hvordan kan økonomiske indikatorer brukes til å allokere areal? 5. Økosystem: forvaltning av kysttorsken som case. Interaksjon med oppdrett 6. Økologiske studier : utslipp, interaksjon mellom fisk og oppdrettsfisk, hydrodynamisk modellering 7. Case studie: simulering av stort oppdrettsanlegg 8. PhD prosjekt (kunnskap knyttet til fiske og oppdrett). Kjøres delvis som eget prosjekt. 9.Forslag til nytt integrert kystforvaltningssystem, basert på Best Practices. Rammeverk for integrering av ulik kunnskap, kunnskaps-overføring, brukerspesifisering 10. Konkret utprøving av ny modell Kystsoneplanlegging