Hva vet vi om ”våre” læringsobjekter så langt?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om voksenopplæring med forskrift
Advertisements

Kjøpte produkter - Rabatter - Budsjett 3 moduler som er integrert i SuperOffice Påfølgende bilder vil vise en enkel forklaring og noen skjermdumper om.
Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss
Teknologi i klasserommet
Bygg web på Opplæring Presentasjon Idium AS Bygg web på Opplæring.
Kommunalt omdømme – beslutningstaker Nordmøre (ORKíde) November 2010.
Memento Object Behavioral Design Pattern. Lagre og hente tilstander • Et system inneholder ofte mekanismer som trenger gjenbruk av tilstander • Memento.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
IKT ressurser for e-læring NVU-konferansen 2005 Olav Skundberg HiST, AITeL
Gjenfinningssystemer og verktøy II
10. Presenting Page Elements Presentere sideinformasjon.
Gjennomføring av prosjekter
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
UML & object models av gruppe 8
1 Hva så vi på når vi vurderte system for nettbasert læring? •a) Terskel for bruk •b) Terskel for gjenbruk •c) Kommunikasjon og samarbeidsmuligheter i.
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
Grunnleggende opplæring i nettpublisering Innføring ved tildeling av publiseringsrettigheter 2011 Kommunikasjonsavdelingen.
© SYSTEM- OG DRIFTSSEKSJONEN, USIT UNIVERSITETET I OSLO Del-prosjekt BAS.
Java Server Faces (JSF) en introduksjon Frode Eika Sandnes.
Operativsystemer.  Tilstandsmaskiner kalles på engelsk Finite State Machines.  Tilstandsmaskiner er en metode til å beskrive systemer med logisk og.
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
LocMoc : Avatar 3D – Visualisering av menneskelige bevegelser ved bruk av Java og Coin3D. En presentasjon av: Øivind Hoff Johansen og Jon Kåre Sørensen.
Klassediagrammer Klassen er en grunnleggende enhet i et objektorientert system Alle kan finne klasser i et domene Det å finne klasser er en intuitiv aktivitet.
Sats på nettet Av Lars Egeland. Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas.
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
Hva er en artikkel?.
Tidligere eksamensspørsmål
Combining Compound Conceptual User Interface Components with Modelling Patterns - a Promising Direction for Model-based Cross-platform User Interface Development.
Gruppe 3 – Presentasjon 2 Henning Kristiansen, Mats Lindh, André Hauge og Vegard Simensen.
DEKOMPONERING OG MODULARITET ~Gruppe 4~. Gjennomgang Designtyper/kriterier innen dekomponering Dekomponeringsspesifikasjon Strukturert og objektorientert.
Automated Testing Tool & When to Stop Testing
IT for Medisinsk sekretær Kai Hagali KVELD 4.  Siste rest kapittel 3  Kapittel 4  OPPGAVER  Neste gang Fletting Kai Hagali - Fredrikstad.
INF 295 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 9a Søketrær Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
Publisering på verdensveven Kursdag 2 VÅFF, våren 2002.
Innledning om HTML IT20 oktober Bakgrunn Konseptet WWW ble født i 1983 i CERN, Geneve Opphavsmann: Tim Berners-Lee, MIT Spre informasjon uavhengig.
1 Et overblikk over standardiseringsarbeidet innen læringsteknologi Tore Hoel eStandard-prosjektet Sept 2003.
Standarder, innhold og ePortfolio Helge Hannisdal Product Manager it’s:learning
Hvordan kan foreldre bruke de vangligste funksjonene i Itslearning.com
Konfigurasjonsstyring Configuration Management
Studentliv - Kurs i PR og markedsføring - Modul 10 1 Arbeid på PC Fortrolighet i arbeidet med PC Skikk og bruk IT-kontrakten Spørsmål?
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Arkivlederseminar, IKA Kongsberg
Objektorientert utforming In 140 Sommerville kap. 12.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
1 GeoPortal – Rammeverk Introduksjon. 2 Teknisk rammeverk - Interoperabilitet Interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre.
Vibeke IT-seksjonen LU - LUVIT brukere våren PUS Luvit undervisning våren 2002 Hvordan lære opp studentene i LUVIT?
Vibeke IT-seksjonen LU - LUVIT brukere våren PUS Luvit undervisning våren 2001 Hvordan lære opp studentene i LUVIT?
Helseinformatikk Øving 2. Studie av modeller GLIF –Protégé GEM – GEM Cutter.
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Objektorientert design
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
2003 Ontopia AS1 Tanker om standarder for e-læring Emnekart og published subjects Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,
Android-Programmering Våren Oversikt Long-running operasjoner Introduksjon til Android services On-demand service Bruk av servicer på tvers av prosesser.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
I den prosessorienterte organisasjon spør man
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
<arbeidsgruppenavn>
Demo Ny IT.
Camilla Hall-Henriksen
I 2016 leverte vi sluttrapporten fra Foranalyse dokumentasjonsforvaltning og arkiv. Med vi, mener jeg en gruppe bestående av representanter fra en rekke.
Utskrift av presentasjonen:

Hva vet vi om ”våre” læringsobjekter så langt? Læringsobjektet: Læringsobjektet består av lærestoff, vurdering (pre- og posttester av type flervalg, etc) Pedagogikken vil variere med konteksten lærestoffet kjøres i LO-en lagres i en LCMS LCMS – Learning content management system dvs LO-ene lagres ikke som en del av LMS-et LO-ene lagres i en egen database som vi har kontroll over Kursforfattere legger inn lærestoff via verktøy av typen Authorware (f.eks Lectora) Studenter og lærere bruker lærestoffet via LMS LCMS LMS Authorware Kursforfatter Bruke av LMS, Student, lærer

Mer om læringsobjekter Svært lite er gjort i forhold til hvordan LO-ene skal brukes, dvs pedagogikken. Som oftest refereres det til ”best practice”. Men hva er denne ”best practice”? Uttalelsen over er hentet fra Rosemary Griffith: ”Learning objects in higher education” Skal pedagogikken inkluderes i læringsobjektet eller skal det legges til i ettertid og avhenge av kontekst? Tradisjonelt har pedagogikken vært inkludert, dvs i instruksjonsbasert opplæring Men hva med læringsobjekter i høyere utdanningsinstitusjoner? … og hva med kommuniserende, agentaktige læringsobjekter?

Sentrale egenskaper ved læringsobjekter Granularitet Gjenbrukbarhet Aggregeringspotensialet, dvs hvor lett er det å sette sammen LO-ene til større enheter Vedlikehold, dvs utforme LO-ene slik at vedlikeholdet blir enkelt Må kunne stå alene og samtidig kunne inngå i en sammenheng Andre viktige egenskaper i forhold til LMS Kan flyttes mellom LMS-er (interoperable) Shareable Egne assessment-objekter? Hvordan integrere pedagogikken? ”Med metadata-standarder på plass kan LO-er deles på samme måte som Napster ble brukt til musikk-deling”

Læringsobjekter Motstridende behov Læringsobjektene må lages i en eller annen kontekst. Vi må vite sånn noenlunde hva de skal brukes til for å unngå at objektene blir forvirrende, villedende, meningsløse. MEN samtidig må det sies at vi ikke må binde oss for mye til fagkonteksten. LO-et skal tross alt være gjenbrukbart.

Bruk av læringsobjektene kontekst LO LO LO LO LO LO pedagogikk LO-ene flyter i en ”gelé” som er kontekst og pedagogikk Konteksten kan være et fag, et kurs, etc Pedagogikken velges ut fra hvem deltakerne er, nivået til deltakerne, hvor mye ressurser som kan settes inn etc Hvordan koble pedagogikken til læringsobjektene Eget felt i metadatabeskrivelsen? En LO-database (LCMS) skal tilby både LO-er og mulige kontekster disse kan inngå i F.eks i fagene våre, kompendier etc

Slik ser SCORM-folkene på framtidas distribuerte læringsmiljø

SCORM

SCORM Content Aggregation Model Content Aggregation angir et læringstaxonomisk1 nøytralt hjelpemiddel for kursdesignere til å aggregere læringsressurser i den hensikt å levere læringsopplevelser En læringsressurs er enhver representasjon av informasjon brukt i læringsopplevelsen. Under skaping og levering av læringsopplevelser er en aktivitet det å lage, oppdage og samle (dvs. aggregere) enkle ”assets” til mer sammensatte ressurser og deretter organisere disse ressursene i en forhåndsdefinert leveringsrekkefølge SCORMs Content Aggregation Model støtter denne prosessen 1) I tidligere utgaver het det pedagogisk nøytral i stedet for læringstaxonomisk

SCORMs Content Aggregation Model består av: Content Model: Terminologi som definerer innholdskomponenter Content Packaging: Definerer hvordan innholdskomponenter skal struktureres og aggregeres til en læringsressurs Metadata: En beskrivelse av komponentene Sequencing and Navigation: En regelbasert modell for beskrivelse av sekvensering og leveringsrekkefølge I det følgende vil hver av disse 4 punktene bli beskrevet

SCORM: Content Model

SCORM Content Model består av følgende: SCORM Content Model beskriver hvordan SCORM-komponenter kan brukes til å bygge læringsopplevelser ut fra gjenbrukbare læringsressurser. Beskriver også hvordan disse lav-nivå, gjenbrukbare læringsressursene kan aggregeres til mer høynivå instruksjonskomponenter. SCORM Content Model består av følgende: Assets SCO’s, dvs Sharable Content Object Aggregations Fra ordlista: Asset betyr formuesdel, eiendel, aktivum, formue

Content Model: Assets Byggeklossen til læringsressurser Elektronisk repr. av medier som tekst, bilde etc. Beskrives ved hjelp av metadata for lettere å kunne gjenfinnes

Content Model: Shareable Content Object (SCO) SCO er en samling av en eller flere Assets. SCO representerer enheter som kan startes fra SCORMS Run Time Environment og som dermed kan kommunisere med et LMS SCO representerer den minste enheten som et LMS kan forholde seg til, dvs starte opp, spores etc Den eneste forskjellen på en SCO og en Asset er at SCO kommuniserer med et LMS via IEEE ECMAScript Application Programming Interface for Content to Runtime Services Communication standard

Content Model: Shareable Content Object (SCO) SCO skal være uavhengig av læringskonteksten (øker gjenbrukbarheten) En SCO må kunne brukes i forskjellige læringsopplevelser for dermed å kunne oppfylle forskjellige læringsmål En Aktivitet (dvs Content Aggregation) må kunne aggregere mer enn en SCO (og/eller Asset) for å danne en høynivå instruksjons- eller treningsenhet som oppfyller visse læringsmål. Gjenbrukbarhet forutsetter at SCO-ene ikke er for store. SCORM legger ingen føringer angående størrelse. En SCO beskrives ved hjelp av SCO Metadata for å tillate søking og oppdagelse av SCO i LO-databaser.

Content Model: Content Aggregation Content Aggregation er: et kart (content structure) som beskriver instruksjonsenheter (Aktiviteter). Relaterer aktiviteter til hverandre ….og assosierer læringstaksonomi* til aktiviteter (dvs kurs, kapittel, module etc) Består av aktiviteter, som igjen kan bestå av andre aktiviteter, nestet i et vilkårlig antall nivåer. Aktiviteter som består av andre aktiviteter kalles clusters Hver aktivitet i en Content Aggregation har såkalte Activity Metadata for søking og oppdaging i LO-databaser Viktig for å stimulere til gjenbruk *) I SCORM 1.2 ble ordet Pedagogikk brukt. Nå brukes ordet Læringstaksonomi.

Content Model: Content Aggregation

Content Model: Sekvensering Sekvensering anvendes på Aktiviteter Sekvensering av aktiviteter er definert som en del av Content Structure ved å strukturere Aktiviteter i forhold til hverandre og ved å asossiere sekvensinformasjon til hver aktivitet LMS er ansvarlig for: tolke og utføre sekvensinformasjonen som er beskrevet i Content Aggregation Dette til forskjell fra tidligere tiders systemer der sekvensering og navigering var hardkodet i lærestoffet med proprietære dataformater. I SCORM er sekvenseringsinfo en del av Content Aggregation og er dermed lagret eksternt i forhold til læringsressursene. LMS-et starter opp læringsressursene for en gitt Aktivitet og anvender den definerte sekvenseringen NB! Viktig at læringsressursen ikke innholder egne lenker til andre ressurser da dette reduserer gjenbrukbarheten. De kan selvsagt inneholde interne lenker.

SCORM: Content Packaging

SCORM: Content Packaging Etter at læringsinnhold er designet og ferdiglaget må innholdet gjøres tilgjengelig for: Studenter (learners) Lagerplasser for læringsressurser LMS-er IMS Content Packaging Specification er designet for å tilby en standard måte for å strukturere og utveksle læringsinnhold Hensikten med Content Package er: tilby en standardisert måte å utveksle læringsinnhold mellom forskjellige systemer og verktøy. Et sted å beskrive strukturen (organiseringen) og den tiltenkte måten å bruke læringsinnholdet på Content Packaging forventes å bli brukt for å flytte (porte) læringsinnhold og samlinger av læringsinnhold mellom LMS-er, utviklingsverktøy og innhold-lager (repositories) IMS tilbyr et felles ”input/output”-format for alle systemene.

SCORM: Content Packaging SCORM Content Packaging og IMS: SCORM Content Packaging er et sett av krav og retningslinjer for bruk av IMS Content Packaging Specification SCORM overholder strengt alle spesifikasjonene til IMS Content Packaging SCORM tilbyr retningslinjer for hvordan SCORM Content Model Components (Assets, SCO og Content Aggregations) kan pakkes i henhold til IMS-spesifikasjonene. IMS Content Packaging Structure beskriver datastrukturer for å sikre interoperabilitet mellom systemer, dvs authoring tools, LMS-er og run-time environments Hensikten med IMS Content Packaging Specification er å definere et standard sett av strukturer for å kunne utveksle innhold Formålet med IMS Content Packaging Specification er interoperabilitet mellom systemer som ønsker å importere, eksportere, aggregere og disaggregere innholdspakker (content)

SCORM: Content Package Components En IMS Content Package inneholder to hovedkomponenter Et bestemt XML-dokument som beskriver strukturen og innholdet til pakken. Filen kalles en Manifest-fil (imsmanifest.xml). En manifest-fil må alltid være på plass i rot-nivå til pakken. Videre inneholder pakken de fysiske filene som utgjør innholdet i læringspakken. Et manifest kan beskrive: en del av et kurs løsrevet fra kurskonteksten. et helt kurs en samling av kurs en en samling av innhold som flyttes fra et system til et annet Package Interchange File (PIF) er: En representasjon av innholds-kompo-nentene i komprimert arkivformat. dvs, manifest-filen og ressursene fra Content Package ZIP-fil

Manifest Manifest består av Meta-data Organization Resources Dvs. data om data Beskriver innholdet i hele pakken Hensikten er å gjøre innholdet i pakken søkbart Organization Sørger for struktur til innholdet I form av et ”learning taxonomy hierarchy” Verken IMS eller SCORM binder oss til en bestemt struktur. Det finnes for eksempel ikke i SCORM begreper for modul, leksjon eller annen terminologi for å angi modularisering av læringsinnhold. Dette overlates til kursdesigneren Organiserings-komponenten skaffer midler for å beskrive en hvilken som helst taxonomi. …….. mer om Organization på neste lysark Resources Beskriver eksterne ressurser og fysiske filer lokalisert i pakken Disse filene kan være mediefiler, tekstfiler, assessment-objekter … Benevnes som oftest som innholdet. Det refereres til ressursene fra organization-komponenten (som gir struktur til ressursene) Ressurskomponentene er listet opp som filer i ressursen.

Mer om Manifest: Organization Content Structure Hensikten med Content Structure er å tilby kursdesigneren midler til å samle læringsressurser til én samlet instruksjonsenhet, dvs anvende struktur og koble til bestemt oppførsel, som kan reproduseres i alle LMS-er. Content Structure kan sees på som et kart som kan nyttes til sekvensering/-navigering gjennom læringsressursene definert i innholdspakken. For SCORM er det LMS-et som er ansvarlig for å levere læringsinnholdet slik det er foreskrevet i sekvenseringen. Det betyr at LMS-et må vite hvordan og når en gitt læringsressurs skal viser for studenten (learner). ”Content Structure”-komponenten i Manifestet gir disse opplysingene til LMS-et. Representasjon av Content Structure Dvs tre deler som definerer aspekter ved en samling av læringsressurser Content Hierarchy, dvs tre-basert representasjon Metadata: Kontekstspesifikke metadata som beskriver hvordan læringsressursen er tenkt brukt i en bestemt samling av læringsressurser. Sekvensering og navigering: Gir LMS-et informasjon det trenger for å vite når og hvordan en læringsressurs skal presenteres for studenten. Hvordan presentere valgmuligheter Den enkleste sekvenseringen er å la LMS-et traversere innholdshierarkiet en læringsressurs etter den andre. Mer komplisert sekvensering baserer seg på fullføring av visse læringsressurser, beregning av poengsum etc

”Content Structure” og ”Activity Tree” Et aktivitetstre lages på grunnlag av SCORM Content Aggregation LMS-et transformerer Content Aggregations til aktivitetstrær for å representere den hierarkiske interne representasjonen definert i læringsaktivitetene. Aktivitetstreet kan også benyttes til å spore hver enkelt students læringsaktiviteter.

Eksempel Photoshop Lysark Demo av Photoshop i Runtime Environment

Det jeg har sett av læringsobjekter så langt er følgende Notater: Det jeg har sett av læringsobjekter så langt er følgende Enkle ting for opplæring av personell på utstyr Forsvaret bruker dette i stor stil Basert på såkalt ”Instructional design” Kan vi bruke våre LO-er innenfor ”vår pedagogikk”, dvs innenfor Konstruktivisme Samarbeidslæring etc Eller er det bare individuelle opplæring foran pc-en?

Oppgave: Nytt IT-Introkurs for ingeniør- og hk-studenter Fra SCORMS implementasjonsguide: Analyse: Identifiser behovet Learner Analysis: Karakteristiske trekk ved målgruppen Kontekstanalyse: Størrelsen til gruppen, hvem leverer opplæring, hvor og hvor ofte, etc. Design: Innholdssekvensering: F.eks i sekvens er en enkel form der designeren bestemmer rekkefølgen Pre- og post-tester Utvikling: Assets: Lage metadata SCO: Lage metadata Manifest: En beskrivelse i XML av ressursene og organiseringen av disse. Egentlig en slags pakkseddel. Content Package: For interoperabilitet mellom innholds-lager, LMS-er etc. En standard måte å utveksle innhold. To deler: Manifestet og de fysiske filene. Test og evaluer

Ting å tenke på under utviklingen Sjekk følgende punkter: Granularitet Gjenbruk i andre sammenhenger For eksempel ”treing av synål” aktuelt både for draktsøm og for seilmakere Vedlikehold, dvs hvordan forholder vi oss til tidsaktuelle ting i lærestoffet. Skal dette skilles ut på en måte for enklere oppdatering, skal det ”tagges” etc Aggregeringspotensialet Assessment-objekter Sekvensering, navigering Pedagogikk Kan objektet stå aleine, kan det inngå i en sammenheng f.eks i et kurs, et kompendium