Kroppsvekt
Overvekt og fedme Forekomsten av overvekt og fedme er økende i Norge Overvekt og fedme er risikofaktorer for blant annet diabetes type 2, hjerte-karsykdommer, høyt blodtrykk, gallesten, belastningslidelser og enkelte kreftsykdommer Årsaker: fysisk inaktivitet og kosthold, arv, genetiske mutasjoner, miljø
For tynn? For lav vekt er risiko for blant annet beinskjørhet (osteoperose) og lårhalsbrudd. Tynne personer i dårlig fysisk form kan også ha risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Viktigere å se på den enkeltes daglige fysiske aktivitetsnivå enn kun å vurdere personens vekt.
Definering av kroppsvekt og overvekt Kroppsmasseindeks (KMI) -finnes ved kg : m2 -jo høyere kroppsmasseindeks, jo mer fettvev Undervekt: <18,5 Normalvekt: 18,5 – 24,9 Overvekt: 25,0 – 29,9 Fedme grad 1: 30,0 – 34,9 Fedme grad 2: 35,0-39,9 Fedme grad 3: >40 Livvidde opphopning av fett rundt magen (bukfett) er en risikofaktor -midjemål (cm rundt livet). Risiko k: over 80 cm, m: over 94 cm -liv/hofte-ratio (omkrets rundt livet : omkrets rundt hoften) Risiko k: over 0,85 m m: over 1,0 m
Hvem er i risikosonen? Barn og unge: Barn under ti år med overvektige foreldre, og overvekt i puberteten, er de to viktigste prediktorene for overvekt i voksen alder.
Vektreduksjon Slanking er utbredt for å redusere vekt. Hvorfor slanker vi oss? Hvordan slanker vi oss? Ulike kurer og dietter? Jo-jo-slanking? Livsstilsendring? Anbefaling: innta 500 – 1000 kcal mindre enn daglig energibehov tilsier, OG fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet og overvekt Fysisk aktivitet har en dyptgripende virkning på kroppssammen- setningen og omsetningen av næringsstoffer Positive effekter av fysisk aktivitet for å regulere kroppsvekt: Gunstig effekt på kroppens fettomsetning og blodfettprofil Økt metabolsk kapasitet i muskulaturen virker mot høyt blodtrykk og gir redusert insulinresistens
Gunstig trening for overvektige fysisk aktiv hverdag ”gåprogram” Strukturert mosjonsprogram med utholdenhetstrening på lav intensitet 3 ganger i uka á 30 minutter med forsiktig økning Styrketrening for sentrale muskelgrupper
Kosthold og fysisk aktivitet Tiltak som kombinerer kost og trening har best effekt for å endre kroppssammensetningen, både på kort sikt og etter 1 år. Gjelder også for å redusere faren for hjerte- karsykdommer.
Energiomsetning i ulike aktiviteter
Veiledning Barn og ungdom (3-19 år) som har fete foreldre, anbefales oppfølging: Moderate endringer i kostholdet og økt aktivitet. Voksne: Kartlegg personens nåværende livsstil i f t personlige data, matvaner, fysisk aktivitet, andre stimuli, søvn, interesser Den enkelte må selv være motivert til å gjøre livsstilsendringer!
Kan overopptattheten av en slank kropp gå for langt? Spiseforstyrrelser rammer mange ungdommer. Spiseforstyrrelser vil si En forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt og egen kropp.
Hovedkategorier av spiseforstyrrelser Anoreksi: Sterkt nedsatt matinntak med påfølgende vekttap Mange overdriver fysisk aktivitet Forstyrret kroppsbilde Angst for fedme Bulimi: Sterk og vanskelig kontrollerbar trang til å overspise Bruker sykelige vektkontrollteknikker Misnøye med egen kropp og utseende Angst for fedme NB: vanligvis normalvektige!
Årsaksforhold Psykologiske og sosiale faktorer Mangler indre retningslinjer Sterkt ytrestyrt Skam og skyldfølelse Savn, lengsel etter nærhet Jenters selvbilde og kroppsoppfatning Kulturelle forhold Slankepress Sykelig magert kroppsideal Foreldre? Trenere?
Å leve med en spiseforstyrrelser - har alvorlige konsekvenser for livet Fysisk: underernæring, mangelsymptomer, tannskader, tap av menstruasjon, ødelagt fordøyelse Psykisk: konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst Sosialt: problemer med å følge opp på skolen eller i arbeid, periodevis isolasjon, vanskelig for å knytte nære menneskelige forhold
Hvem får en spiseforstyrrelse? Svært forskjellige mennesker har spiseforstyrrelser, men to psykologiske fenomener er helt sentrale: Lav selvfølelse Opplevelsen av å ikke ha kontroll
Hvem får en spiseforstyrrelse? Over 120 000 personer i Norge har spiseforstyrrelser 90 % av disse er jenter og kvinner Jenter og kvinner mellom 15 og 35 år den største gruppen, men stadig yngre Spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant unge jenter Risikomiljøer: Miljøer der man er overopptatt av kroppens estetikk og kropp som mestring
Hvordan forholde seg til en som har spiseforstyrrelser? Lærere og trenere har mye kontakt med ungdom i den mest utsatte alderen. De kan oppdage endringer og faresignaler tidlig. Det er viktig å vise at du bryr deg, at du prater med vedkommende og viser din bekymring. Som lærer må du informere videre, til klassestyrer, sosiallærer, helsesøster.
Tidlige tegn ved spiseforstyrrelser Atferdsendringer Misnøye med kroppens størrelse og form Forsøker å redusere matinntaket Går ned i vekt eller svinger i vekt Øker den fysiske aktiviteten for å forbrenne kalorier Selvfølelsen svinger Konsentrasjonsproblemer og søvnproblemer Sosial tilbaketrekning
Behandling Den mest effektive behandlingsformer er samtaleterapi Det finnes egne sykehus med avdelinger og oppfølging av personer med spiseforstyrrelser Om lag 60% blir helt friske; en del blir bedre, men har fortsatt restplager; 20% forblir kronisk syke Anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen!