Corporate Finance Planlegging og kontroll

Investeringsprosessen Vi har hittil bare behandlet en snever del av investeringsprosessen, kun regneteknikker for å vurdere kontantstrømmer er blitt gjennomgått. Men å løse praktiske investeringsproblem krever adskillig mer, både av kunnskap, kreativitet og vurderingsevne. Investeringsprosessen kan deles inn i mange forskjellige trinn. 1. Investeringsproblem 2. Løsningsforslag 3. Konsekvensbeskrivelse 4. Konsekvensvurdering 5. Beslutning 6. Iverksetting 7. Kontroll -Avbryt prosessen -Still ny diagnose -Gå tilbake ett eller flere trinn

Riktig diagnose Et problem er avvik mellom observert og ønsket posisjon, men ofte ser en ikke problemet før en har funnet en løsning. Anta salgsavdelingen rapporterer at den kan selge mer enn bedriften klarer å produsere. En diagnose kan være at produksjonskapasiteten er for lav, og nyinvesteringer må til. En alternativ diagnose kan imidlertid være at kapasiteten er stor nok, men prisen for lav. (Nå bør du kanskje repetere mikroteori.) I så fall er det ikke et investeringsproblem vi står overfor, men et prissettingsproblem. Det er viktig å kunne se problemer fra mange synsvinkler, og ha evne til å kunne skifte fra en diagnose til en annen. En må ikke la spesialisering i investeringsanalyse gi for store skylapper. (Har man bare hammer til verktøy, oppfattes alle problem som spiker.)

Mange alternativer Om vi har endt opp med et investeringsproblem, er det viktig med kreativitet, og komme opp med mange alternative forslag. Å frambringe gode løsninger på investeringsproblemer er det helt avgjørende trinn i analyseprosessen. Det hjelper lite å kunne beregne lønnsomhet korrekt dersom en for lengst har oversett de beste alternativene.

Ulike konsekvenser Det er mange ulike konsekvenser av de forskjellige løsningsforslagene. De kan beskrives langs tre dimensjoner: – Konsekvenstype (Årsresultat, markedsandel, forurensing…) – Tidsfordeling – Usikkerhet Hvert investeringsprosjekt har altså sin egen 3-dimensjonale konsekvensmatrise.

Dimensjonskomprimering Vi greier ikke å sammenligne mange 3-dimensjonale konsekvensmatriser samtidig. Derfor gjør vi om alle ulike konsekvenstyper til en felles skala – en pengestørrelse. (Konsekvensvurderingene.) Da står vi igjen med en usikker kontantstrøm fordelt over tid, en 2-dimensjonal matrise. Vi kan så gjøre om en usikker kontantstrøm til en sikkerhetsekvivalent kontantstrøm. Vi står da igjen med en vektor (tallrekke). Vi gjør så om kontantstrømmen over tid til ett tall (fra vektor til skalar), ved neddiskontering. Da kan vi beskrive hvert løsningsforslag med ett tall, en nåverdi. Da blir det lett å sammenligne alternativene.

Beslutning I den normative investeringslæren er beslutningene basert på maksimering av foretaksverdi, typisk operasjonalisert som en regel om å rangere prosjektene etter fallende nåverdi. I praksis blir det noen ganger hevdet at beslutninger tas på et annet grunnlag, og at, i beste fall, nåverdiene beregnes først etter at valget er gjort. Disse verdiene blir da beregnet slik at nåverdirangeringen gir det resultat en allerede har bestemt seg for. På dette trinnet er en vanlig utgang å gå tilbake ett eller flere trinn i prosessen, dvs. utsette beslutningen til bedre data/grundigere analyse er skaffet tilveie.

Iverksetting Iverksettingsfasen vil vise om det er avvik mellom forventningene i konsekvensbeskrivelsen og de som virkelig skjedde. Uforutsette tidsforsinkelser er vel det vanligste problemet. Husk at det er mennesker i en organisasjon som skal gjennomføre beslutningene. Motivasjon av medarbeidere blir derved også en viktig faktor for gjennomføringen.

Kontroll I kontrollfasen undersøker en om kontantstrømmen ble slik den var estimert til. Først og fremst for å bli bedre i å lage prognoser, men også for å kontrollere at ledere som har bidratt med prognoser ikke systematisk «lager» gunstige prognoser for sine ønskede aktiviteter. Et stort problem er å skille prosjektets kontantstrøm fra resten av foretaket (registreringsproblem). Et annet problem er å skille mellom hva som er gode beslutninger og hva som er flaks. En ønsker selvfølgelig å belønne en god beslutning selv om en har hatt uflaks, og omvendt straffe dårlige beslutninger selv om de har hatt god flaks. Problemet er å skille mellom hva som på forhånd var en god eller dårlig beslutning, når en etterpå ser resultatet (som altså er påvirket av flaks).