Driftsregnskapets formål Tjene som beregningsgrunnlag for varelagervurderinger Gi data for kontroll og oppfølging i bedriftens ulike avdelinger Gi grunnlagsdata for prissetting og lønnsomhetskalkyle Tjene som grunnlag for spesialkalkyler

Fremdriften av nye kalkylesystemer Eksterne faktorer Økt markedsstyring Økt konkurranse Informasjonsteknologien Interne faktorer Produkter med økt tjenesteinnhold Flere produkter Automatisering Større og mer komplekse bedrifter Ustabile og krevende kunder Lavere marginer Reduserte målekostnader Økte produktulikheter Høyere andel faste kostnader Desentralisert ansvar Endret kostnadsstruktur Økte krav til produktkalkyler og beslutnings-underlag Raskere informasjon

Endret kostnadsstruktur

Syv grunnleggende begreper i ABC Kostnadsobjekter Hva som helst vi ønsker å måle kostnaden for Ressurser Mennesker, råvarer, o.l. Ressurser skaper nytte og forårsaker kostnader Aktiviteter Avgrensede gjentatte serier av arbeidsoppgaver Aktivitetskostnad Aktivitetens eller aktivitetsgruppens samlede kostnader Aktivitetsfrekvens Antall ganger aktiviteten utføres i en periode Kostnadsdriver Det kvantifiserte mål for aktiviteten Aktivitetssats Kostnaden per aktivitetsfrekvens

Verdikjeden Leverandører Sekundærfunksjoner Kunder Ledelse, organisasjon og styring Menneskelig ressursutvikling Margin Teknologisk utvikling Innkjøp og materialadministrasjon Logistikk inn Produksjon Logistikk ut Markedsføring Oppfølging og service Margin Primærfunksjoner

Kostnadsdriver Oppgaven blir på velge den kostnadsdriver som best beskriver hva som forårsaker aktivitetens kostnader i forhold til kostnadsobjektet. Det skilles i hovedsak mellom: Frekvensbaserte kostandsdrivere Hvor mange ganger en aktivitet utføres i en periode (antall bestillinger, antall maskinomstillinger. Fungerer best når det er tilnærmet linearitet mellom kostnadsdriver og aktivitet. Kostnadsdriver som måler ressursbruk Måler aktivitetens ressursbruk for eksempel gjennom observasjon av den arbeidsoppgave som utføres på grunnlag av medgått tid. Eksempler er materialhåntering, kvalitetskontroll og timer brukt på materialbestillinger.

Aktivitetssats Eksempler: Aktivitetssats = = kostnaden pr. frekvensenhet Eksempler: 1. Akt.sats = totale maskinkostnader / antall maskintimer 2. Akt.sats = kostnader innkjøpsavdeling / antall innkjøpsordrer

Kostnadsmodellen i ABC Ressurser Aktiviteter Produkter og tjenester Beslutninger Evaluering av aktiviteter Prosess- perspektiv Kostnads- Grunnleggende ide: Aktiviteter forbruker ressurser, og de skapte verdier (produkter/tjenester), forbruker aktiviteter.

Hovedoppgave i aktivitetsbasert kalkulasjon: Klarlegge de aktiviteter som alltid må ligge mellom bedriftens ressursbruk og verdiskaping, både i form av kroner og aktivitetsfrekevns, og å forstå og evaluere deres bidrag i verdiskapingen. Eksempel: Grunnprinsipper i ABC-kalkyle Kostnadsobjekt = Innkjøpsavdelingen Ressurser = Ansatte i avd. og ressurser som brukes Aktivitet = Innkjøp Aktivitetskostnadene = 2 .000.000 kr. for gjeldende periode Aktivitetsfrekvens = 1.000 bestillinger for gjeldende periode Kostnadsdriver = Antall bestillinger Aktivitetssatsen = Aktkostn/-frekvens: 2.000.000/ 1.000 = 2.000 kroner pr. bestilling

Kalkulasjonsprinsippet i ABC Innkjøpsavdelingens Kostnad kr 2 000 000 Kostnad per bestilling (aktivitetssats) kr 2 000 Bestillingskostnad for produkt X kr 40 000 Bestillingskostnad per produktenhet X kr 4 Analyse Frekvens av bestillinger: 1000 for produkt X: 20 Antall enheter tilvirket av produkt X: 10 000

Aktivitetsnivåene i ABC Enhetsbaserte aktiviteter som utføres hver gang en produktenhet tilvirkes Seriebaserte aktiviteter Som utføres hver gang tilvirkningen av en serie planlegges og igangsettes Produktbaserte aktiviteter som utføres i tilknytning til tilvirkningen av hver produkttype Bedriftsnivåbaserte aktiviteter generelle administrasjonskostnader, anleggskostnader o.l.

kostnadskalkyle for et industriprodukt Aktivitetsbasert kostnadskalkyle for et industriprodukt Direkte materialer Direkte lønn Indirekte kostnader Produkter og tjenester Enhetsbaserte aktiviteter Seriebaserte Produktbaserte Bedriftsnivåbaserte Antall maskin-timer Antall serier Antall kvalitetskontroll-er Primærfordelingen Viderefordelingen Periodekostnader Kostnadsfordeling iht. aktivitetssatser Direkte kostnadstilknytning

Likheter/Ulikheter i fht. tilleggskalkulasjon Direkte kostnader knyttes direkte til produkt, og de indirekte kostnadene først henføres til aktiviteter/akt.grp. for så å knyttes til produktet via aktivitetssatser. Forskjeller: Aktiviteter erstatter kostnadssteder. De direkte kostnadene (spes. direkte lønn) vil være mindre i en ABC kalkyle enn i tilleggskalk.

Trinnene i en ABC-kalkyle Definere og kartlegge aktiviteter og kostnads- drivere og aktivitets- frekvens Trinn 1 Gruppere og spesifisere kostnadene på aktiviteter Trinn 2 Henføre kostnads- tall til aktiviteter/ aktivitetsgrupper Trinn 3 Henføre aktivitets- kostnadene til kostnadsobjekter Trinn 4 Verdianalyse Primær og sekundær analyser Analyse av konsentasjons-grad Aktivitetssats * Kostnadsobj. akt.frekvens = Kostn.obj. aktivitets-kostnad

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) Tre hovedavdelinger: 1. Avd. 1 er maskinavdelingen hvor aktivitetsmålet er maskintimer 2. Avd. 2 er montasjeavdelingen hvor aktivitetsmålet er direkte timer 3. Administrasjonsavdelingen hvor aktivitetsmålet er tilvirkningskost. Standard materialkost: kr. 170 pr. enhet Delux og kr. 116 pr. enhet Ordinær. Standard lønnsats er kr. 180 pr time. Standard tid er: Delux Ordninær Avdeling 1 2 t. pr. enhet 1 t. pr. enhet Avdeling 2 3 t. pr. enhet 3 t. pr. enhet Sum direkte timer 5 t. pr. enhet 4 t. pr. enhet Hver produktenhet Delux bruker 6 maskintimer i avd. 1, mens Ordinær bruker 2,8 timer i avd. 1. Indirekte tilvirkningskostnader i avd 1: kr. 3.200.000 Indirekte tilvirkningskostnader i avd 2: kr. 2.000.000 Administrasjonskostnader kr. 1.590.000 Sum indirekte kostnader kr. 6.790.000

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) Totale direkte maskintimer sist år: Delux: 6 maskintimer pr enhet * 2000 enheter = 12.000 maskintimer Ordinær 2,8 maskintimer pr enhet * 10.000 enheter = 28.000 maskintimer Sum = 40.000 maskintimer Totale direkte arbeidstimer sist år: Delux: 5 arbeidstimer pr enhet * 2000 enheter = 10.000 arbeidstimer Ordinær 4 arbeidstimer pr enhet * 10.000 enheter = 40.000 arbeidstimer Sum = 50.000 arbeidstimer Standardsatser: Avdeling 1: Ind.kostn i avd./fordel.gr.lag = 3.200.000/40.000 m.t = kr 80 pr. maskint. Avdeling 2. 2.000.000/50.000 arbeidstimer = kr. 40 pr arbeidstime.

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) Standardkostregnskap for produktene: Deluxe Ordinær Direkte materialer kr. 170,00 kr. 116,00 Direkte lønn(begge avd.: 180 * 5t/4t) kr. 900,00 kr. 720,00 Direkte standardkostnader kr. 1070,00 kr. 836,00 Indirekte tilvirkningskostnader: Avdeling 1: (80,00 * 6t / 2,8t) kr. 480,00 kr. 224,00 Avdeling 2: (40,00 * 5t / 4t) kr. 200,00 kr. 160,00 Standard tilvirkningkost pr enhet kr. 1850,00 kr. 1220,00 Administrasjonskostnader: 1.590.000/(1850*2000+1220*10000)=10% kr. 185,00 kr. 122,00 Sum standard selvkost kr. 2035,00 kr. 1342,00 Oppnådd pris pr. enhet kr. 2148,00 kr. 1358,00 Kostnadsspesifikasjon virkelig indirekte kostnader: Indirekte lønn: Sum: Administrasjon 800.000 Driftsledere 560.000 Maskinstillere 700.000 Lagerformann 250.000 Laboratoriepersonell 700.000 Produksjonsplanlegger 250.000 3.260.000

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) Kostnadsspesifikasjon virkelig indirekte kostnader: Driftskostnader: Sum: Driftsmateriel 420.000 Elektriskkraft, lys og varme 350.000 Laboratoriekostnader 280.000 Drift lager 80.000 Telefon, porto, rekvisita 90.000 Husleier 600.000 Avskrivninger: Maskiner 1.100.000 Transportutstyr 50.000 Laboratorieutstyr 100.000 Kontorutstyr 50.000 Honorarer 50.000 Forsikringer 160.000 3.320.000 Kostnadsspesifikasjon virkelig indirekte kostnader: Finanskostnader: Rentekostnader 200.000 200.000 Sum virkelige indirekte kostnader 6.790.000

Eksempel Efteløt Industrier A/S (ABC-analyse) Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) Trinn 1: Definere og kartlegge aktiviteter, kostnadsdrivere og aktivitetsfrekvens  ok Trinn 2: Utabeide detaljert spesifikasjon av de indirekte kostnader  ok Trinn 3: Henføre kostnadstall til aktiviteter/aktivitetsgrupper: Årlig aktivitetsfrevens Aktivitetsgrupper: Kostnadsdriver: Akt.kostn. Delux Ordinær Total Enhetsbaserte: Indirekte lønn Dir. arbeidstimer 560.000 10.000t 40.000t 50.000t Maskinavdeling Ant. maskintimer 1.750.000 12.000t 28.000t 40.000t Seriebaserte: Maskinomstilling Antall omstillinger 1.050.000 3.000 2.000 5.000 stk Produksjonsplanl. Ant. prod.ordrer 490.000 100 300 400 stk Materialhåndtering Ant. råvaremottak 630.000 150 600 750 stk Produktbaserte: Laboratoriavdeling Ant. kval.tester 1.120.000 5.000 3.000 8.000stk Bedriftsnivåbaserte: Generell administrasjon 1.190.000 Sum indirekte kostnader 6.790.000

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) Trinn 4: Aktivitessatser = Aktivitetskostnad / Aktivitetsfrekvens Aktivitetsgrupper: Akt.kostn. Årlig aktivitetsfrevens Aktivitetssats Enhetsbaserte: Indirekte lønn 560.000 50.000 560000/50000= 11,20 pr arbeidstime Maskinavdeling 1.750.000 40.000 1750000/40000= 43,75 pr maskintime Seriebaserte: Maskinomstilling 1.050.000 5.000 1050000/5000= 21,00 pr omstilling Produksjonsplanl. 490.000 400 490000/400= 1225,00 pr ustedt ordre Materialhåndtering 630.000 750 630000/750= 840,00 pr varemottak Produktbaserte: Laboratoriavdeling 1.120.000 8.000 1120000/8000= 140,00 per lab.test Bedriftsnivåbaserte: Gen. administrasjon 1.190.000 Henføres ikke, blir periodekostnad. Sum indirekte kostn 6.790.000

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) ABC-kalkyle for de indirtekte kostnadene blir: Deluxe (2000 enh) Ordinær (10000 enh) Aktivitetsgrupper: Akt.sats. Frekvens Aktivitetskostn Frekvens Aktivitetskostn Indirekte lønn 11,20 10.000 112.000 40.000 448.000 Maskinavdeling 43,75 12.000 525.000 28.000 1.125.000 Maskinomstilling 21,00 3.000 630.000 2.000 420.000 Produksjonsplanl. 1225,00 100 122.500 300 367.500 Materialhåndtering 840,00 150 126.000 600 504.000 Laboratoriavdeling 140,00 5.000 700.000 3.000 420.000 Sum kostnader 2.215.500 3.384.500 Indirekte kostnader pr. enhet 2215500/2.000 enh= 1.107,75 3384500/10.000= 338,45

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) ABC-kalkyle for de indirtekte kostnadene blir: ABC-kalkyle pr. enhet: Deluxe Ordinær Direkte materialer 170,00 116,00 Direkte lønn 900,00 720,00 Indirekte kostnader 1107,75 338,45 Sum kostnader pr. enhet 2177,75 1174,45 Oppnådd pris pr. enhet 2148,00 1358,00 Resultat per enhet - 29,75 +183.55

Eksempel Efteløt Industrier A/S Produkter (salg): Ordinær (10.000 enheter) og Delux (2.000 enheter) To hovedårsaker til at opprinnelig tilleggskalkulasjon forvrenger bildet: 1. Det er benyttet for få kostnadssteder og 2. kostnadsdriverne for de beregnede standardsatsene forklarer ikke produktenes innbyrdes ressursbruk. Den lar høyvolumproduktet bære en uforholdsmessig stor del av de indirekte kostnadene.

ABM -Aktivitetsbasert ledelse Deler virksomhetens aktiviteter inn i to kategorier: Verdiskapende aktiviteter gir produktet eller tjenesten merverdi i forhold til kunder i form av salgsinntekter Ikke-verdiskapende aktiviteter aktiviteter som kundene ikke etterspør, men som bedriften allikevel utfører

Design av et ABC-system Utgangspunktet er en verdianalyse av selve tilvirkningsprosessen: Utarbeidelse av flowchart som detaljerer prosessen i aktiviteter fra start til ferdig produkt Hver aktivitet analyseres mht. om den gir produktet merverdi: " Vil eliminering av aktiviteten medføre mindre kundetilfredsstillelse?" De aktiviteter som ikke skaper merverdi i forhold til produktet/ kunden identifiseres og søkes eliminert eller redusert i størst mulig omfang

Eksempel på prosessverdianalyse Gjennomløpstid: Verdiskapende 7 dager Ikke-verdiskapende 26 dager Sum 33 dager IV V 10 1 8 2 3 Råvaremottak Råvarelager Kvalitetskontroll Interntransport Venting Pakking Forsendelse Maskin-avd Intern transport Venting Maskin-avd. II Monter-ingsavd. Ferdigvarelager Dagens situasjon: Gjennomløpstid 33 dager IV = ikke-verdiskapende aktiviteter V= verdiskapende aktiviteter Råvare-lager Maskin-avd. I Monte-ringsavd. 5 Målsetning: Gjennomløpstid: 19 dager Gjennomløpstid: Verdiskapende 7 dager Ikke-verdiskapende 12 dager Sum 19 dager

Fordeler og ulemper med ABC Det benyttes normalt mange fordelingsgrunnlag for de indirekte kostnadene Det benyttes tildels andre typer fordelingsgrunnlag enn i tilleggskalkulasjon De indirekte kostnadene endrer karakter Ulemper: Ofte høye målekostnader Også vilkårlig fordeling av de indirekte kostnadene i ABC Faste kostnader kan ikke gjøres variable selv om de fordeles iht. kostnadsdrivere