Www.nifustep.no Page 1 Realfagsutdanning mot 2010 Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til? Per O. Aamodt NIFU STEP.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
Europas 7 problemer Frivillig barnløshet. Fundamental endring i befolkningsstruktur. Sammenbruddets tall er 1,3 Den demografiske motsatsen til en frontkollisjon.
Når kunnskap blir handling
Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Tid til forskning Mer krevende balanse etter Kvalitetsreformen? Per O. Aamodt.
UTDANNINGSTILBUD VED IMT 2010/2011
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
Digital kompetanse i Mat og helse
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
På mulighetenes marked
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Frafall i norsk høyere utdanning med fokus på realfag og teknologi Elisabeth Hovdhaugen.
Studenter som slutter Hvorfor gjør de det? og Hva betyr det?
Ungdoms prioriteringer, valg og bortvalg av realfag
Internasjonalisering Rapport fra et høgskoleperspektiv ved Jørn Wroldsen, rektor HiG.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Den nye studiehverdagen: virkninger av Kvalitetsreformen Innlegg på nasjonalt studieveilederseminar.
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Sunnland Einar Stølevik
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Den realfaglige skolesekken Hva kan museene gjøre for å styrke interessen for realfag? Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
Forskning på fagskole. NUFHS møte Arne Roar Lier Høgskolen i Oslo og Akershus
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Forskerutdanning og forskerskoler ved UiB. Forskerutdanningen ved UiB Rammeverket for PhD-utdanningen er institusjonelt og skal sikre en forskerutdanning.
Kvalitetsreformen -svaret på dagens utfordringer i høyere utdanning? Av Sonni Olsen Rektor, Høgskolen i Finnmark.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Å studere etter Kvalitetsreformen Per Olaf Aamodt.
Valg av programfag for studiespesialiserende utdanningsprogram
Får jeg jobb da? Karrieresenteret. 2 MÅL: styrke deg i overgangen fra studier til jobb.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
EVU i samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Seniorrådgiver Helge Halvorsen NHO Avdeling arbeidsliv Miniseminar NRØA.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Stjernøutvalget: Et blikk på de demografiske forutsetningene Fagseminar i KD Mandag.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
Noen erfaringer fra NTNU ?
Idrettsfag. VG1VG2VG3 12 timer per uke felles programfag/ valgfrie programfag (idrettsfag) 17 timer per uke felles programfag/ valgfrie programfag (idrettsfag)
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Driftsstudium i Oslo? 9. mars Driftsstudium i Oslo? HiST utfordres stadig av sin eier, Kunnskapsdepartementet, på en mulig økning av antall studieplasser.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Perspektiver på teknisk utdanning i fremtiden Innlegg NRT 7. mai 2007, Marianne Harg, president i Tekna.
Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Individuelle tilpasninger eller kollektive avtaler – står vi ved et veiskille? Advokat og direktør for arbeidsrett, Birgit Abrahamsen.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Programområde: Realfag Programfag for Vg 2 og Vg 3
Overordnet strategi SV-fakultetet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Sivilingeniørprogram i medisinsk teknologi
Hvordan lykkes med utveksling?
Utskrift av presentasjonen:

Page 1 Realfagsutdanning mot 2010 Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til? Per O. Aamodt NIFU STEP

Page 2 Hvis universitetet ikke fantes? (Fritt etter Nils Christie) I så fall: måtte vi finne det opp? Påstand: kunnskap, høyere utdanning og forskning er sentralt i samfunnsutviklingen Kan dette dokumenteres? Loves det for mye på vegne av universitetene?

Page 3 Etterspørsel, produksjon og anvendelse av kunnskap: en enkel modell Studentenes preferanser og forventninger Stat Arbeidsmarked og samfunn Fag og forskning

Page 4 Hva er kunnskapsinnholdet i universitetsstudiene? Disiplin- og fagspesifikk kunnskap (for eksempel i matematikk, fysikk eller språk Profesjonskunnskap, ofte tverrfaglig (teknologi, medisin) Ikke fagspesifikk kunnskap  Generisk kunnskap  Kunnskap felles for mange eller alle disipliner  ”Dannelse” Spesialister eller generalister? Viktig: mange jobber med andre ting enn selve faget i studiet!

Page 5 Konsekvenser av et slikt syn på kunnskap Skal universitetet fortsatt prioritere det rent faglige? Eller må man legge økt vekt på hva arbeidslivet trenger (hva nå det er)? Faglig fordypning eller skru sammen nye tverr- og flerfaglige tilbud? Hvordan fremmes best utviklingen av de generiske kunnskapene?

Page 6 Universitetets oppgaver: noen utviklingstrekk Økende konkurranse om å rekruttere studenter Økte variasjoner i studentenes forutsetninger Kandidatene går til et bredere spekter av jobber Dermed også et bredere sett av kompetansekrav Studentene er blitt mer rettighetsorientert

Page 7 Spesielle utfordringer for realfagene Har relativt sett tapt i ”studentmarkedet” Vanskeligere å kompensere for sviktende forkunnskaper enn i de fleste andre fag (?) Har vi en realfagskrise i skole og samfunn? Realfag oppfattes som vanskelig og kjedelig? Ikke noe særnorsk fenomen

Page 8 Realfagenes forpliktelser Ikke bare relevant for teknologi og næringsliv Øke kunnskapsbasis og kunnskapsproduksjon  Rekruttere til forskning  Utdanne lærere! Realfag som allmenndannelse og kultur: å forstå fenomener i naturen er et siviliseringsprosjekt! Men: holder undervisningen mål i forhold til en slik oppgave?

Page 9 Rekrutteringskrise Like mye kvalitativ som kvantitativ? Neppe noen manglende interesse for naturvitenskapelige fenomener blant de unge Realfagene ikke alene om å ville rekruttere studenter med realfagsbakgrunn:  Teknologi  Medisinske fag  Økonomi  Samfunnsfag Hva slags realfag er mangelvare? Matematikk og fysikk, men neppe biologi? Og hva gjør vi med jentene? Kan og bør realfagene framstille seg som mer attraktive?

Page 10 Utdannings- og yrkesvalg Valgene styres mer av interesser og evner enn av ”hva som lønner seg” De fleste unge vet lite om hva som venter dem i studier og jobb Realisme, ikke dagdrømmer Stabilitet over tid Jentene er særlig opptatt av ”å jobbe med mennesker” Selvrealisering og identitet ”Kreative” og kunstneriske fag står sterkt i dag Har realfagene et ”imageproblem”

Page 11 Lærestedene som aktører i et utdanningsmarked Økt konkurranse om studentene Både bra og mindre bra Har Kvalitetsreformen svekket insentivene til samarbeid og arbeidsdeling? Konkurranse: fører den til ensretting snarere enn mangfold? ”Vinnerne” i konkurranse om studentene har større frihetsgrader enn ”taperne”

Page 12 Fra plan til politisk abdikasjon? Ingen grunn til å vende tilbake til statlig sentralstyring av studietilbudene Men tross alt er det enkelte nasjonale behov som må ivaretas  Hensynet til små fag  Hindre åpenbare skjevheter i kapasiteten  Fornuftig bruk av samfunnets ressurser Generell politisk opptatthet av realfagenes status Men har de virkemidlene? Fare for symbolske tiltak

Page 13 Realfag UiB: strategiske valg? Første forutsetning: utvikle topp faglige miljøer Annen forutsetning: Identifisere områder der UiB er særlig gode Med dette som basis: forsøke å identifisere og tilpasse seg søkernes interesser Er mulighetene for tverrfaglige tilbud godt nok utnyttet? Vurdere strategiske allianser med andre institusjoner: utenlandske læresteder, norske høgskoler, arbeidslivet? Samtidig: holde fast ved det som er universitetets særpreg og fortrinn!

Page 14 Realfag UiB: strategiske valg? (forts.) Kan man gjenreise mat.nat. som lærerutdanningsinstitusjon? Videre satsning på studiekvalitet: kan bidra til å øke attraktiviteten Finne balansen mellom søkernes preferanser og faglig baserte veivalg: hva slags fag vil være viktigst i framtida? Nødvendig å være proaktiv, ikke reaktiv