Statsbudsjettet 2004 ”Statsbudsjettet gir millionregn over universitetet” ”129,5 mill. kroner til kvalitetsreformen” BT Vi ba om 79 mill. kroner til reformen. Er våre bønner overoppfylt? Tja......

Høyere utdanning - kvalitetsreformen 291,1 mill kroner til universitetene 170,5 mill. kroner til de statlige høyskolene 55,4 mill. kroner til vitenskapelige høgskoler, mv. Til sammen 517 mill. kroner UiB får 66,6 mill. kroner til reformen –BTs 129,5 mill. er summen av det vi hadde fått t.o.m (63 mill) og det vi får i 2004 (66,6 mill)

UH-sektoren generelt Lønns- og prisstigningskompensasjon fordelt på institusjonstype

07.60 Høgre utdanning Total bevilgning 18,6 mrd i 2004 –Vekst på 1,3 mrd. kroner (7,7 %) Kvalitetsreformen fullfinansieres Økt utdanningseffektivitet til resultater Forskningssatsningene videreføres og styrkes Alt vel...?

Kvalitetsreformen Universitets- og høgskolerådet beregnet kostnadene til mill. kroner UFDs bevilgning for 2004 er som følger: –500 mill kroner til reformen fra 2003 videreføres –127 mill kroner til utstyr fra 2003 videreføres –517 mill kroner i økning til reformen i 2004 –Totalt1.144 mill kroner

Kvalitetsreformen Økning på 517 mill kroner –292 mill fordeles etter årsenheter studiepoeng –220 mill fordeles etter kriterier i den resultatbaserte forskningskomponenten –5 mill til internasjonalisering

Kvalitetsreformen – økning 2004 * Kunsthøgskolene, Private høgskoler og SIUs etterfølger

Utdanning, øvrig Økning på 188 mill kroner i utdanningskomponenten –Økning på 5,8% i studiepoeng gir 192 mill kroner i økte inntekter –Nedgang på 840 utvekslingsstudenter gir 4,4 mill kroner i reduserte inntekter Studiekapasitet –Egne krav til medisin, farmasi, odontologi, tannpleier og psykologi. –Forutsetter at opptak til realfag holder minst samme nivå som tidligere. –Opptak på 10 tannlegestudenter i Tromsø høsten 2004

Resultatøkning i utdanningskomponenten fordelt på institusjonstype

Forskningstrategi 78 mill i netto økning til strategisk forskning –111,4 mill til stipendiatstillinger –-33,4 mill i kutt på strategisk forskning Regjeringens mål er å utdanne doktorander årlig –I 2002 var det

Forskning, øvrig Anbefaler tilsetting av stipendiater for 4 år der ett år er pliktår (3+1-modell). –Dette vil bedre kvaliteten på doktorandene og gi verdifull undervisningskapasitet

Finansieringsmodellen Satsene i undervisningskomponenten er prisjustert Forslag om å bruke vitenskapelige publikasjoner registrert i 2004 som resultatindikator Vurderer å utvikle egen komponent for formidlingsresultat

Budsjett 2004 – Kapittel 281 Museumsprosjektet videreført med 3 mill. kroner Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) organiseres som eget forvaltningsorgan fra og får nytt navn Senter for internasjonalisering av høyere utdanning. Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF) og Norgesuniversitetet slås sammen og plasseres ved Universitetet i Tromsø. 6 mill. kroner til nasjonal artsdatabank ved NTNU (biologiske arter til miljøforvaltning, forskning og undervisning)

Generelt om forskning Som ventet varsles ny Stortingsmelding om forskning og gjennomgang av instituttsektoren Et langsiktig mål å styrke den langsiktige, grunnleggende forskning og forbedre kvaliteten i norsk forskning Forskningsfondets avkastning i 2004 vil være 1 917,9 mill. kroner: –428,7 mill. kroner går direkte til U&H-sektoren –606,2 mill. kroner direkte til NFR –883,0 mill. kroner som generell finansiering av NFRs budsjett etter tap av tippemidler (kap. 285, post 52)

Generelt om forskning - Tiltak for å fremme kvalitet Varsler at ordningen med sentre for fremragende forskning skal utvides fra 2007, med ny utlysing i 2005 NFR skal starte satsingen ”Store program” i 2004 Programmene skal være tverrgående og målrettede og dekke hele spekteret fra grunnforskning til anvendt og næringsrettet forskning

Kommersialisering av forskningsresultater Total avsetning: 23 mill kr. Økning på 11 mill kr –17,5 mill kr av dette avsettes over FORNY-programmet 11,5 mill kr til NFR (+5,5 mill) og 6 mill kr over kap. 281 –5,5 mill kr til UiO, UiB, UiT, NTNU og NLH. (UiBs andel = 1,4 mill kr)

Kommersialisering av forskningsresultater Universiteter og høgskoler har ved lov fått et økt ansvar for kommersialisering av forskningsbasert innovasjon En utfordring er å øke bevisstheten omkring betydningen av forskningsbasert innovasjon i grunnforskningsmiljøene

Norges forskningsråd Samlet forslag på mill. kr. (+11%) –1 362,3 mill. kr. fra Utdannings- og forsknings- departementet –849,5 mill kr. fra Nærings- og handelsdepartementet –606,2 fra Forskningsfondet –resten kommer fra de andre fagdepartementer

Norges forskningsråd Den nasjonale konkurransen om forsknings- midlene blir hardere Prøveordning med internasjonal konkurranse om NFR-midler Styrking av norsk innsats i EUs 6. rammeprogram. 48 mill. kroner til nasjonal samfinansiering –30 mill i ett-årige midler –18 mill innen områdesatsingen

Norges forskningsråd -Flere forskningsrekrutter De ulike fagområdene opprettholder i hovedsak sine bevilgninger NFR skal fortsette med å prioritere postdoktorstillinger NFR skal medvirke til at antallet kvinner i forskningssystemet øker

Norges forskningsråd Nærmere om 140,5 mill. kr. i ettårige midler (har sammenheng med omlegging av fordeling av tippemidler) –30 mill. til EUs rammeprgram, fokus nasjonal samfinansiering –43 mill. til nasjonalt PET-senter ved UiO –34 mill. til utstyr for instituttsektoren –15 mill. til kartlegging av genomene til torsk og storfe –4 mill. til dekning av kostnader knyttet til første utdeling av Holbergprisen –10 mill. til marin lab. ved Kings Bay, Ny-Ålesund –4,5 mill. til LIMS ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Kap. 287 – andre tiltak Post 56 Ludvig Holbergs forskningspris –Grunnkapital på 200 mill. kr opprettet –Prisen utdeles årlig, første gang i 2004, innen fagområdene humaniora og samfunnsvitenskap –Årlig avkastning går til pris og arrangementer knyttet til prisutdelingen –UiB disponerer avkastningen og er ansvarlig for å peke ut prisvinneren –Halvårlig avkastning for 2003 utgjør 4,562 mill. I tillegg kommer 4 mill. fra NFR. Samlet danner 8,562 mill. kr. grunnlaget for prisutdelingen i 2004.

Budsjett 2004 – Nærings- og handelsdepartementet For næringsrettet strategisk forskning innen bioteknologi foreslås 25 mill. kr. avsatt for Det forutsettes en tett kobling til FUGE. 46 mill. kr. er satt av til kommersialisering av FoU. Det sees som en særlig utfordring å utnytte FORNY slik at universiteter og høgskoler får nytte av de nye lovendringene som åpner for at universiteter og vitenskapelige høgskoler får en større rolle i kommersialisering av forskningsbaserte ideer. Forvaltningen av EUs rammeprogram overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet.

Fiskeridepartementets budsjett Forskningsfartøy – ingen endring i driftsmåte eller finansiering, men et lite varsel om at det vil bli arbeidet med å få til flere driftsavtaler enn de Havforsknings- instituttet har med NORAD og UiB Departementet vil ikke ta beslutning i forslaget fra UiB og UiT om å sekvensiere torskens genom før ”overordnede forhold” er avklart Departementet foreslår å bevilge 236 mill. kr. til NFR, med en sterk øremerking av midlene Mesteparten går nordafor

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Ernæringsinstituttet ble skilt ut fra Fiskeridirektoratet fra 1. januar 2003 og har endret navnet til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Begrunnet med behovet for å skille klart mellom risikovurdering, som NIFES forestår, og risikohåndtering, som Mattilsynet skjøtter NIFES vil i nær fremtid etablere et internasjonalt vitenskapelig rådgivende utvalg NIFES viktigste oppgave er å drive forskning og utvikle analysemetoder innenfor området trygg og sunn sjømat i hele produksjonskjeden

Olje- og Energidepartementet Foreslår totalt bevilget 321,4 mill. kroner til forskningsformål, dvs. en økning på 61,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2003 Økningen knytter seg i hovedsak til: –petroleumsforskning og etablering av et nytt stort tverrgående program innen petroleumsforskning (PETROMAKS) 30 mill kr pr år –forskning knyttet til renseteknologi for gasskraftverk –utvikling av teknologier og løsninger som kan redusere utslipp fra gasskraftverk økt fra 20 mill til 50 mill

Helsedepartementet Styrke forskningsinnsatsen innen medisin og helse med 12,5 mill. kroner i ,5 mill. kroner går til NFR og Nasjonalt folkehelseinstitutt Til sammen utgjør da HDs forskningsmidler over kap post ,585 mill. kroner. HD finansierer også tilskudd til forskningsmiljøer, direktefinansiert forskning og resultatbasert tilskudd til forskning ved sykehusene I tillegg kommer forskningsmidler direkte over Folkehelseinstituttets kap. 710

Hovedtall for UiB Budsjett –Forskning –Undervisning/ resultat –Kvalitetsreformen –Kommersialisering –Tekniske endringer –Lønns- og priskompensasjon –Forslag budsjett

Hovedtall for UiB Forskning -29 stipendiatstillinger, videreføring nye stipendiatstillinger halvårseffekt Kutt i strategiske forskningsmidler Økning i resultatbasert forskning (RBO) 618 -Total økning

Hovedtall for UiB Undervisning/resultat Økt studiepoengsproduksjon Reduksjon i utvekslingsstudenter Sum resultattildeling Studieplasskutt 2003, helårseffekt

Hovedtall for UiB Kvalitetsreformen Midler lagt inn i basiskomponenten Midler fordelt gjennom RBO Sum kvalitetsreformen66 546

Hovedtall for UiB Tekniske endringer - Avvikling av el. avgift Driftsmidler Studiesenter i Newcastle Tilskudd til Ole Bull Akademiet Ferdigstillelse BB- bygget, utstyr Felles grunnarbeider Annet Sum tekniske endringer

Hovedtall for UiB Bygg Studentsenteret: 10 mill. kroner til videreføring av bygging som bekrefter Stortingets byggestart vedtak i forbindelse med RNB Kun 10 bygg i sektoren under bygging og kun to av disse nye i 2004 (Studentsenteret det ene) Nytt odontologibygg: Prioritert som 2 av 8 nye bygg i sektoren på planleggingsstadiet (forprosjektering)

Konklusjon Godt budsjett –Undervisningssiden: Akseptabel finansiering av Utdanningsreformen –Forskning: Strammere på institusjonsbudsjettet, men god vekst på NFRs budsjett. Mao. god mulighet for vekst

Konklusjon Universitets- og høgskolesektoren har etter Beregningsutvalgets (UH-råd-organ) oppfatning fått det nødvendige minimums budsjettgrunnlag for å kunne gjennomføre kvalitetsreformen på en forsvarlig måte. Dette vil imidlertid kreve en meget stram prioritering av kvalitetsreformen innenfor de enkelte institusjoners samlede budsjett.