Hva visste vi før og hva vet vi nå om innvandrernes integrering og levekår Kontaktforum 23. april 2008 Lars Østby los@ssb.no Kristin Henriksen khe@ssb.no Statistisk sentralbyrå (SSB) http://www.ssb.no/innvandring

Innvandringspolitikk har en posisjon i den norske politiske debatten som den definitivt ikke fortjener. 3000 om strøm 8000 om barn/skole 2000 om jobb/arbeidsliv Dette er kanskje en overdreven oppmerksomhet mot en gruppe som utgjør 8,3 prosent av befolkningen.

Kilder Generelt: www.ssb.no/innvandring/ Stoffet er hentet fra: Innvandrere i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del 1 Demografi og Del II Levekår  www.ssb.no/emner/00/02/notat_200465/notat_200465.pdf -og /66 Innvandring og innvandrere 2006. Statistiske analyser 83 http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa83/ Samfunnsspeilet 4/2006 http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/ssp.pdf Samfunnsspeilet 4/2007 http://www.ssb.no/ssp/utg/200704/ssp.pdf Fakta om innvandrere og deres etterkommere. Notater 2007/56 http://www.ssb.no/emner/02/notat_200756/notat_200756.pdf Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/

Definisjon Innvandrerbefolkningen består av personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre: 342 000 - og de barna som slike innvandrerpar får etter ankomst til Norge (etterkommere): 73 000 I alt 415 000, 8,9 % av befolkningen 1.1. 2007

Mister vår definisjon mange innvandrere? Tall per 1.1.2006 Tredjegenerasjon: 100 personer, finnes i noen få av Oslos sandkasser Barn av en etterkommer og en 1. gen: 2 100, 1200 fra Pakistan, 250 fra Tyrkia Det er flere barn av en ”norsking” og en innvandrer enn av en etterkommer/ en innvandrer, for Pakistan er det likt antall

Prosentvis vekst siste 10 år siste 30 år? Denne foilen viser utviklingen i innvandrerbefolkningen i Norge fra 1970 og fram til i dag. Innvandringen fra Asia, Afrika, Sør-Amerika har økt mest. Og utgjør nå vel halvparten av innvandrerbefolkningen i Norge. Vi slår ofte sammen Asia, Afrika og Latin-Amerika med Øst Europa og kaller det for ikke-vestlige i alt ¾ av innvandrerbefolkingen. Det bor vel 100 000 med vestlig bakgrunn og nær 315 000 med ikke-vestlig bakgrunn. 208 land og selvstyrte regioner. Heterogen masse.

Hvilke land er det innvandrerne i Norge kommer fra? Vi ser at det er flest førstegenerasjons innvandrere (den orange) fra Sverige, Polen, Danmark og Irak. Men om vi også legger til barna deres – eller etterkommerne så er det flest fra Pakistan. Med nær 30 000 Andelen etterkommere en funksjon av innvandringshistorikk og fruktbarhet og hvem innvandrerne velger å få barn med. For eksempel, få etterkommere fra Danmark og Sverige – mens andelen etterkommer for Pakistan er snart oppe i halvparten. Digresjon Bosnia+Serbia/M + Makedonia/Kroatia 34 tusen. - Tidl. Jugoslavia størst!

Pakistan som var størst på den forrige var nede på en 15. plass i fjor. Slått av India – ikke helt i samsvar med fokus i norsk innvandringdebatt! Mens vinnerne i 2006 Polen var på 6. og Tyskland ikke var inne på topp 10 lista på den forrige oversikten. Mangfoldige grunner til innvandring Polen/Tyskland/ – arbeidsinnvandring, Sverige likeså Somalia flukt Thailand – familieinnvandring Ta lista nedover

Hvorfor innvandrer innvandrerne? Beskrive toppene Flukt Fam Arbeid Utdanning Historisk utvikling Ikke en grunn – men mange - til at innvandringa til Norge øker.

Veldig stor forskjell mellom de forskjellig gruppene i hvorvidt de blir i Norge. Arbeid - 30 prosent av de som innvandret i 1991-1993 er fortsatt her – mot 65% av familieinnvandrerne i samme periode.

Høyest andel finner vi i Oslo med 19,6 prosent Høyest andel finner vi i Oslo med 19,6 prosent. Drammen med 15 og Lørenskog/Skedsmo begge med rundt 11% Høyest andel av ikke-vestlige innvandrere på østlandsområdet og i storbyene ved kysten. Vi ser at det ikke er så mange kommuner som har flere ikke-vestlige innvandrere enn landsgjennomsnittet – de fleste ligger rundt Oslo-gryta. 0436 TOLGA 0612 GOL 0802 SKIEN

Tatt med et kart som viser hvor i Oslo – de ikke-vestlige innvandrerne bor. Alna 16 500 ikke-vestlige innvandrere i Alna bydel Bergen 16 000 Store forskjeller i Oslo – skille Øst-Vest selvsagt – høyeste andeler i nord og sør. Men likevel mange i vestkantbydelene Ullern hvor det bor færrest har 4,5 prosent og 1500 ikke-vestlige innvandrere. Topp 30liste 108 000 ikke-vestlige innvandrere ---19,6 prosent 130 000 i innvandrerbefolkningen --- 23,8 prosent av bef

MYTE: Integrasjonen i Norge er mislykket REALITET: Integrasjonen -går langsomt -er vanskelig -men er på rett vei

Først en sentral myte som går på at innvandrerne får så mange barn (og at det får konsekvenser for kvinners muligheter for å delta i arbeidsliv osv) Dette er en sentral myte – innvandrere får så mange barn. Jeg skal vise at dette i alle fall må modifiseres. Det har vært mye fokus på barnetallet i pakistanske familier. Denne grafen viser at Ja – de pakistanske innvandrerne som kommer til Norge og er 17 år og over innvandring til Norge – - de har høyere fødselstall, men samtidig ser vi at de som er under 17 år nærmer seg gjennomsnittstallene for hele befolkningen . Og etterkommerne de ligger til tider under. Dette tyder på at det skjer en tilpassning til fruktbarhetsnivået i majoritetsbefolkningen.

En annen myte – eller populær oppfatning - er at en stor andel av de pakistanske etterkommerne blir giftet bort/tvangsgiftet i ung alder. SSB kan vanskelige si noe om omfanget av tvangsekteskap og arrangerte ekteskap – men det vi kan si noe om er hvor mange som gifter seg og hvor gamle de når de gifter seg. Det har blitt diskutert å innføre en aldersgrense for familieinnvandring knyttet til ekteskap. Det mest aktuelle er å sette en aldersgrens på 21 eller 23 år for en av partene. Slik at om en av partene er under 21 år så vil ikke familieinnvandringstillatelsen innvilges. Mitt poeng med å vise denne oversikten er at for det store flertallet av pakistanske etterkommere så er det jo slik allerede i dag at de utsetter det å gifte seg. Om vi ser på 20 åringer så er det jo under 10 prosent av de kvinnelige pakistanske etterkommerne som er gift og færre en 5 prosent av de mannlige.

MYTE: Vi har ikke hatt arbeidsinnvandring til Norge, (men det må vi få) REALITET: Vi har 192 000 innvandrere og etterkommere (8%) i arbeidsmarkedet, 111 000 fra ikke-vestlige land (nye EU land ikke inkludert)

Ser ikke på (arbeidsledighet) Noen innledende betraktninger: Advare mot sterke bilder! Arbeidsmarkedet er kanskje viktigste arena for integrering , og jeg viser flere figurer for å illustrere dette. Norge er av de landene i verden med høyest sysselsetting – bl.a fordi kvinner i Norge har en særlig høy sysselsetting. Vi har - og har hatt - en sysselsetting som har ligget 10-15 prosentpoeng over OECD-gjennomsnittet. Så er det sånn at innvandrere har lavere sysselsetting enn befolkningen i alt - 30 prosentpoeng Og det skyldes særlig at ikke-vestlige innvandrerkvinner har lav sysselsetting – Afrika 35 prosent, Asia 45 prosent, omtrent på halvparten av det norske gjennomsnittet for kvinnlig sysselsetting. Sammenligner med en verdensrekord. Samtidig så er det her hovedutfordringa ligger! Få flere kvinner i jobb. I Italia så jobber bare 45 prosent av kvinnene – mens 70 prosent av mennene gjør det. Er jo et land vi gjør foretninger med! Ser ikke på (arbeidsledighet) Noe skal du leve av – er du ikke i den gule eller grønne søylen så er det enten staten/kommunen eller familiene som forsørger deg.

Forrige viste botid, denne viser endring fra en generasjon til den neste. Få men trenden er positiv.

Sysselsatte i prosent av bosatte, etter utvalgte kommuner Sysselsatte i prosent av bosatte, etter utvalgte kommuner. Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere og hele befolkningen. 4.kvartal 2005 Store forskjeller kommunene i mellom – mest sammenheng med hvilke grupper som bor der.

Konklusjon Vi ser en tilnærming i demografisk atferd (og levekår) over tid og mellom generasjoner Innvandrerne konsentreres om få næringer i arbeidslivet lav sysselsetting og høy arbeidsledighet særskilt for noen grupper Utdanning går det bedre – spesielt for etterkommerne Det går i riktig retning, men med langsom fart Levekårsundersøkelsen

Hva visste vi før og hva vet vi nå om innvandrernes integrering og levekår Kontaktforum 23. april 2008 Lars Østby los@ssb.no Kristin Henriksen khe@ssb.no Statistisk sentralbyrå (SSB) http://www.ssb.no/innvandring 25

Intervjuundersøkelser av innvandreres levekår Levekår blant utenlandske statsborgere 1983 Tyrkia, Pakistan, Vietnam, Chile og Storbritannia Nettoutvalg: 1 156. Svarprosent: 75 Levekår blant innvandrere 1996 Tidl. Jugoslavia, Tyrkia, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia, Chile Nettoutvalg: 2 561. Svarprosent: 67 Levekår blant innvandrere 2005/2006 Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Iran, Irak, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia, Chile Nettoutvalg: 3 053. Svarprosent: 64 I Norge vet vi veldig mye befolkningen generelt og innvandrere spesielt på grunn av registerstatistikken, men mye man ikke vet. Har registerstatistikk over hvem som er i arbeid, men ikke over hvordan folk har det på jobben. Må derfor ut og spørre folk. Har vært ute og spurt innvandrerne tre ganger.. Frafall: ønsket ikke å delta: 23 prosent, ikke truffet: 12 prosent 26

Temaer i undersøkelsen LKI 2005/2006 Bakgrunn fra opprinnelseslandet Bånd til opprinnelseslandet Bolig Familie i Norge Venner og naboer Religion Utdanning Arbeid Arbeidsmiljø Inntekter og utgifter Ubetalt arbeid Ektefelle/samboers arbeid Barnepass Norskkunnskaper Vold og trusler Organisasjonsdeltakelse og mediebruk Statsborgerskap Opplevd diskriminering 27

Formål med Levekår blant innvandrere 2005/2006 Beskrive sider ved levekårene som ikke dekkes av registre Sammenlikne med Levekår blant innvandrere i 1996 ordinære levekårsundersøkelser for hele befolkningen funn for tilsvarende innvandrergrupper i andre land Gode eller dårlige levekår – i forhold til hva? I forhold til for ti år siden? I forhold til hele befolkningen? - VEKTING!!! I forhold til andre land? Tema i dag: hva er endret – og hvor går veien videre? Min jobb å prøve å sei noe om hva som er endret – der man kan gjøre det 28

Botiden har økt… Sammenligne levekårene blant innvandrerne nå med slik det var for ti år siden… Det er gått ti år siden forrige levekårsundersøkelse, likevel har ikke median botid økt mer enn 4 år siden. Mystisk.. Fordi det har kommet nye grupper til. Særlig gjelder dette for eksempel de fra Somalia, som kun har økt sin botid med ett år. I andre grupper har det knapt kommet noen nye, som de fra Chile. Vi kan ha forventninger om bedre integrering blant grupper hvor botiden har økt. Og forskjellene i botid kan bidra til å forklare forskjeller mellom gruppene. 29

… og det er flere etterkommere i utvalget Etterkommerne gjør seg mer gjeldende i dette utvalget enn for ti år siden, særlig for noen grupper som har vært i Norge lenge, lenge nok til at barna av innvandrerne er voksne. Vanskelig å lese – men her er det slik at det er blant gruppa med pakistansk bakgrunn at vi finner flest som er oppvokst i Norge. Også noen blant dem fra Vietnam, Tyrkia og Chile. Kommer egen undersøkelse av etterkommere og innvandrere som innvandret i førskolealder, publiseres i april! Kilde: Levekår blant innvandrere 1996 og 2005/2006 30

Virker inn på integrering? I noen grupper er de fleste kommet som flyktninger eller som familiegjenforente til flyktninger, i andre grupper har flere kommet som arbeidsinnvandrere eller som familiegjenforente. Er det store forskjeller mellom de som kom som ”primærflyktning” og de som kommer gjennom familiegjenforening? Dette er LKI-data – har gode registerdata på dette!

Andel med høyere utdanning fra opprinnelseslandet blant dem som innvandret som ”voksne” (18+) Hvilken høyere utdanning har voksne innvandrere med seg når de kommer til Norge? Dette er et felt vi vet lite om ellers fra registerne. Høyere utdanning = 1 år på universitet/college eller mer Kan si noe om ”integreringspotensiale?” Landene er rangert etter andel menn som har høy utdanning. Små grupper – usikre tall (63 vietnamesiske menn) – uansett ganske usikre Generelt : Flere menn enn kvinner har høyere utdanning med seg i bagasjen. I noen grupper har svært mange høy utdanning, i andre grupper ganske få. Andelen Iran svært høy – mulig legger noe annet i begrepet ”høyere utdanning?” Blir spennende å se om barna til Iranske innvandrere kommer til å være like aktive! Andelen blant somaliske kvinner er forsvinnende lav. Lars: Kommentere at mange av disse tar utdanning i Norge – samme rekkefølge???? Reflekterer til en stor grad utdanningssystemet i landet, men også hvilken typer flyktninger det er. Iranske flyktninger er gjerne politiske flyktninger, mens somalierne flykter fra kaos og krig. De store forskjellene i kompetanse innvandrerne har med seg til Norg sier noe om deres integreringspotensiale? Og kan bidra til å forklare de store forskjellene både mellom kjønn og mellom innvandrergrupper. Vietnamesiske/srilankesiske innvandrere har gjort det relativt bra i Norge tross lav utdanning. Irakiske – gjenstår å se. 32

Mange fullfører en utdanning i Norge (18 år + ved innvandring) Mange tar utdanning i Norge, og det er nok lettere for de som har høyere utdannelse når de kommer å fortsette sitt utdanningsprosjekt når de kommer til Norge, som de fra Iran. Samtidig ser vi at mange av gruppene som kom med lav utdannelse, som de fra Sri Lanka, Vietnam og Somalia, i stor grad har satt seg på skolebenken i Norge! Somalierne er fremdeles nyankomne – vil nok se flere somaliere med norske vitnemål i tiden fremover. 33

Noe mer vanlig med høyere utdanning enn i 1996 Utdanning i alt Mange setter seg på skolebenken i Norge. Og selv om det har kommet stadig nye innvandrere siden 1996, har botiden i gjennomsnitt økt. Derfor kan vi forvente at andelen med høyere utdanning også har økt. Det har den – fra 20-26 prosent. Særlig blant de fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia.. Andelen har økt mindre blant de fra Somalia, men dette er fordi det har kommet mange nye. Botiden har ikke økt. Her har vi ikke sett på etterkommerne spesielt, men vi vet at etterkommere deltar i utdanningssystemet på lik linje med unge uten innvandringsbakgrunn. De med foreldre fra Vietnam og India er særlig ivrige, mens blant annet gutter med foreldre fra Tyrkia ikke tar høyere utd i særlig stor grad. 34

Fast eller midlertidig ansatt? Prosent De som har yrker, har i større grad enn befolkningen i alt midlertidig arbeid. 76 prosent fast, 23 prosent midlertidig. Også her er det Irak/Somalia som har den klart løseste tilknytningen til arbeidsmarkedet. Dvs dette er grupper med mer marginal tilknytning til arbeidslivet er i høyere grad midlertidig ansatt. Menn er i mindre grad enn kvinner midlertidig ansatt, 18 mot 28 prosent. Men! Bedring siden 1996, da 68 prosent hadde fast ansettelse. - mot 76 i dag. Midlertidig: stillingen er tidsbegrenset. Heltid – deltid? nei 35

Flere opplever dårlig arbeidsmiljø Arbeid er en kilde til inntekt og selvrealisering, men kan også oppleves som en påkjenning, fysisk som psykisk. Flere indikatorer på arbeidsmiljø, og noen av dem vises her. I forhold til 1996 36 Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekårsundersøkelsen 2003

Kan man si noe om endringer siden 1996? Det var noen små endringer i spørsmålsstillingene hva gjelder arbeidsforhold i 1996 og 2005/2006, noen av endringene kan ha hatt betydning for svarfordelingene: Spørsmål om støy: I 1996 ble spørsmålet delt i to. Først ble de intervjuede spurt om de vanligvis er utsatt for støy i arbeidet. De som svarte ja på dette, måtte så svare på hvor ofte de opplever så mye støy at man må stå inntil hverandre for å rope for å bli hørt (Daglig mer enn halve arbeidstiden/daglig mindre enn halve arbeidstiden/I perioder, men ikke daglig/Sjelden eller aldri). I 2005/2006 var dette bare et spørsmål: ”Er du i ditt daglige arbeid utsatt for så sterk støy at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt?Ja/Nei”. Spørsmål om kulde: I 1996 lød spørsmålet: ”Er du i ditt arbeid vanligvis utsatt for kulde, dvs. under 10 grader (Celsius)?”Ja/Nei. I 2005/2006 spurte vi: ”Er du i ditt daglige arbeid utsatt for kulde, det vil si utendørsarbeid ved vinterstid eller arbeid i kalde rom, etc?”Ja/Nei Endringen er såpass betydelig at det kan ha betydning for hva folk svarer. For eksempel vil ”vanligvis” forstås som sjeldnere enn ”daglig”. Økningen i omfanget kan også ha sammenheng med at kulde nå er gjort til en subjektiv opplevelse, uavhengig av gradestokken. Spørsmålet om tunge løft er marginalt endret: I 1996 lød spørsmålet: ”Må du daglig løfte noe som veier mer enn 20 kg i ditt arbeid, og i tilfelle hvor ofte? I 2005/2006: ”Må du daglig løfte noe som veier mer enn 20 kg, og i tilfelle hvor mange ganger pr. dag? Her er svaralternativene like, men rekkefølgen de gis på er snudd, slik at alternativet som heter ”minst 20 ganger per dag” kom først i 2005/2006, mens ”nei” kom først i 1996. Det kan være lettere å velge de første svaralternativene, noe som kan ha bidratt noe til at andelen som svarer at de ikke har tunge løft går ned. Spørsmål om ventilasjon lød i 1996: Arbeider du vanligvis i utilstrekkelig ventilerte lokaler? Ja/Nei. I 2005/2006 lød det: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for dårlig inneklima i form av dårlig ventilasjon? Ja/Nei. ”Utilstrekkelig ventilerte lokaler” er vanskeligere forstå enn ”dårlig inneklima i form av dårlig ventilasjon”, noe som kan ha ført til at færre svarte bekreftende i 1996 enn i 2005/2006. Spørsmålet om psykisk påkjenning var likt.

Mange kvinner vurderer sine norskferdigheter som dårlige/svært dårlig 1) De intervjuede er spurt hvor godt de snakker norsk og kan velge mellom svært godt, godt, middels, dårlig eller svært dårlig. Her skal vi bare se på innvandrere som var minst 6 år da de innvandret, og holder altså utenfor etterkommere og innvandrere som var i førskolealder da de kom. Rangert etter forskjellen på menn og kvinner – 18 mot 7 prosent. svært store forskjeller i noen grupper. Det å snakke dårlig norsk er først og fremst et kvinneproblem (pluss menn fra Vietnam). Flere innvandrerkvinner enn innvandrermenn anser sine norskkunnskaper som dårlige eller svært dårlige, og i noen av landgruppene er forskjellen til dels svært stor. Først og fremst på grunn av sysselsetting, som blant annet kan forklare den store kjønnsforskjellen blant dem fra Pakistan! Muligens kan det også tenkes at kvinner er mer kritiske til sine kunnskaper enn menn, uten at vi kan gi svar på en slik hypotese. Veldig store forsjkeller i noen gupper 38 1) Etterkommere og innvandrere ankommet før fylte 6 år er holdt utenfor.

Få i jobb vurderer sine norskferdigheter som dårlige 1) De som ikke er sysselsatte synes de behersker norsk dårligere enn de som er sysselsatt. Det er like uvanlig for sysselsatte menn og kvinner å mene at de sliter med norsken, mens kvinner som ikke er sysselsatt i større grad sliter med norsken enn menn som ikke er sysselsatt. Trolig skyldes dette blant annet at det er flere kvinner enn menn som aldri har vært i arbeidslivet i det hele tatt. Selv om sysselsettingsforskjeller forklarer mye, spiller også landbakgrunn en viss rolle: Vietnameserne snakker fortsatt dårligst norsk, og dårligere enn andre grupper selv om de er sysselsatt. Tallene for små til å vises 1) Etterkommere og innvandrere ankommet i før fylte 6 år er holdt utenfor. 39

Deltar mindre i organisasjoner Deltakelse i organisasjonslivet – både mål på integrering og middel til integrering. Ikke utviktig hvilken type organisasjon man er medlem i. Innvandrerforening - et tegn på integrering? Innvandrere er i mindre grad enn befolkningen i alt deltakere i organisasjoner – bortsett fra menigheter/religiøse foreninger. Små endringer siden 1996, men noe færre er med i innvandrerforeninger/flyktningforeninger nå enn for ti år siden. 40

Menn deltar noe mer enn kvinner Menn er noe mer aktive enn kvinner, særlig i idrettsforeninger og til en viss grad i menigheter/religiøse foreninger. 41

Færre bor trangt enn i 1996 + Flere bor ihus, færre i blokk (pluss andre ting?)

Trangbodd, objektivt og subjektivt

Deltar mindre i organisasjoner Deltakelse i organisasjonslivet – både mål på integrering og middel til integrering. Ikke utviktig hvilken type organisasjon man er medlem i. Innvandrerforening - et tegn på integrering? Innvandrere er i mindre grad enn befolkningen i alt deltakere i organisasjoner – bortsett fra menigheter/religiøse foreninger. Små endringer siden 1996, men noe færre er med i innvandrerforeninger/flyktningforeninger nå enn for ti år siden. 44

Menn deltar noe mer enn kvinner Menn er noe mer aktive enn kvinner, særlig i idrettsforeninger og til en viss grad i menigheter/religiøse foreninger. 45

Hva vi har fått vite: Dårligere boforhold enn andre, i bedring Mye kontakt med gamlelandet, men flytter neppe tilbake ”Alle” vil ha norsk statsborgerskap Lite utdanning i bagasjen, mye tas i Norge Sysselsettingen er svært ulik, i bedring Dårligere arbeidsmiljø Mindre utsatt for kriminalitet Iranere opplever mest diskriminering Religion viktig for mange, men ikke alle fra muslimske land

Hvor mange har opplevd diskriminering? Trolig viktigere å bekjempe diskriminering enn å måle det, men for å kunne gjøre det første må man ha tall! En gjennomgang av opplevd diskriminering på ulike områder viser at enkelte grupper, som for eksempel somaliere, har relativt høye andeler som rapporterer om diskriminering både på boligmarkedet og i arbeidslivet, men for å finne svar på om det er de samme som opplever diskriminering har vi konstruert en indeks hvor vi summerer antall diskrimineringstilfeller for sju områder. Diagrammet viser at vel halvparten av de intervjuede ikke hadde opplevd diskriminering på noe samfunnsområde. En fjerdedel hadde opplevd diskriminering på bare ett område, og det var 12 prosent som hadde opplevd diskriminering på to ulike områder. Det var bare 2 prosent som hadde opplevd diskriminering på fire eller flere av de sju områdene. Det er imidlertid stor forskjell mellom de ulike innvandrergruppene. KLIKK. Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 47

Store forskjeller mellom ulike grupper Antall rapporterte diskrimineringstilfeller? I alt Bosnia-Hercegovina Serbia og Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Vietnam Sri Lanka Somalia Chile Antall personer (N) 3053 333 288 297 357 270 308 314 353 245 100 Ikke opplevd diskriminering 56 70 63 49 42 36 62 67 74 34 58 1 - område 26 22 32 25 20 28 27 2 - områder 12 7 10 18 15 9 6 5 3 - områder 1 3 2 4 - områder eller mer 4 [KLIKK fram første rød sirkel] Denne tabellen viser det samme som kakediagrammet men fordelt på ulike landgrupper. [Klikk fram andre røde sirkel] Tabell en viser at det blant innvandrere fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka er mer enn 7 av 10 som ikke har opplevd diskriminering, og blant dem som har opplevd diskriminering er det i liten grad snakk om en opphopning. De fleste har opplevd diskriminering bare på ett område. [KLIKK fram tredje røde sirkel] Innvandrere fra Somalia og Iran opplever diskriminering oftere og på flere områder. Blant iranere og somaliere er det bare om lag en av tre som ikke har opplevd diskriminering, mens 10 prosent har opplevd diskriminering på tre ulike diskrimineringsområder. Jeg skal nå gi dere noen funn om opplevd diskriminering på et par utvalgte områder: Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 48

Andel i inntektsgivende arbeid og andel som har opplevd diskriminering ved ansettelse Sri Lanka Bosnia-Hercegovina Serbia og Montenegro Tyrkia Chile Vietnam I alt Iran Pakistan Irak Somalia Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 49

Andel som mener å ha fått dårligere, samme eller bedre behandling i helsevesenet enn en norsk person ville fått I alt Bosnia- Hercegovina Serbia og Montenegro Tyrkia Irak Iran Pakistan Vietnam Sri Lanka Somalia Chile Antall personer (N) 3049 333 288 297 357 269 306 313 353 245   100 Dårligere 7 3 4 14 5 10 9 Samme 78 81 75 68 80 71 83 82 72 Bedre 2 1 Vet ikke 13 19 15 16 8 11 12 Etter ambulansesaken i Sofienberg parken i sommer har norsk helsevesen blitt utsatt for påstander om institusjonell rasisme. Vår undersøkelse kan ikke bekrefte en slike påstand. KLIKK Tabellen viser andelen som mener at de har fått dårligere, samme eller bedre behandling enn en norsk ville fått. Kolonnen til ventra viser svarprosenten for alle. Nær 80 prosent mener at det er likebehandling i norsk helsevesen. 7 prosent mener at de er blitt diskriminrt, mens 2 mener at de er blitt bedre behandlet. Ser vi på tyrkerne så er de mest kritiske til behandlingen de får. 14 prosent mener de er blitt diskriminert. Blant innvandrere fra Sri Lanka er det få som mener seg diskriminert (3 prosent) og like mange/få mener at de får bedre behandling. Helsevesenet er det eneste område hvor kvinner rapporter om mer diskriminering enn menn. Det må sees i sammenheng med at kvinner i større grad går til lege og spesialisthelsetjenesten. Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 50

Tilhører du fremdeles den religion du ble oppdratt i? Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 51

Viktigheten av religion i livet? Gjennomsnittskår. Kilde: Levekår blant innvandrere 2005/2006 52