Samhandlingsreformen Høstkonferansene 2010 Dette er en tittelside. KS Omstilling og konkurranse

Hva har skjedd etter Stortingets behandling av samhandlingsmeldingen? DEL I Hva har skjedd etter Stortingets behandling av samhandlingsmeldingen? Interdepartementale grupper KS har samarbeidet og gitt innspill Ny Nasjonal helse- og omsorgsplan Ny folkehelselov Ny helse- og omsorgslov Stortingsbehandling våren 2011 Implementering 01.01.2012 Det er opprettet interdepartementale arbeidsgrupper på følgende områder; utskrivningsklare pasienter kommunal medfinansiering kommunale oppgaver kommunal allmennlegetjeneste personell og kompetanse forskning Det arbeides også med avtaleinstituttet, helhetlig finansiering, lov om helse- og omsorgstjenester, lov om folkehelse, revidering av kommuneloven mht til samkommuner, nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester

DEL I. Følgende høringsdokumenter legges til grunn for gjennomføringen av reformen Nasjonal helse- og omsorgsplan legges fram i 2011. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester på høring høsten 2010 Ny lov om folkehelsearbeid på høring høsten 2010.

Nasjonal helse- og omsorgsplan DEL I. Nasjonal helse- og omsorgsplan Virkemiddel for realisering og videreutvikling av nasjonal helse- og omsorgspolitikk En konkretisering av samhandlingsreformen, herunder utfordringsbildet

Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester DEL I. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester En oppfølging av det juridiske grunnlaget for samhandlingsreformen. Harmonisering av tjenester som i dag er regulert i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Vektlegger samarbeid og samhandling mellom deltjenester på samme forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene Det tas sikte på at lovproposisjon kan fremmes for Stortinget våren 2011. Forslaget er en oppfølging av det juridiske grunnlaget for samhandlingsreformen. I tillegg ivaretar forslaget harmonisering av tjenester som i dag er regulert i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Lovforslaget vektlegger samarbeid og samhandling mellom deltjenester på samme forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene slik at pasienter og brukere i større grad vil få gjennomgående og helhetlige pasientforløp og tjenester. Det tas sikte på at lovproposisjon kan fremmes for Stortinget våren 2011.

Ny lov om folkehelsearbeid DEL I Ny lov om folkehelsearbeid Oppfølging av samhandlingsreformen som legger økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Mer effektivt og målrettet folkehelsearbeid Det tas sikte på at lovproposisjon kan fremmes for Stortinget våren 2011. Forslaget er blant annet en oppfølging av samhandlingsreformen som legger økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Gjennom lovforslaget legges det til rette for mer effektivt og målrettet folkehelsearbeid ved å legge til rette for mer systematisk og langsiktig arbeid samt løfte fram folkehelse som et lokalt og regionalt politisk tema. Det tas sikte på at lovproposisjon kan fremmes for Stortinget våren 2011.

Forslag til Statsbudsjett 2011 DEL I Forslag til Statsbudsjett 2011   Styrking 2011 (mill. Kr) Videreføring fra 2010 Forskning og kompetanseutvikling 35 33 Samhandlingstiltak, LMS 110 IKT 50 Forebyggende helsetjenester 240 Utvikling av kommunedata 5 Samhandlingstilskudd - rus Samhandlingstilskudd - psykiatri Sykestueprosjektet, Finnmark 8 Med utgangspunkt i den entusiasme og vilje til samhandling som er i kommunesektoren, burde bevilgningen allerede på nåværende tidspunkt gitt større handlingsrom. Midlene smøres tynt ut over mange gode formål, og det blir så tynt at det reiser et spørsmål om det ikke heller kunne vært bedre å satse på enkelte områder Sykehusene er styrket med 970 mill. kroner slik at flere pasienter kan få behandling – ventelistene skal ned. Hva er styrkingen til kommunene? Gir statsbudsjettet for 2011 et insitament til at kommunene skal øke aktiviteten?

Statsbudsjett 2011 - Forskning og kompetanseutvikling DEL I. Statsbudsjett 2011 - Forskning og kompetanseutvikling Sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for utvikling av mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester Bidra til økt kompetanse innen forebygging og helsefremmende arbeid Styrking på 35 mill. kroner Norsk forskningsråd, samhandlingsforsk. 10 mill Utdanningsstillinger i allmennmedisin, 5 mill Opplæringsprogram i planlegging, 10 mill Livsstilsendringsprosjekt, 10 mill Videreføring fra 2010, 33 mill kroner For å bedre kvaliteten på tjenestene for den enkelte bruker er det nødvendig med et solid kunnskapsgrunnlag sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for utvikling av mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester bidra til økt kompetanse innen forebygging og helsefremmende arbeid. I realiteten er det ingen midler i kommunene når det gjelder forskning

Statsbudsjett 2010 – Samhandlingstiltak – Lokalmedisinske sentra DEL I. Statsbudsjett 2010 – Samhandlingstiltak – Lokalmedisinske sentra Sikre brukere større nærhet til tjenestetilbudet Redusere bruk av sykehustjenester Styrke kommunene faglig og kompetansemessig, Styrke kommunenes posisjon som aktør i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Styrking på 110 mill. kroner Kommunesamarbeid og utvikling av Lokalmedisinske sentra, 100 mill Informasjonstiltak og erfaringsoppsummeringer om samhandlingsreformen, 10 mill Videreføring fra 2010, 33 mill. kroner Midlene skal gå til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre samhandlingstiltak som en del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og utvikling av samarbeid om andre oppgaver, for eksempel oppbygging av ambulante team eller lærings- og mestringstjenester i kommunal sektor. Dette kan bidra til å sikre brukere større nærhet til tjenestetilbudet og redusere bruk av sykehustjenester. Samarbeid om viktige oppgaver vil bidra til å styrke kommunene faglig og kompetansemessig, samt styrke kommunenes posisjon som aktør i den samlede helse- og omsorgstjenesten.

Hva er lokalmedisinske sentra? DEL I. Hva er lokalmedisinske sentra? Alt under et tak? En organisatorisk overbygning? Muligheter; Stortingsmeldingen beskriver lokalmedisinske sentra som et helt sentralt grep for å ruste kommunene til å klare sin del av jobben De lokalmedisinske sentrene vil se forskjellig ut fra kommune til kommune, først og fremst er dette en samhandlingsaréna

Statsbudsjettet 2011 - IKT DEL I. Fremme samhandling i helsesektoren Felles faglig plattform Enkeltilgang til kunnskap for alt helsepersonell Styrking på 50 mill. kroner Utvikling av Norsk helsenett, Etablering av elektronisk kjernejournal Generell styrking av infrastruktur Styrking på 50 mill. kroner til utvikling av Norsk Helsenett for: etablering av elektronisk kjernejournal generell styrking av infrastrukturen på IKT området, Enkel tilgang til kunnskap for alt helsepersonell er en forutsetning for god kvalitet i alle deler av helsetjenesten. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen kunnskapsstøtte for hele helsetjenesten vil være et viktig virkemiddel i samhandlingsreformen.

Statsbudsjettet 2011 - Utvikling av kommunedata DEL I. Statsbudsjettet 2011 - Utvikling av kommunedata Styringsinformasjon fra spesialisthelsetjenesten Tilgjengeliggjøring Kvalitetssikring Styrking på 5 mill kroner til Helsedirektoratet til utvikling Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til utvikling av kommunale data på forbruk av spesialisthelsetjenester. Tilgjengeliggjøring av god og kvalitetssikret styringsinformasjon fra spesialisthelsetjenesten er en sentral premiss i samhandlingsreformen. Norsk pasientregister er den primære kilden til styringsdata for spesialisthelsetjenesten og har blant annet som formål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikting av spesialisthelsetjenesten.

Statsbudsjettet 2011 - Forebyggende helsetjenester DEL I. Statsbudsjettet 2011 - Forebyggende helsetjenester Styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene Videreføring fra 2010, 230 mill. kroner Helsedirektoratet arbeider med å utvikle en strategi for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Videreføring fra 2010, 6 mill. kroner Norges idrettsforbuds satsing på fysisk aktivitet Videreføring fra 2010, 4 mill. kroner

Statsbudsjett 2010 - Samhandlingstilskudd - rusfeltet DEL I. Statsbudsjett 2010 - Samhandlingstilskudd - rusfeltet Tilskudd til kompetanse- og kvalitetsutvikling i regi av Fylkesmannen og Helsedirektoratet Videreføring av midler fra 2010 på 5 mill kroner

Statsbudsjett 2010 - Samhandlingstilskudd – psykisk helse DEL I. Statsbudsjett 2010 - Samhandlingstilskudd – psykisk helse Bidra til utvikling og kvalitetsforbedring. Tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester Rekruttering av psykologer i kommunene Lønnstilskudd til kommuner Storbysatsing Videreføring av midler fra 2010 på 50 mill kroner

Statsbudsjett 2011 - Sykestueprosjektet i Finnmark DEL I. Statsbudsjett 2011 - Sykestueprosjektet i Finnmark Videreutvikle samarbeidsmodellen mellom kommunene og helseforetak. Evaluere prosjektet Videreføring av midler fra 2010 på 8 mill kroner

Samhandlingsreformens hovedelementer DEL II. Samhandlingsreformens hovedelementer Kommune-rollen Oppgaver Finansiering De statlige virkemidlene i Samhandlingsreformen er i hovedsak: Lovverk Finansiering Oppgaver (som delvis defineres av lov og finansiering, men også framkommer i Nasjonal helseplan) Den framtidige kommunerollen avhenger av hvordan lov, finansiering og oppgaver defineres, hvordan dette skaper en helhet og sist – men ikke minst – hvordan den enkelte kommune bruker og utnytter det handlingsrom og det mulighetsrom som skapes av de ovenfor nevnte statlige tiltakene. Lov- og avtaleverk

Statlige virkemidler og kommunerollen DEL II. Statlige virkemidler og kommunerollen Kommunerollen Oppgaver Før, i stedet for, etter Flere oppgaver Mer kompetansekrevende oppgaver Kommunerollen Kommunene får større ansvar og flere oppgaver (eks pålagt plikt til å ta i mot ”øyeblikkelig hjelp” Kommunene vi kunne få finansielle virkemidler til å påvirke oppgave-fordelingen mellom kommunene og helseforetakene Lovverket vil forsterke kommunenes ”sørge for” ansvar – altså kommunenes plikt. Viktig at lover og forskrifter også tydeliggjør kommunenes myndighet Statlige virkemidler gir nye rammebetingelser, men den framtidige kommunerollen vil i stor grad avhenge av de grep kommunene selv gjør! Finansiering Tilstrekkelig økning i rammen? Medfinansieringsmodell Betalingsplikt fra dag 1 (utskrivningsklar) Kommunene må rustes opp og gis insitamenter til å fremme god helse, øke den enkeltes mestringsevne forhindre sykdomsutvikling begrense innleggelser i sykehus Alle tiltak skal understøtte samhandlingsreformens intensjoner og målsettinger sikre en vridning av ressursinnsatsen mot tiltak som vil bidra til mer koordinerte helse- og omsorgstjenester større innsats for å forebygge og begrense sykdom Lov- og avtaleverk ”Sørge for” ansvaret En myndiggjort kommune? Tjenestelovene versus kommuneloven

Virkemidler i samhandlingsreformen DEL II. Virkemidler i samhandlingsreformen Lover og forskrifter Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonale faglige retningslinjer Avtalesystem Nasjonal rammeavtale Regionale/lokale planer Arénaer for jevnbyrdig dialog

Virkemidler, fortsettelse DEL II. Virkemidler, fortsettelse Folkehelse og forebygging Nye tilbud og tjenester Reell brukerinnflytelse Pasientsikkerhet Kvalitetsarbeid Personell og kompetanse Forskning Ledelse Styring med leger og fysioterapeuter Nødvendig IKT-verktøy Økonomiske virkemidler Tilgang til statistikk Innovasjon

Kommunesamarbeid DEL II. Interkommunaltsamarbeid Vertskommunemodellen Lovforslag på høring - samkommune

Forpliktende samarbeidsavtaler DEL II. Forpliktende samarbeidsavtaler KS ønsker klarere rammer for å hindre uklarhet om ansvars- og oppgavemessige forhold Sentralt verktøy for å sikre et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Utfordrende for kommunene å opptre som likeverdige partnere med helseforetakene og sykehusene KS har foreslått et det etableres et uavhengig tvisteorgan

DEL II. Funn vedrørende prioritering fremover – hva skal til for å styrke samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten? Kommunenes prioriteringer av samhandlingstiltak HF’enes prioriteringer av samhandlingstiltak Et hovedinntrykk er at et godt avtaleverk og samhandling, godt fungerende utvalg for topp- og mellomledere og en god samarbeidskultur er forhold som påvirker hvor godt andre virkemidler fungerer, som for eksempel hospitering, koordinatorer og informasjonsutveksling Enighet mellom partene IKT, samhandlingskultur og bedre kunnskaps- og kompetanseutveksling er begge parters høyeste prioriterte tiltak - også høyt prioritert av kommuner uavhengig av størrelse Blant HF’ene er øvrige tiltak lavt prioritert, blant kommunene er flere tiltak prioritert relativt høyt Styrking av avtaleverk og felles ledelse prioriteres overraskende lavt, det samme gjør lokalmedisinske sentra

Styring av fastlegene DEL II. Sannsynlige forslag: KS mener: Kommunene får utvidet ansvar (styringsrett?) for allmennlegetjenesten Forskrift som presiserer at fastlegen får et tydelig ansvar for alle pasienter på lista Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav for allmennlegetjenesten med krav til rapportering Endret finansieringsmodell for fastlegeordningen? Allmennlegetjenesten er en integrert del av en samlet kommunehelsetjeneste Det er behov for en forsterket legetjeneste i kommunene Fastlegeordningen har vært en historisk suksess, men alternative tilknytningsformer må også være mulige Kommunalt ansvar må balanseres med reell kommunal myndighet Spørsmål til drøfting: På hvilke områder det er behov for større kommunal styring og hvilke styringsvirkemidler er egnet? På hvilke områder har kommunene behov for mer kompetanse og ressurser for å utøve styringsretten de allerede har

Foreløpige signaler fra Regjeringen DEL II. Foreløpige signaler fra Regjeringen Finansielt ansvar fra 2012 for utskrivningsklare pasienter fra dag1 Kommunal medfinansiering: Aldersbasert modell for somatiske pasienter over 80 år Medisinske innleggelse/behandlinger

Kommunale oppgaver DEL II. Samhandling særlig rundt eldre pasienter og kronisk syke er det området i helsetjenesten hvor det er mulig å skape bedre pasientforløp. Overordnet er det tre grupper av pasienter: Kronisk syke og eldre med uplanlagt behov for helsetjenester og forverring som skyldes akutt sykdom for. eks. influensa. Kronisk syke og eldre som kan ha nytte av systematisk oppfølging og rehabilitering, dvs. forebygge behov for innleggelser i sykehus og behov for økt kommunalt tilbud. Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha palliativ behandling

Implementeringen av reformen skal være et langsiktig planarbeid DEL II. Implementeringen av reformen skal være et langsiktig planarbeid Involverende og inkluderende prosesser med berørte aktører og brukergrupper Et helhetlig og koordinert gjennomførings- og oppfølgingsarbeid.

FoU - Behov for ny kunnskap DEL II. FoU - Behov for ny kunnskap Finansieringsordninger for bedre samhandling. Sluttrapport høsten 2009 Brukervalg og brukerinnflytelse innen kommunale pleie-og omsorgstjenester. Sluttrapport 2010 Oppgaveforskyvning mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sluttrapport 2010 Samhandlingsreformen og samhandlingsmodeller. Sluttrapport september 2010 Samhandlingsreformen -kartlegging av ledelse og lederutdanning i helse og omsorg. Sluttrapport 2010 Kommunehelsetjenesten og samhandlingsreformen. Sluttrapport 2010

DEL II. Erfaringer med avtaler og ledelse tilknyttet samhandlingsarbeidet. Andel som svarer gjennomført med gode erfaringer

Dekker dagens ledelsesutvikling behovene? DEL II. Dekker dagens ledelsesutvikling behovene? I svært høy grad I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Dagens tiltak innen ledelsesutvikling dekker bare utfordringene i noen grad

DEL II.   Svært stor betydning Stor betydning Verken eller Mindre betydning Ingen betydning Vet ikke N Navn % Overordnet strategisk planlegging 50,90 40,60 4,20 0,90 0,00 3,30 212 Økonomistyring 45,30 37,30 13,20 1,40 2,80 Kompetanse-utvikling hos personale 50,00 38,10 7,10 210 Kvalitetsutvikling 41,50 9,00 0,50 3,80 Personlige leder- ferdigheter 33,70 39,90 18,30 1,00 3,40 208 Gode samarbeids-løsninger mellom ulike aktører i helse og omsorgstjenesten 69,20 26,00 2,90 Dagens tiltak innen ledelsesutvikling dekker bare utfordringene i noen grad

KS’ visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS Omstilling og konkurranse