Iranernes mediebruk i Norge Prosjektet fokuserer på norsk-iranernes mediebruk (både norsk, iranske og internasjonale), og hvordan relasjonen til disse.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

- Kompetanse Nettvett Hanne Svendsen- PVS kompetanse.
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
I.
Skjønnlitterær fortelling
Kari Pape Den gode assistenten
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
De dårige følelsene. Veiene ut..
Av: Kjetil Johnsen 3 venner.
… som skulle arrangere en løpekonkurranse.
Ei dramatisering Mathias– fritt etter Johan Herman Wessel
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål
Hvordan intervjue en forsker?
FAKTA om barn i Norge: mottok tiltak fra barnevernet
MEDIEARBEID I IOGT Innspill til seminar om lokale tiltak Lørdag 6. oktober Oslo.
Hønefoss politistasjon
Nettvett.
Vi hører stadig om “reglene" fra kvinnesiden. Her er endelig reglene sett fra mannens ståsted.
Det gode Det rette Det rettferdige
Å skrive en god innledning
Spøken som gir deg lykke!
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
En måte å lese Bibelen på
Aggression Replacement Training
44 Hector om skikk og bruk I Norge
"Ting er ikke altid slik, de synes å være."
Den store ID-quizen Hvem er du? - Ta testen nå!.
Hvordan spre budskapet gjennom PR?
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Hva er vitsen med å gifte seg?
”Vi vil gjerne se Jesus”
ikonet – gåten – idolet og popkongen
Taushetsplikt for frivillige
Bokpresentasjon Bergen
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Kapittel 4 oppgave j Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Fra ord til liv April 2010.
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
KBL-konferansen 7. mai 2014 Lars Aasen, Leieboerforeningen.
Vi hører stadig om “reglene" fra kvinnesiden. Her er endelig reglene sett fra mannens ståsted.
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
… som skulle arrangere en løpekonkurranse.
mottok tiltak fra barnevernet vokser opp i fattigdom opplevde at foreldrene skilte seg barn vokser opp med alkoholmisbruk.
Levende vann Joh 4,10 Jesus svarte: "Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg.
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
100 lure ord å lære.
Telefonmanus når du ringer fra din egen liste nr 1
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
Litterære virkemidler
Å kjøre bil og å stå i bilkø
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Og.
Tenk deg en landsby der det bor 100 mennesker. Tenk deg også at disse representerte verdens befolkning slik den er i dag i alle sine variasjoner. Da ville.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Fest og følelser Om seksualitet.
Shanti - Er det sider ved ditt religiøse liv du synes er for privat til å snakke om? -...[tenker lenge] jeg synes det med menstruasjonen. I India er det.
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Arbeiderpartiet.no HUSBESØK PÅ 1 – Valgkamp ansikt til ansikt.
Problemløsning.
Han sier: Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, men venner.
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Utskrift av presentasjonen:

Iranernes mediebruk i Norge Prosjektet fokuserer på norsk-iranernes mediebruk (både norsk, iranske og internasjonale), og hvordan relasjonen til disse mediene gjenspeiler deres streben etter å definere seg selv og sin plass både i det norske samfunnet, og det samfunnet (det iranske) de en gang forlot. Norsk-iranere har vanskeligheter med å identifisere seg med norske og iranske mediers bilder av dem. Denne relasjonen til disse mediene har vitale konsekvenser i iranernes hverdag: For det første føler de seg ekskludert og marginalisert i begge samfunnene. På en måte er de aldri hjemme! For det andre, å ikke ha et hjem i seg selg, kan være kilde til en progressiv kraft, som er sterk underkommunisert i den norske offentlige debatten om ”fremmede”. Siden de ikke er velkommen i moskeen eller vinhuset føler de seg nød til å finne nye veier. På leten etter det nyet, kan de eventuelt finne andre mennesker og steder de kan identifisere seg med. Disse menneskene tilhører ikke et sted, og disse stedene ikke har nasjonale grenser. Det er å identifisere seg med hverandre tvers etnisitet, nasjon eller landsgrenser. Denne egenskapen, altså å finne det nye, burde fremheves og gjøres til viktig tema i diskusjonen om Det Nye Norge.

MELLOM MOSKEEN OG VINHUSET Sharam Alghasi Doktorgradsstipendiat i prosjektet ”kulturell kompleksitet i Det Nye Norge” Tlf: /

Orientations Indicators Norwegian orientationTotal 0,000,140,290,430,570,710,861,00 Iranian orientation 0, , , , , , , , , Total

TV orientation Values Norwegian orientationTotal LowHigh Iranian orientation LowGroup 138(21%)Group 295(52%)133 HighGroup 311(6%)Group 437(20%)48 Total

GroupCodeTVNewspaperRadio IranNor.Int.IranNor.Int.IranNor.Int. Group 1 T10,000,140,290,80 0,750,000,110,38 RR30,000,141,000,200,600,500,000,110,00 G10,130,291,000,600,400,750,440,000,88 Group 2 H80,880,000,140,000,200,00 Group 3 UU70,000,71 0,600,800,750,220,670,63 UU40,000,860,290,601,000,000,220,780,13 A40,001,000,430,001,000,00 0,440,00 MM80,251,000,710,000,800,250,000,110,00 Q50,130,570,860,400,600,500,440,110,13 B10,130,710,430,001,000,00 0,110,00 Group 4 Z60,880,860,430,40 0,250,00 MM130,630,57 1,000,600,750,000,110,00 B41,000,570,000,400,600,00 GG30,750,57 0,000,800,00 0,110,00

Iraneren 71%: Veldig interessert i internasjonale nyheter med fokus på Iran 73%: Veldig interessert i Iran-relaterte nyheter 39%: Veldig interessert i å følge iranske nasjonale nyheter på TV 60%: følger nasjonale nyheter i Iran på nettet 41%: Har Iran som sitt hovedfokus på nettet 29%: Har et iransk nettside som sitt første valg

Iraneren -Jeg starter dagen med text-TV. Noen ganger blir jeg på jobben igjen i 2-3 timer og samler på internasjonale nyheter om Iran. Jeg går til Google og skriver “Iran” og finner forskjellige artikler om Iran. Det er en type galskap. Jeg går til Payvand.com hvor jeg leter etter iranske nyheter. -Går du til Dagsavisen.no, VG.no, Dagbladet.no? -Nei, jeg går ikke til norske sider. Det er hovedsakelig internasjonal; Reuter, Associated press, Los Angeles Times, New York Times, Guardian. Mitt fokus er på temaer og begivenheter knyttet til Midt- Østen og Iran. -Og alt dette på jobben? - Ja. På jobben. Noen ganger hører jeg på BBC, spesielt om kveldene. Det meste av mitt fokus er på internasjonale nyheter, men jeg følger Norge også. Jeg vet hva som foregår her. Jeg er news junkie! Jeg ser på det som en slags sykdom!

Iraneren -Når jeg våkner på morningen, automatisk går jeg til TVen for å sjekke text-TVen, for å se hva er skrevet. Det er veldig viktig for meg. -Hvorfor det tror du? -Jeg vil vite. Jeg har mye følelser for mitt land. Når jeg leser om det som foregår, for eksempel om Irak-krigen, da amerikanerne angriper og bombarderer, blir jeg da skuffet, blir trist, og gråter. -Hva hadde du gjort uten TV (Iransk TV)? -- Ja, si det! Jeg spør kona: Hva hadde vi gjort hvis vi ikke hadde denne Tven? Ting hadde blitt mye vanskeligere.

Iraneren -Følger du med nyheter om Iran? -Ja, veldig mye. Jeg vil vite hvordan ting er (…). Når jeg går på jobben må jeg for eksempel sjekke 30 dagers fristen USA har gitt til Iran. Samtidig følger jeg norske nyheter. Jeg vil vite hva som foregår, men jeg tar ikke livet av meg!

Innvandreren -Hva interesser deg mest på TV? -Det er I hovedsak debattprogram knyttet til spørsmålet om innvandring, og min jobb. -Hvorfor innvandring er viktig for deg? -Fordi vi ikke kommer til å bli norske. Vi vil alltid forbli innvandrere. -Men hva er interessant med disse debattprogrammene? -Jeg vil bare bekrefte planer de lager for innvandrere, positiv eller negativ spiller ingen rolle, men jeg mener at de er mer negative. Fordi hvis det ikke var for innvandrere og innvandring hvordan kunne de tiltrekke seere. Men dette mener jeg fører til rasisme. -Mener du at når et debattprogram for eksempel, når de sier innvandrere gjorde ditt og datt, føler du deg provosert? Blir du irritert? - De må ikke si at innvandrere er slik eller slik. Hvem som helst kunne begå en negativ handling.

Muslimen -Du virker ikke veldig troende. Hvorfor ble du fornærmet for Mohammad karikaturene? - Fordi, personlig, når de sier iranere, de ser på iranere som muslimer. Mange steder, vil jeg ikke bevise hva det dreier seg om å være iransk muslim, eller vil ikke bevise på jobben min. Men ubevist og basert på mine handlinger og væremåter, sier de at det er veldig rart fordi jeg ikke er som “dem”. Og jeg sier “nei, nei! Vi er ikke det”. Men på den andre siden liker jeg ikke at Iran eller iranere er under spørsmålstegn. Det er når de sier at Iran er et muslimsk land og ditt og datt, det liker jeg ikke. I slike situasjoner føler jeg meg fornærmet og skuffet. Ikke på grunn av Mohammad karikaturene, da ble jeg ikke fornærmet i det hele tatt eller at de kom i mediene. Jeg ble ikke fornærmet i det hele tatt. Men deres perspektiv om de som er muslimer var endret; på den ene siden insiterte de på at muslimene er slik, og på den andre siden insiterte jeg å fortelle dem at “nei, det er ikke slik, at uansett må dere vise respekt.

Media speilet: Norge - Jeg mener at Norge, vil de aldri si noe i vår favør. De alltid vil vise våre svakheter. De vil ikke vite om mitt land, hvilken grunn har jeg for å ville vite om deres land? De har 10 sekunder nyheter om Iran, men hvis Randis kat er glemt i bilens bagasjerom, kan de snakke om det i en halvtime. Hvis de sender journalister til Iran, de reiser for å samle negative ting. De vil fortelle sine folk at “se, Iran med all olje og inntekt, har det forferdelig”. De reiser ikke for å si noe om de gode tingene. De reiser ikke til Nord-Teheran, de reiser til Sør-Teheran. -Dette bilde du beskriver, hva gjør det med din tilhørighetsfølelse til Norge og verden rundt deg her? -Det virkelig påvirker meg at de representerer ting partisk, eller at de ikke representerer at all. Det er en måte å kontrollere menneskenes tanker.

Media speilet: Norge -Abonnerer dere på Aftenposten? -Tidligere ja, men nå har vi sagt opp. Fordi et år tilbake abonnerte vi på forskjellige aviser, men å lese gjennom avisene hadde veldig dårlig påvirkning på meg. - På hvilken måte? - Vi ble veldig irritert. Vi ble veldig irritert på grunn av innvandrer- fiendtlige holdninger, på grunn av våre barn. Da våre barn begynte å lese aviser, begynte de med sportssider, men etter hvert begynte med å lese nyheter. Vi la merket til at de leste hele avisa, og vi la merket til at alle de som de kunne identifisere seg med, de med en annen bakgrunn eller hudfarge, var for det meste kriminelle. Egentlige var det på grunn av barna at vi stoppet å abonnere.

Media speilet: Iran -Følger du nyheter på iransk TV? - Noen ganger når TVen er på er det mulig at jeg sitter å se på, men ikke slik at jeg må følge nyhetene på et bestemttidspunkt. Fordi jeg mener at hva som skjer i Iran, kan jeg lese mindre sensurerte versjonen i norske aviser. Jeg tror ikke på nyhetene de sender fra Iran. Jeg gir ikke disse nyhetene mye oppmerksomhet fordi jeg vet at det er løgn.

Media speilet: Iran - For å være helt ærlig, vil jeg ikke –under noe omstendigheter - ha noe fra det iranske regimet i mitt hus. Tross ulike fordeler å ha iransk TV hjemme, føler jeg at det er en slags nasjonalisme, i iransk TV som jeg ikke vil at mine barn skal vokse opp med. Dattera mi helt til ungdomsskolen hadde ikke noe bilde av nasjonalismen og nasjonalitet. Hun viste ikke hvor hun var fra. I ungdomsskolen begynte hun å spørre “hvor er jeg fra?”