Språket som system

Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavioristisk språkteori) Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund. Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

Utviklingsfaser i barns språkutvikling Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: Systeminnlæringsfasen (1-3 år) Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

Systemlæringsfasen (1-3 år) Barnet tilegner seg det meste i fonologien   Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår Barnet tilegner seg det meste i morfologien En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår   Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår Barnets ordforråd øker kraftig

Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks.   Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet. Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

Tekstutviklingsfasen (6-9 år) Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå. Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker reglene for å binde setninger sammen til en tekst, og at de behersker fortellingssjangeren. Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en ferdig tekstkompetanse.

Lingvistisk kompetanse Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse. Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.