Fra svart satire til barnebok Om Gullivers reiser (1726/2002) av Jonathan Swift (1667–1745)

Gullivers reiser Første bok: Reisen til Lilliput 8 kapitler Andre bok: Reisen til Brobdingnag 7 kapitler Hvert kapittel har en liten introduksjon om hva kapittelet skal inneholde To reiser er sløyfet: Reisen til Laputa og reisen til houyhnhnmenesland

Opplysningstiden Åndsretning i Europa på 1700-tallet. Den menneskelige fornuft. Folkeopplysning (L’Encyclopédie 1751-1772). Andre sentrale ideer var toleranse, rettferdighet, menneskekjærlighet, individets ukrenkelighet og skepsis til nedarvede sannheter. Opplysningstidens tenkere trodde på det rasjonelle og suverene mennesket.

Animal rationale vs. Animal capax rationis Swifts poeng er at mennesket har evnen til å tenke fornuftig, men at det sjelden benytter seg av denne evnen. * I en tid som fremhevet menneskets rasjonelle evne, tvilte Swift på nettopp denne evnen.

Gullivers reiser Gulliver’s Travels ble utgitt i 1726 under tittelen Travels into Several Remote Nations of the World. In four parts. By Lemuel Gilliver, First a Surgeon, and then a Captain of Several Ships. Boken utgjorde et komplekst studium av menneskets natur, moral, filosofi, politikk og vitenskapelige temaer.

Den problematiske sjangertilhørigheten En sjangertilhørighet som ikke lar seg definere tydelig: politisk og filosofisk satire reiseskildring roman eventyr utopi eller dystopi

Swifts satiriske forfatterskap Swifts mest kjente satirer etter Gulliver’s Travels er: A Tale of a Tub (1704) The Battle of the Books (1704) A Modest Proposal (1729)

Hva er satire? Satire er vittig spott, det vil si en forteller- eller kunstform som kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtida på en humoristisk og poengtert måte. Tonen kan variere fra å være humoristisk og ertende til en sarkastisk og hånlig, bitende kritikk. Satiren og det karnevaleske deler sansen for det vulgære.

Politisk og filosofisk satire Mulige spor etter satiren i Gullivers reiser. Her ser vi overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter.

Karnevalistisk litteratur Karnevalet har sterke tradisjoner i europeisk folklore: Et vrengebilde av virkeligheten Den sosiale avstanden mellom folk opphører. Det groteske og det høyverdige lever side om side

Karnevalistisk litteratur En omvendt form for logikk som snur verden på hodet. Tilværelsens ordnede strukturer og moral holdes tilbake. Eks: Ludvig Holbergs Nils Klims underjordiske reise som kom på latin i 1741. Boken har opprørske og samfunnskritiske elementer, humoristisk skildret i en ”omvendt” verden som helten møter på sin reise.

Politisk og filosofisk satire I Lilliput er satiren rettet mot det engelske og europeiske samfunnets politikk og rettssystem. I Brobdingnag, derimot, dreier satiren sitt fokus over på kritikk av mennesket.

Reiseskildring Boken er en politisk satire, men også en parodi på datidens reiselitteratur. Reiseskildringen som litterær sjanger ble dyrket av blant andre Montesquieu og Holberg. Men reiselitteraturen handlet ikke bare om reiser i rom, men også om menneskets utvikling - ”livet som reise”. Jean-Jaques Rousseau skrev med Émile (1762) den første utviklingsromanen (om en liten gutts barndom og oppvekst). Goethes dannelsesroman Wilhelm Meisters lære- og vandreår (1795) om den unge Wilhelm som blir voksen mens han er ute og reiser. Det å reise – litterært eller virkelig – ble altså ansett som svært viktig i menneskets utvikling.

Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen. Det står mye om reisen, reiseskildringer og reisens struktur i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar.

Reisen som motiv Hjemme – borte – hjemme – strukturen Reise: dannelsesreisen Reise: å begi seg inn i det ukjente Reise: å oppdage noe nytt Reise: å oppsøke det mystiske Reise: gleden ved å finne tilbake, komme hjem

Gullivers reiser Gulliver reiser fra familien, båten kommer ut for hardt vær og han kommer i land på et fremmed sted. Etter en tid lærer han seg språket, han lærer seg mer om kulturen. Ved en tilfeldighet får han muligheten til å dra hjem til England.

Roman Dersom en leser boken som roman, følger vi Gullivers eventyrlige reiser og fantastiske opplevelser uten å se satiren. I denne lesningen fremstår boken mer som et eventyr enn som politisk tekst. Slik er den kanskje også mest kjent for lesere i det tyvende århundre.

Eventyr eller barnebok Gulliver’s Travels ble i utgangspunktet mottatt som en politisk-filosofisk satire beregnet på et voksent publikum, men ble også lest av og for barn. Boken skulle etter hvert utvikle seg til en klassiker innen barnelitteraturen, da med vekt på den eventyrlige og fantastiske reisen.

Utopi vs. Dystopi Thomas Mores bok Utopia (1516) Ludvig Holbergs Niels Klims underjordiske reise (1741)

Swifts intensjon ifølge ham selv “I have finished my Travells, and I am now transcribing them; they are admirable Things, and will wonderfully mend the World” (Swift) Til Alexander Pope skal Swift ha uttrykt sitt ønske om å opprøre verden eller ergre den mer enn han ville underholde den. Swift ønsket dermed å irritere snarere enn å underholde.

Fra svart satire til barnebok I 1772 kom utgaven The Adventures of Captain Gulliver, som ble utgitt av Francis Newbery og var tilpasset unge lesere. Utgaven la grunnlaget for en lang tradisjon i omskrivning av boken ved å løsrive Lilliput og Brobdingnag fra resten av historien, og utgi de to reisene som en helhet. Tradisjonen er opprettholdt i Gyldendals 2002- utgave av Gullivers reiser.

Fra svart satire til barnebok lekne utforming av stor–liten-motivet verkets rent underholdningsmessige kvalitet barnets egne assosiasjoner med Gulliver som liten person i kjempenes land.

Fra svart satire til barnebok Bokens handling dominerer barneboken på bekostning av filosofiske resonnementer, ironiske og satiriske kommentarer. Gullivers reiser fremstår da som en eventyrlig reiseskildring for barn.

Fra svart satire til barnebok Mer enn femti prosent av originalteksten er kuttet bort. De to siste reisene (til Laputa og houyhnhnmenesland) er i enkelte utgaver sløyfet helt. Gullivers brannslukningsarbeid i Lilliput er som regel omskrevet. Fjerne alle beskrivelser av og hentydninger til naturalistiske kroppsfunksjoner. Den originale satiren tones ned, og eventyret trer frem.

En spennende barnebok Gullivers reier har flere viktige sjangertrekk som er typisk for barnelitteratur: Hovedpersonen i fortellinger for barn ofte er barn eller barneliknende personer. Flere barnebøker handler om å vokse opp uten egentlig å bli voksen, og om det å bli eldre uten å miste ungdommens glede og optimisme. Barnet inviteres til å boltre seg i en verden som likner deres egen. Annet?

En spennende barnebok Boken er i dag som en spennende oppdagelseshistorie med humoristiske ablegøyer og groteske skildringer av fantastiske situasjoner.

Barnelitteratur vs. Voksenlitteratur Noen trekk ved språk og form generelt kortere setninger mindre kompleks syntaks mer avgrenset ordforråd mindre persongalleri enklere kronologi/enklere fortellerstruktur tydelig fortellerstemme (som ofte henvender seg til et ”du” i teksten s. 34-42 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være enkle?

Europeisk allalderslitteratur God litteratur kjenner ingen alder

Europeisk allalderslitteratur? Daniel Defoes Robinson Crusoe (1719) H. C. Andersens eventyr og historier Lewis Carrolls Alice in Wonderland A. A. Milnes Ole Brumm A. Exupéry Le petit prince M. Endes Den uendelige historien Hva med Belsviks bøker om Dustefjerten og Loes bøker om Kurt?

Den doble stemmen i barnelitteraturen Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986). Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren. Alle barnebøker har altså ikke en entydig adresse. Voksne leser også barnebøker og en forfatter kan dermed ta hensyn til hva den voksne liker å lese og arbeide inn for eksempel humor eller ironi i teksten. Les mer om dette på side 32 og 127 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Kan du peke på noen eksempler i tekstene vi har lest?

Tenkepause Tror dere at barneboken kan tale med en kløftet tunge? En stemme som gjør seg hørbar på ulike måter overfor to typer lesere?

Tenkepause Pek på typiske barnelitterære trekk og typiske voksenlitterære trekk i Gullivers reiser

Tenkepause Kommenter forholdet mellom Gulliver og innbyggjarane i Lilliput og Brobdingnag. Hvordan oppfører Gulliver seg, og hvordan opplever han de andre? Presenter forholdet barn-voksne i Gullivers reiser Sammenlign Gullivers reiser med annen fantastisk litteratur du har lest (Ringenes herre av Tolkien eller Narnia-bøkene av C. S. Lewis) Presenter og drøft ulike måter å arbeide med Gullivers reiser på i skolen (fagdidaktisk refleksjon: hvordan, hvorfor, til hva?)

Noen sentrale begreper Fra kap. 2 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar Reise-motivet Adapsjon Redundans Ambivalente tekster/ den doble stemmen