TMA4100 Matematikk 1 for F1 Faglærer: Kristian Seip Øvingslærer: NN.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Advertisements

Foreldremøte Vg3 Presentere oss Torsdag
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Abildsø skole - Eksamen 2014.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Andel av befolkningen som kjøper bøker. 1 Leseundersøkelsen Gjennomført av Ipsos MMI på vegne av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen 81%
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Truls Fretland - Seminar 29.november 2005 Flervalgsøvinger og tester I diskret matematikk og algoritmer høsten 2005.
Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei: 1.Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative.
TMA4100 Matematikk 1 for F1 Faglærer: Kristian Seip
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
INFOUKEN PÅ MN-FAKULETET UiB Kristine Engan-Skei.
Pedagogisk utviklingsarbeid Oversikt studiet. Plan - oversikt Uke 10: Prosjekt og prosjektorganisering i yrkessammenheng. Kvalitet i pedagogisk arbeid,
ØSTENSJØ ROTARY KLUBB inviterer til RYLA – 13. april 2008 Sørmarka Kurs og Konferansesenter, Enebakkveien Siggerud Tittel på seminaret:
Informasjonsmøte for 10. trinn 10. mars 2009 kl:18.30 – 19.30
Systemforvaltning Faglærere: Bjørn Klefstad og Knut Arne Strand
IBE110 Informasjonsteknologi Praktisk informasjon. Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 F – Materiallære
Beste praksis Arbeid for bedre læring i matematikk ved ingeniørutdanningen OFA.
JORD JORDLÆRE - Introduksjon
Månedsbrev Smørblomst
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
Ta fag fra videregående skole
Li skole INFORMASJONSMØTE 10.Trinn VELKOMMEN!
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Foreldremøte 10. trinn 24. april 2013.
Valg og vurdering av elektroniske læremidler i matematikk A05 – våren 2007 Lærermanus Et samarbeid mellom matematikkseksjonen, praksisskolene/øvingslærerne.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Bachelorprogrammet i Utviklingsstudier
Sommerkurs i italiensk språk og kultur i Roma Sommeren 2012 Presentasjon for søkere.
Lyshovden Oppveksttun!
Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk og vi som er her : Om studieprogrammet.
Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk og vi som er her : Om studieprogrammet.
Steinar Hafto Myre 23. januar 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN I PRAKSIS En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
2005 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av:  Opplegget  Frister  Informasjonskilder.
Foreldremøte 10.trinn 4.februar 2015
Forelesning 1 – WMP - Introduksjon/HTML - Tom Heine Nätt.
2005 Informasjonsmøte mandag 5.12 Bachelorprogrammet i Utviklingsstudier.
2005 Informasjonsmøte torsdag Bachelorprogrammet i Utviklingsstudier.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Jour4110 Journalistikkforskning: teori og metode Studiepoeng: 20 Obligatorisk for alle masterstudenter i journalistikk.
Camilla Haugland Seksjon opptak og tilrettelegging
ITA1110R - Sommerkurs i italiensk språk og kultur i Roma Sommeren 2015
Fagartikkelen Arbeidskrav for å få gå opp til muntlig eksamen våren 2009.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
MAS 1500 Vest-Europeisk historie
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
2005 Øvinger HUMSAM høst 2005 Tid:7 onsdager – Sted: Grupperom 4, UB Øvingslærer:Mari Saua Svalastog /
Introduksjon til øving 3
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, FYS Kvantefysikk.
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, FYS Kvantefysikk.
Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk.
Matematikk 101 og 102.
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Bienvenido.
Informasjonsmøte for italiensk (bachelor og årsenhet)
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 21. oktober- 25. oktober
Utskrift av presentasjonen:

TMA4100 Matematikk 1 for F1 Faglærer: Kristian Seip Øvingslærer: NN

Oppstart TMA4100 15.08.05 Litt om matematikk som fag, kursets innhold og studieteknikk Generell informasjon om undervisningen (hvem-hva-hvor-når..) 2. time: NMRs test

Hva er matematikk? Egen vitenskapelig disiplin med tusenårige tradisjoner (”Dronningen blant vitenskapene”) De eksakte vitenskapers språk, for teoretisk grunnlag og modellbygging Analytisk verktøy for ingeniører, naturvitere, økonomer,… Matematikken utvikles i et dynamisk samspill mellom teori og anvendelser.

Kalkulus - temaet for i høst Integral- og differensialregning (trolig) det mest betydningsfulle matematiske byggverk gjennom alle tider Bidro til å etablere fysikk som eksakt vitenskap Den dag i dag grunnlaget for moderne fysikk, naturvitenskap og teknologi

Kalkulus i 200 år: 1670-1870 Første drøye 100 år “oppdagelsenes tid” (Newton, Leibniz, Bernoulli, Euler …)

Kalkulus i 200 år: 1670-1870 Siste snaue 100 år: teoretisk konsolidering (Lagrange, Cauchy, Abel, Weierstrass, Riemann, Dedekind, ...)

Bygging av matematisk teori Start med visse udefinerte begreper, f. eks. positive heltall, og formuler visse aksiomer for disse, som vi tar som gitte “sannheter”. Bruk matematiske resonnementer (deduksjonsregler) til å utlede setninger (teoremer), dvs. nye “sannheter” som er logiske konsekvenser av aksiomene. “God made the integers, all the rest is the work of man” (L.Kronecker) “How can it be that mathematics, being after all a product of human thought independent of experience, is so admirably adapted to the objects of reality?” (A. Einstein)

Vår tilnærming til kalkulus Starter relativt langt ute i en slik ”byggeprosess”, tar mye for gitt og appellerer til intuisjonen Søker å forstå matematiske resonnementer og matematikk som logisk byggverk Vektlegger koblingen til anvendelser og at ingeniører først og fremst er brukere av matematikk Vektlegger at hensikten med all matematikk er å utvikle metoder og innsikt som kan brukes til å løse problemer.

Forståelse – ikke pugg Å lære matematikk går ikke ut på å pugge en samling formler eller oppskrifter Matematikk er ikke et ”gudegitt” lovverk. Matematiske resultater følger av logiske resonnementer. Jo mer man forstår av disse, jo bedre vil man beherske matematikken Bevis og bevisteknikker er helt essensielle i matematikken. Bevis skal ikke pugges, de skal forstås!

Hvordan studere matematikk? Regn oppgaver, gjør øvinger!! Forbered deg til forelesningene (10 minutter mye bedre enn ingenting!) Om kalkulus: Jobb jevnt og trutt selv om mye kan virke kjent fra videregående skole! Vær bevisst egen læring: “Hvordan lærer jeg mest effektivt?”

Hvordan lese matematikk? Søk oversikt og få tak i hovedideene En matematisk tekst leses ikke som en litterær tekst. Man kan først søke oversikt og senere granske detaljene. Legg av og til boken til side og se om du selv kan gjennomføre neste bevis

Matematikk 1 – eget opplegg for Fysikk og matematikk Egen lærebok (Adams) Noe mer vekt på matematikk som egen fagdisiplin Essensielt samme pensum, men egne øvinger og mulighet for egen variant av avsluttende eksamen Har du en spesiell interesse for matematikk og overskudd til det, kan du følge MA1301 Tallteori

Fagets hjemmeside Hovedside www.math.ntnu.no/emner/TMA4100/2005h/ Egen side for FysMat www.math.ntnu.no/emner/TMA4100/2005h/F1/ NB! Følg med på disse sidene!

Forelesningene “Gammeldags”: Tavle og kritt! Gir oversikt, vektlegger det vesentlige Vær aktive, still spørsmål! Kom presis! Unngå utenomfaglige aktiviteter som distraherer lærer og medstudenter.

Forelesninger ukene 33-34 mandag 15.08. kl. 12:15-14:00 i R8 onsdag 17.08. kl. 08:15-10:00 i R8 mandag 22.08. kl. 08:15-10:00 i EL3 onsdag 24.08. kl. 08:15-10:00 i EL6 fredag 26.08. kl. 08:15-10:00 i EL6

Hjemmeøvinger Gis totalt 12, minst 8 må være godkjente Gis normalt hver uke, første gang uke 33 NB! Ingen veiledning for Øving 1 Innlevering av Øving 1 innen fredag 26. august kl. 10:00. Første veiledning (Øving 2) i smågrupper à 3 studenter: onsdag 31. august 08:15-10:00 (for detaljer om romfordeling, se hjemmesiden) Oppgavene rettes og godkjennes av stud.ass.

Auditorieøvinger Gis totalt 12, minst 8 må være godkjente Gis normalt hver uke Oppgavene deles ut i auditoriet, og besvarelsene leveres inn ved times slutt Veiledning av øvingslærer og stud.ass. Besvarelsene rettes og godkjennes av stud.ass. Øving 1 tirsdag 23. august i EL3 F.o.m. Øving 2 foregår auditorieøvingene 8:15-10 i auditorium Kjel 2.

Matematikklaboratoriet Rommene R55 og R56 i Realfagbygget hver ettermiddag kl. 16-19 Mattelab for Øving 1 uke 34 (tirsdag 23.8. kl. 12-16, torsdag 25.8. kl. 8-12) Sted for arbeid med matematikk Stud.ass., øvingslærer eller faglærer tilstede for å svare på spørsmål Faglærer har fast treffetid på mattelabben.

Semesterprøven Foregår i uke 42 Elektronisk flervalgsprøve på 90 minutter Dere velger selv tid og sted for å avlegge prøven Resultatet fås umiddelbart etter avgitt prøve Teller 20% av endelig karakter.

Eksamen 7. desember, 4 timer Hjelpemiddel 1: Kalkulator HP 30S (fås kjøpt på Tapir bokhandel) Hjelpemiddel 2: K. Rottman, ”Matematisk formelsamling”, norsk utgave.

Oppsummering Undervisningstilbudet består av forelesninger, auditorieøvinger (12 stk.), hjemmeøvinger (12 stk.), mattelab Hjemmeøvinger: Arbeid i smågrupper (3 studenter) og veiledning av studentassistent Evaluering består av elektronisk semester- prøve (20%) og avsluttende skriftlig eksamen (80%) Vær bevisst egen læring og studieteknikk!