Lisbeth Andersen, Prosjekt og teknologiledelse, PTL

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Litt mer om PRIMTALL.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
STRESSMESTRING Hva er stress Forekomst Behov for aktivitet-hvile
Med forskning på timeplanen
GRUPPEOPPGAVER - samling 3 ALLE ER IKKE MENT Å GJØRE ALLE DELOPPGAVENE, DE FORDELES.
Å VÆRE KIRKENS ANSIKT UTAD
Tron E. Ingebrigtsen (BSc, BEc)
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Omstilling uten nedbemanning
Arbeidstidsordninger i barnehagen. Mer papirarbeid? Kartlegging i barnehagen, Lasse Kolstad.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Mestring og forebygging av depresjon
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Grunnleggende spørsmål om naturfag
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Stjørdal Rotary-klubb
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008 Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
LÆRING Grunnleggende prosesser
Kapittel 14 Simulering.
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Kvalitativ metode i markedsforskning
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved UiB Torunn Valen Mikalsen, 6. november 2009 Torunn Valen Mikalsen.
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Resultatene av Spørreundersøkelsen i Langesund Rotaryklubb.
UkeSatsningsområdeArenaAktivitetMål 31Trivsel og tradisjonerFast oppstartsdag 1.august. - Bli kjent med Aktivitetsskolens område og regler. - Elevene får.
UkeSatsningsområdeArenaAktivitetMål 31Trivsel og tradisjonerFast oppstartsdag 1.august. - Bli kjent med Aktivitetsskolens område og regler. - Elevene får.
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
”Fosterdiagnostikk på aldersindikasjon – et aktuelt helsetilbud for kvinner med minoritetsbakgrunn?” En kvalitativ studie knyttet til genetisk veiledning.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Evaluering av Reisverket
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Stress, utbrenning, mobbing
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Kultur og samarbeid Kultur i strategisk folkehelsearbeid Deltakelse og opplevelse.
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Ulikheter og variasjoner
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
1 Jobb og omsorgsklemma for gamle foreldre Heidi Gautun Forskningsstiftelsen Fafo.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
SEKSTIMERSDAGEN I BERGEN HJEMMETJENESTER KF Gjennomgang for pressen
I-TEMA: Identitet og tilhørighet i et mobilt arbeidsliv Per Morten Schiefloe, Studio Apertura/NTNU Tom Erik Julsrud, Telenor FoU
Aust-Agder fylkeskommune Tannhelsetjenesten Bergen april 2008 ”Den gode tannklinikken” Tanker om organisering av tannhelse- tjenesten, i dag og.
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Arbeidsmiljøundersøkelsen 2008 Arbeidsmiljøundersøkelsen 2008 Sentrale oppfølgingtiltak Wenche H. Nilsen HR direktør.
Medlemsutvikling PETS 2011
Heftig og begeistret En studie av individuali- sering, kundekontakt og grenseregulering i arbeidslivet Arbeidslivsprogrammet , Norges forskningsråd.
M OBILE T ICKET - EN ENKLERE MÅTE Å BETALE PARKERING PÅ Christian Rudfoss Vegard Aasen Lavdim Ahmeti.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Konflikthåndtering. Fra Inkluderende arbeidsliv.. Konflikter er en naturlig del av et arbeidsmiljø. Konflikten i seg selv er ikke en negativ arbeidsmiljøfaktor,
Sjukmelding av kvinner – lite treffsikker hjelp? Liv Johanne Solheim NFR, Oslo
Belastningsfaktorer i lærerrollen Professor Einar M. Skaalvik og professor Sidsel Skaalvik Pedagogisk institutt, NTNU.
Avd. for helseopplysning - SiA
Skranker i arbeidslivet
Samhandling og prosessledelse
Utskrift av presentasjonen:

Lisbeth Andersen, Prosjekt og teknologiledelse, PTL Foredrag holdt av Lisbeth Andersen, Prosjekt og teknologiledelse, PTL http://www.nsp.ntnu.no/

Utbrenthet i prosjektorganisasjoner Lisbeth Andersen Prosjektleder Prosjekt- og teknologiledelse PTL

Utbrenthet i prosjektorganisasjoner Prosjektet ble igangsatt i regi av Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP) høsten 2001 og avsluttet i juni 2002. Prosjektet ble ledet fra SINTEF Teknologiledelse, med forskerdeltakelse fra PTL og deltakende bedrifter fra “NSP-familien”; Statoil, Norsk Hydro og Telenor

Presentasjonens struktur Hva var målet for prosjektet? Bakgrunn for prosjektet Prosjektets definisjon av utbrenthet Resultater fra spørreundersøkelse og intervju Hvordan og hvem oppdager utbrenthet Organisasjonskulturer Tiltak Konklusjon

Prosjektets målsetting Undersøke fenomenet utbrenthet i prosjektorganisasjoner Forstå årsakene til utbrenthet i prosjektorganisasjoner Utvikle tiltak som kan forhindre utbrenthet og signaler som kan indikere at en utbrenningsprosess er på gang Produsere og distribuere informasjon om prosjektet og dets resultater

Bakgrunnen for prosjektet Endring i sykefraværsmønsteret de siste årene økning i fravær knyttet til psykososiale forhold økning i fravær blant yngre arbeidsgrupper Mediefokus Levekårsundersøkelsen fra SSB i 1997, 4 av 10 føler press i jobben. Professor Atle Roness ved Haukeland sykehus viser til undersøkelser som har funnet at én av tre brenner seg ut i løpet av yrkeskarrieren

Utbrent, utbrenthet?! Det finnes ulike definisjoner “Utbrenthet er en tilstand av fysisk og mental utmattelse som følge av vedvarende emosjonelt press på arbeidsstedet.” (Roness, 1995) Prosjektets definisjon En tilstand hvor opplevelsen av å bli satt ut på sidelinjen, hvor all aktivitet virker uoverkommelig, og hvor muligheten for å kunne fortsette i jobben ikke er tilstede

Prosjektets fokus Se på fenomenet som en prosess hvor fokus er på den forebyggende siden. ”Utbrenthet utvikler seg over tid, og oppstår gjennom et samspill av en rekke faktorer (Roness 1995)

Datamateriale Innsamlet våren 2002 Norsk Hydro, Telenor og Statoil samt PTL og SINTEF Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse Spørreundersøkelser: 51 stykker Dybdeintervjuer: 15 stykker ”Alle” bekrefter å ha vært i en utbrenningsprosess

Hovedresultater fra spørreundersøkelsen (51personer) Utvalget besto hovedsakelig av menn i alderen 40 + Alle har høyere utdanning 80% er gift eller samboende Over halvparten jobber mer enn 43 timer i uke, 39% jobber mellom 45 og 50 timer i uka

Hovedresultater fra spørreundersøkelsen (forts.) Lavt fravær 64% oppfatter å være i en arbeidssituasjon som kan føre til utbrenthet! 52% føler at kolleger står i fare for å bli utbrent For mange arbeidsoppgaver i forhold til avsatt tid – 88%. For stor arbeidsmengde i forhold til tid – 78%.

Hovedresultater, (forts.) Store krav til resultater – 65%. Store krav til inntjening – 59%. Mistrivsel på jobben – 41%. Problemer med å meste arbeidsoppgavene – 37%. Uklare rapporteringslinjer – 31%.

Hovedresultater, fortsettelse Vansker i privatlivet – 49%. Liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon – 47%. Uklare forventninger til egen rolle i prosjektene – 43%. Manglende tilbakemelding – 41%.

Hovedresultater fra intervjuene (15) Beskrivelse av de ansatte Fem har vært sykmeldt fordi de ikke beherske arbeidslivet, mens nesten alle har kjent på eller erfart å være i en utbrenningsprosess

Hovedresultater fra intervjuene (forts.) Beskriver en utbrenningsprosess som en tilstand preget av søvnvansker, sliten og umotivert Årsaker til utbrenthet Kombinasjon mellom jobb og privatliv Personlige egenskaper

Hvordan og hvem oppdager utbrenthet? Atferdsendring Nettverk

Ligger hovedforklaringen på organiseringen? Prosjektorganisering i seg selv ikke er noen entydig grunn til at enkelte blir utbrent. Vi har fokusert på bedriftskulturen.

Kjennetegn på bedriftskultur ”Du er på jobb for å jobbe.” Ikke er naturlig og heller ikke akseptert å vise ”svakhet”. Ikke naturlig å snakke om personlige problemer Bite tennene sammen Tar ut lite fritid

Kjennetegn på bedriftskultur ”Min filosofi er å være tilstede” Synlig i miljøet Avklarte roller, forventninger Teamarbeid Sosiale tiltak Kan vise svakhet uten frykt for å miste muligheter

Forslag til tiltak Backup-system” Maksimalt antall arbeidstimer Skolere ledelsen Tiltaksplan

Forslag til tiltak, forts. Lagspillsamling Fjerne faktureringsmål Balansert målstyring Rotasjonsstilling - prosjekt og basis

Forslag til tiltak, forts. Fridager og avspasering Debriefing etter prosjekter Kun én leder å forholde seg til ”De utbrente” holder foredrag for de andre

Hva nå?! Lederen har en svært sentral rolle i å videreutvikle bedriftens kultur Organisasjonene representerer ulike kulturer Samfunnsendringer Dette tilsier at en generell ”håndbok i håndtering av utbrenthet” ikke vil være noen god løsning. En håndbok vil leses på ulike måter, og fortolkningen av den er avhengig av hvilket fokus bedriften har.

Resultater fra andre forskningsprosjekt Fra prosjektet ”det gode arbeidsliv – nærmer vi oss?” SINTEF, Ny Praksis Ingen nasjonale studier som viser utviklingen over tid, viser økning i utbrenthet. 6 % i Sverige Arbeid er identitetsskapende, gir tilhørighet, stolthet og selvrespekt