Nyere sosiologisk teori Bytteteori og rasjonelle valg Bourdieu

Bytteteori Inspirasjonskilder: Antropologi, psykologi, økonomi Bytteteori er derfor i noen grad uttrykk for at andre disipliner har modeller som sosiologien kan studere sosiologiske problemstillinger med utgangspunkt i

Homans’ bytteteori Behavioristisk utgangspunkt Grunnsteinene for sosiologi finnes i psykologi – trenger ingen nye forutsetninger (Kritikk av Durkheim) Homans’ bytteteori er derfor reduksjonistisk – postulatene i sosiologi er hentet fra (kan reduseres til) andre vitenskaper.

Noen sentrale postulater Suksess-postulatet: Jo oftere en aktør belønnes for en handling, jo mer sannsynlig er det at han vil gjenta den Stimuli-postulatet: Hvis en aktørs respons på et stimuli tidligere er blitt belønnet, øker sjansen for at han responderer på samme måte ved eksponering for samme stimuli Verdi-postulatet: Jo mer verdifull belønningen er, jo mer sannsynlig er det at handlingen som belønnes blir utført Metnings-postulatet: Jo oftere en aktør har mottatt en spesiell belønning, jo mindre verdt vil fremtidige belønninger av den typen være

Homans om rasjonalitet Homans understreker at aktører er rasjonelle. Men rasjonalitet hos Homans er først og fremst lærte responser, ikke avanserte kognitive resonnementer Vi har lært oss å handle rasjonelt gjennom selvforsterkende prosesser, ikke gjennom klart bevisste strategier (behaviorisme).

Moderne bytte- og nettverksteori Videreføring av Homans, men med mer vekt på makt og på bytte-nettverk Richard Emerson: Sosiale relasjoner, bytter og nettverk som grunnsteiner i studiet av sosiale strukturer (fra mikro til makro)

Power-Dependence Makt er for Emerson den potensielle kostnaden en aktør kan få en annen til å akseptere. Avhengighet er den potensielle kostnad som en aktør er villig til å godta i en relasjon Makt-avhengighetsteorien: I en bytterelasjon er makten fordelt etter hvor avhengige aktørene er av hverandre: A’s makt over B betinges av B’s avhengighet av A. Balanserte og ubalanserte relasjoner

Styrken i svake bånd Mark Granovetters nettverksteori, brukt i Getting a Job. Svake bånd er broer mellom ulike nettverk – får informasjon til å flyte mellom ulike grupper.

Teorien om rasjonelle valg (RCT) Beslektet med bytteteori og til dels nettverksteori, men har en annen bakgrunn – nyklassisk økonomi Teorien har fått økt innflytelse i en rekke miljøer Ligger nær en positivistisk vitenskapsforståelse

Grunnleggende forutsetninger Formålsrettede aktører Bestemte preferanser – deres opprinnelse undesøkes ikke Handlinger foretas med henblikk på å oppnå mål som samsvarer med aktørens preferansestruktur

To typer rammebetingelser Knapphet på ressurser (materielle ressurser, tid) Alternativkostnader Sosiale institusjoner

Fra mikro til makro For Coleman er ikke RCT først og fremst en handlingsteori, men byggesteiner i en teori om sosiale systemer. Kritikk av forutsetningene må A) byttes ut med noe bedre B) vise at den har konsekvenser for slutninger fra mikro til makro Fokus på uintenderte konsekvenser Vekt på at makrofenomener er et resultat av individuell samhandling – metodologisk individualisme

Bourdieu Mål: Å danne begreper som er relasjonelle, som tetter gapet mellom objektivisme og subjektivisme, mellom struktur og aktør I stedet for å fokusere på objektive strukturer eller subjektive fenomener, skal sosiologien fokusere på dialektiske relasjoner mellom disse I stedet for handlinger undersøker Bourdieu sosiale praksiser, som er resultatet av denne relasjonen Praksiser er hverken objektivt determinert eller et resultat av ”fri vilje”.

Habitus Habitus er mentale og kognitive strukturer som aktører bruker når de orienterer seg i verden (kan også kalles skjemaer eller mentale kart). Internaliserte, kroppsliggjorte sosiale strukturer Habitus er både strukturerende og strukturert Habitus er ikke determinerende

Felt Den sosiale verden er splittet i en rekke delvis autonome felt, hvert med sin egen logikk eller virkemåte Innenfor feltet har aktører en forestilling om hva som gir prestisje og hva som står på spill Feltet er en arena for kamp mellom aktører i ulike posisjoner, som forsøker å holde på sin posisjon eller å forbedre den

Felt og kapital På hvert felt bestemmes aktørers eller gruppers posisjon av mengden og typen kapital. Kapital gir makt – kan brukes til å kontrollere dels sin egen skjebne, dels andres Innenfor feltet brukes kapitalen på ”strategiske” måter for å ivareta eller styrke makten Men strategiene er ikke eksplisitte eller klart bevisste – de er strukturerte og henger sammen med aktørenes habitus

Kapitaltyper Økonomisk kapital: Økonomiske ressurser Kulturell kapital: Prestisjefylt kunnskap, væremåter, ”dannelse” Sosial kapital: Verdifulle sosiale relasjoner (nettverksforbindelser) Symbolsk kapital: Ære, prestisje

Symbolsk vold Kjennetegnes av at den volden utøves mot selv er medskyldig Foregår med kulturelle mekanismer og institusjoner som ”medium” Utdanningssystemet som eksempel: Verdier, språk og symbolsystemer overføres til de underordnede, som overtar dem uten helt å kunne internalisere dem eller integrere dem i sin habitus